Posebind

Posebind er en bok fra senmiddelalderen med poseformet bokbind som kunne samles i en praktisk bæreknute. Bildet viser en posebok fra Nürnberg 1471 med bind av lær og et ytre omslag av tre med messingbeslag. Den oppbevares i Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg.

Posebind eller posebok, etter tysk Beutelbuch, er en type poseformet bokbind, eller en bok med dette bindet, som ble benyttet i Europa i senmiddelalderen fra 1300- til inn på 1500-tallet for bøker som skulle transporteres. Innbindingen beskyttet boksidene og gjorde det lett å bære teksten med seg.

Posebøker var utstyrt med helbind der den nederste kanten på skinnet ikke ble brettet inn som vanlig, men isteden kraftig forlenget. Dette stykket hang løst ned og kunne samles i en knute slik at boken kunne festes i beltet eller bæres i hånden som en stor pung. Bokpermen ble ellers lukket med spenner.

Det er bare bevart noen titalls posebind i dag, både håndsskrevne og trykte, men de er godt kjent fra hundrevis av bildeframstillinger, ikke minst i kirkekunsten.

Historikk

Innbinding

Posebok utstilt i Museum Kunstpalast i Düsseldorf.

Foto: 2011

Gammel tysk bønnebok utstyrt med posebind.

Engelsk posebind med tekster av den kristne filosofen Boëthius. Oppbevares i dag i Yale University i Connecticut i USA.

Poseboken hadde flere fordeler. Med en bok festet til klesdrakten (i en tid da den ennå ikke hadde lommer), hadde man alltid teksten klar for hånden. Fordi bøker var sjeldne og svært kostbare, var det dessuten viktig at de ikke ble ødelagt under frakt, men lå godt beskyttet mot skitt og uvær.

Posebindet er som oftest innbundet i kalv- eller hjorteskinn, i pergament eller av og til også i fløyel eller annet stoffer. Da store bøker ikke passer godt å ha hengende i beltet, er posebøkene alltid i små bokformater som oktav (omtrent A5), sedes (ca. A6) eller doedes (ca. A7). Bindene kan ha mange farver, og er som oftest utstyrt med ytre permer med nagler, beslag og spenner. Det nedhengende stykket av bindet kunne også trekkes sammen med en snor eller flettes i knuten.

Under reisen kunne det være behendig å ha en hjertestyrkende tekst tett ved, således at man ved behov kunne slå raskt opp i den. Av samme grunn var det praktisk at boken hang på hodet så man bare kunne løfte den opp når man skulle lese. Det er derfor posen alltid utgår fra undersnittet.

Posebind er i dag svært sjeldne, men har trolig vært noe vanligere i sengotikken og tidlig renessanse i Nederlandene og Tyskland. Det er bare bevart omkring 20 posebøker, men det er mange samtidige avbildninger der slike bind bæres av religiøse skikkelser som apostler, helgener og geistlige.

Religiøse og juridiske tekster

De fleste posebind har et oppbyggelig kristent innhold, men det finnes et par eksempler på bøker med juridisk innhold av dansk opprinnelse; den ene oppbevares i dag i København, den andre i Stockholm.

• 
  Jan van Eycks maleri av jomfru Maria som leser i et posebind er hentet fra Gentalteret, alterskapet i kirken Sint-Baafs i Gent. Det ble malt 1426–1429.
• 
  Midtpanelet i «Bebudelsen», et triptyk utført ved Robert Campins maleverksted i Nederland 1427–1432, viser et interiør med både posebok (i fanget på jomfru Maria) og bok i bokpung (på bordet).
• 
  Trerelieff av apostelen Jakob fra altertavlen i benediktinerinneklosteret Preetz i Holsten i Tyskland er fra omking 1435. Det befinner seg i dag i Nationalmuseet i København.
• 
  Det venstre panelet i et triptyk med motiv fra «Dommedag» malt av Hieronymus Bosch mellom 1482 og 1516, viser apostelen Jakob som fattig pilegrim på vandring med posebok i beltet.

Annet

Det ble også laget bokpunger, futteraler av skinn til å bære bøker i.

Det lages ikke lenger posebøker, men salmebøker og bibler kan ha klaffebind der overtrekksmaterialet går utenfor permpappen som beskyttende «vinger» for bokblokken inni.

Eksterne lenker

• (en) Girdle books – kategori av bilder, video eller lyd på Commons