Portal:Bodø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bodø komm.svg
NO 1804 Bodø.svg
Bodø portal.jpg
Bodø (nordsamisk: Budejju, lulesamisk: Bådåddjo, pitesamisk: Buvdda) er en by og bykommune i det tradisjonelle landskapet Salten, og er Nordlands største by og fylkeshovedstad, og den nest største byen nord for Trondheim etter Tromsø. Bodø er den 15. største kommunen, 15. største tettsted og den 14. største byen i Norge etter folketall. Bodøregionen er også den minste byregionen av 15 byregioner i Norge, med 51 870 innbyggere, hvorav 48 767 bor i Bodø. Bodø er også den tiende raskest voksende byen i Norge.

Navnet Bodø er først kjent fra 1500-tallet, som navnet på det len som lå under lensherresetet Bodøgård (som ligger 2-3 km sørøst for Bodø sentrum). Det gammelnorske navnet på denne gården var Bodin, som trolig er sammensatt av det gammelnorske boði «båe, undervannsskjær» (etter båene i viken utenfor Bodøsjøen, som er gårdens nauststed) og vin «havnegang, grasslette». I så fall betyr Bodin «grassletta ved båe-vika». Dette navnet, som ble uttalt «Bådin», med trykk på å-en og tonefall som i «Karin», utviklet seg i folkemålet til Bòddøya («Båddøya»), og Bodø er en fordanskning av den formen.

Les mer…

Utvalgt sted

Misvær er en bygd og et tettsted i Bodø kommune i Nordland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar 2017, og ligger ved Misværfjorden i indre Salten. Den er kjent for båtbyggeri, derav «Misvær-båt», en krumstavnet nordlandsbåt.

Bygda har også en del geitehold og ost, og er kjent for Misværosten, en brunost som ble laget ved Misvær Ysteri (19251975), siden videreført av TINE. Misvær ligger nå i Bodø kommune, men var fram til 1. januar 2005 kommunesenter i Skjerstad kommune. Her finner en også Misvær kirke omgitt av flere gravhauger. Stedet har også flere fredede tømmerbygninger fra 1700-tallet.

Plassen har i dag en bensinstasjon, et bakeri og et Coop-marked. Bygda fikk nytt skolebygg for barne- og ungdomsskoleelever i 2006. Anlegget inneholder også bibliotek, gymsal og svømmebasseng.

Et stabbur i Misvær, bygd i 1510, er den eldste kjente trebygning nord for Trondhjem. Årringeanalyse (dendrokronologi), der årringenes vekst i bygningens tømmerstokker sammenlignes med vekstkurver fra skog, forteller når tømmeret er hogd. Flere stokker i stabburet ble hogd i 1496, men mesteparten er datert til 1510.

Laftemetoden (Misværlaft) er en nordlig og særegen variant av raulandslaft, etter de eldste bevarte trebygninger i Norge. Stabburets svært tette laft (sammenføyninger), og andre spor i bygningen, tyder på at det opprinnelig var et bolighus eller eldhus. Stabburet er ett av to trebygninger i Misvær som er eldre enn fra 1537. Les mer…

Utvalgt bodøværing

Harald Johan «Dutte» Berg (født 9. november 1941 i Bodø) er en tidligere norsk fotballspiller. Berg var midtbanespiller, og spilte for Bodø/Glimt, Lyn og Den Haag.

Berg fikk kallenavnet «Dutte» siden han var liten og spe som barn. Han er bror av Knut Berg, og far til Ørjan Berg, Runar Berg og Arild Berg – alle fire med erfaring fra toppserien. I tillegg er han far til musikeren Terje Berg.

Bergs ulike kvaliteter hurtighet, teknikk, pasninger og spilleforståelse medførte at han hadde en rekke ulike plasseringer og roller gjennom karrieren. Som 16-åring startet Dutte livet i seniorfotballen som spiss på A-laget til Bodø/Glimt. På landslaget og Lyn ble han brukt som ving eller sentralt på midtbanen, men også der som spiss. Karrieren ble avsluttet hjemme i Bodø for Glimt, da som offensiv sentral midtbanespiller i Bodø/Glimts 70-tallsvariant av 4-3-3.

Harald Berg hadde en avgjørende rolle i å gjøre Bodø/Glimt til en toppklubb på 50-, 60- og 70-tallet, og Lyn på slutten av 60-tallet. Berg bidro sterkt til Lyns seriemesterskap i 1968, samt Lyns cupgull i 1967 og 1968, og Bodø/Glimts cupmesterskap i 1975.

