Povel Huitfeldt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Avbildning av Huitfeldts slektsvåpen tegnet i 1887 for Danmarks Adels Aarbog av Anders Thiset.

Povel Huitfeldt (født ca. 1520, død 21. september 1592, Tryggevælde på Sjælland[1]) var en dansk-norsk embetsmann.

Huitfeldt var lensherre i Nordfjord 1546–56, og ble i 1572 utnevnt i det nyopprettede embetet som stattholder i Norge.[2] Han var også befalingsmann på Akershus festning og lensherre over Akershus len.

Etter den nordiske syvårskrigen ble Huitfeldt sendt til Norge, der han 1570 fikk Brunla len til 1574. I april 1572 ble han dessuten forlent med Akershus len og Tromsø len. 10. mai 1572 ble det utstedt en instruks til ham om at han skulle være stattholder over hele Norge. Han ble pålagt å delta som dommer på lagtingene i Oslo, Bergen og Trondheim. Han skulle ta seg av klager på lensherrer og fogder og føre nøye kontroll med fogdene, sørge for at kongens inntekter kom inn i rett tid, undersøke om krongods hadde kommet på urette hender og føre tilsyn med forvaltningen av kirken. Huitfeldt har trolig medvirket til avsettelsen av den norske kansler Johan Venstermand samme høst; etter dette var det bare stattholderen som hadde en koordinerende oppgave i den norske rettsvesenet.

Han satt i embetet som stattholder til han søkte avskjed av helsegrunner i 1577.[1]. Han ble begravet i Halmstad kirke.

Han var bror av Christoffer Huitfeldt.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 (Christen Munk) 
Stattholder i Norge
Etterfølger:
 Ludvig Munk