Portal:Friluftsliv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Telt.jpg
Skiturer har lenge vært en populær friluftslivsaktivitet på vinterstid i Norge. Her fra forberedelser til en skitur i Akershus, Bærum, før 1913.

Med friluftsliv menes fysisk aktivitet i naturen. Mer spesifikt er det anvendelse av egen fritid i friluft. Med friluft forstås at denne aktiviteten foregår utendørs.

Friluftsliv skiller fra sport ved mangelen på kunstige regler for hvordan den skal utføres. Unntatt her er da regler for sikker ferdsel, utøvelse og oppførsel.  Les mer…
Nevlingen.JPG
Vassfaret (av vassdrag) er et område mellom Hedalen i Valdres, Hallingdal og Ringerike som er definert forskjellig av brukere fra de omkringliggende områdene. I dag blir navnet stort sett brukt om dalen mellom Hallingdal og Valdres, fra Tjernsvollen/Endresætra eller Strøsdammen (Strøen) og til og med Aurdalen (Aurdalsfjorden) eller Mana. Dagens landskapsvernområde i Vassfaret er omtrent sammenfallende med dette.  Les mer…
Hetsjakt er en jaktform der såkalte hetsende hunder renner etter byttet/viltet for å nedlegge det selv, men slik jakt er ikke lenger tillatt i Norge og mange andre industrialiserte land. De mest typiske jakthundene for hetsjakt er såkalte mynder og krysninger der mynder inngår, fordi disse er svært hurtige og ofte har et bedre utviklet syn enn andre hunderaser, men også hurtige spisshunder, støvere og terriere blir benyttet i noen grad.  Les mer…
Laksefiske.jpg
Sportsfiske er fiske som drives som fritids- og/eller hobbyaktivitet. Fisket foregår som regel med stang og snelle, harpe, pilk, oterfjøl, osv, med dertil egnet lokkemiddel, alt etter hva slags fisk man ønsker å fange. Fisket foregår både i salt- og ferskvann, fra båt og fra land, og de vanligste agnene er flue, sluk og spinner, samt organisk agn, som f.eks. mark og maggot. Det er forbud mot å fiske med levende agn i Norge, som f.eks. frosk og mindre fisk. Våre viktigste sportsfisker i ferskvann er abbor, ørret, gjedde, røye, harr, sjøørret og laks. I sjøen fiskes det helst etter torsk, sei, makrell og sjøørret.  Les mer…
Sami Tent in Jukkasjarvi.jpg
Lavvo (av nordsamisk lávvu) er et tradisjonelt samisk telt som samene har brukt i over 2 000 år. Lavvoen er lett å flytte på, og er godt egnet til samenes tradisjonelle nomadeliv. Lavvoen er veldig lik indianerenes tipi, men er litt lavere og tåler derfor vinden bedre.[trenger referanse] Den består av flere påler (raier) som er festet i toppen og spredt utover i en sirkel. Duken besto tidligere av sammensydde reinskinn, og reindriftssamene byttet ofte til seg spesielle ulltepper, rádno, som sjøsamene vevde på oppstadtvever. Teppene var laget av hjemspunnet ull, og var både vann- og vindtette. I dag[når?] brukes duk av forskjellige stoffer. I midten fyrer man med et bål for å holde varmen. Røyken går ut i toppen av lavvoen. Lavvoen blir kjegleformet når den er oppslått. Lávvu forveksles ofte med bealljegoahti. Bealljegoahti er teltet som sees på bildet «Norsk samefamilie fra 1890-tallet» (det kan for øvrig ikke utelukkes at denne familien kommer fra svensk side).[trenger referanse] Bealljegoahti har et annet reisverk, og man kan lett skille lávvu fra bealljegoahti ved å se om stengene møtes og henger sammen i toppen av konstruksjonen. Hvis de ikke gjør det, må de ha et annet reisverk å stå mot, og det er en buekonstruksjon lagd av bjørketrær som naturlig har vokst i bue. Mens lávvu tradisjonelt har vært brukt som gjetertelt, har bealljegoahti vært brukt som sommerboplass for hele familier.[trenger referanse]   Les mer…