I 1969 var Berg med på å føre Lyn til kvartfinalen i Europa-cupen, men her ble det tap mot Barcelona 2-3 og 2-2. Det hører med til historien at begge kampene ble spilt i Spania på grunn av den kalde vinteren i Norge.

På begynnelsen av 70-tallet spilte Dutte for ADO Den Haag i Nederland. En av høydepunktene i Nederland var en tapt cupfinale mot Ajax, hvor Ajax mønstret en lagoppstilling med blant annet legenden Johan Cruyff.

Harald Berg gjorde comeback for moderklubben Bodø/Glimt i 1974. I hjembyen Bodø hadde Berg en offensiv midtbanerolle. Bergs rolle som playmaker og spillefordeler fikk en avgjørende betydning i å gjøre Bodø/Glimt til en norsk toppklubb på 70-tallet. Særlig framspillene til Glimts storscorer Arne Hanssen ble legendariske. Ikke uventet fikk han Nordland fylkes kulturpris i 1978.

Berg spilte sin siste toppseriekamp i 1980 da Bodø/Glimt rykket ned. Imidlertid la ikke Berg skoene på hylla før etter 1981-sesongen, i en alder av 40 år. Et tegn på Duttes storhet er at han så sent som i 1979 ble kåret til sesongens beste spiller i Norge av VGs lesere. Også Dagbladets lesere valgte Dutte til tidenes beste norske fotballspiller samme år. Les mer…

Utvalgt bilde
Landegode midnattsol.jpg

Midnattsol over Landegode fra juli 2009.

Gode artikler og lister

Utmerkede artikler Utmerkede artikler:
Ingen artikler i kategorien Bodø har blitt klassifiser som en utmerket artikkel enda.



Anbefalte artikler Anbefalte artikler:


Vet du om en god artikkel med Bodø-relatert innhold?
Det kan være alt fra et sted i Bodø kommune, en person, en bedrift, eller et hvilket som helst tema fra Bodø som er velskrevet og har mye nyttig informasjon?. Nominer den som Utmerket artikkel, Anbefalt artikkel, eller begge delene. Kriteriene for de forskjellige utmerkelsene finnes i lenkene i deloverskriftene over.

Underprosjekter

Underprosjektene til Bodøportalen er et prosjekt hvor vi sammen kan gjøre artiklene relatert til Bodø enda bedre. Målet vårt er å få utmerkede og anbefalte artikler, for per idag har vi kun én (se deloverskriften over).

På disse sidene vil du også finne arkivene, og også lenkene sånn at du kan redigere innholdet. Sammen jobber vi for en mest mulig oversiktlig portal, og som helst er uten redigeringslenker. Underprosjektshovedsiden finner du her.


Relaterte portaler

Norge · Oslo · Tromsø · Bergen · Ålesund
Arendal · Stavanger · Trondheim · Kautokeino

Visste du at…
  • …at Bodø før het Hundholmen?
  • …at det passerer 1 488 millioner kubikkmeter med vann gjennom Saltstraumen i døgnet?
  • …at Bodø har den eneste havørnklubben i hele verden?
Kultur og attraksjoner
Bodø kommunes byvåpen

Bodø er den første byen du kommer til etter polarsirkelen, og det er tydelig i byens kultur. Bodøs byvåpen er en gul sol på rød bakgrunn som symboliserer midnattsola. Det er tegnet av Hallvard Trætteberg, og ble vedtatt ved regjeringens resolusjon den 24. juli 1959. Symbolikken er at Bodø er den første byen nord for polarsirkelen og følgelig den sørligste byen i Norge med midnattsol.

Bodøs turistattraksjoner befinner seg hovedsakelig utenfor byen og i naturen. Saltstraumen er verdens sterkeste tidevannstrøm, og ligger 30 kilometer, langs vei, sørøst for Bodø sentrum. Fjellene og øyene i Bodøregionen er blant Norges mest uberørte fjellandskap, og bare du går opp på byfjellet Keiservarden vil du få en panoramautsikt over Lofoten, Landegode og Børvasstindan. En populær måte å tilbringe tiden på i Bodø, er å gå opp hit, og aller helst om natten, og få oppleve midnattssol eller nordlys. Les mer…

Politikk
Ole Henrik Hjartøy (H) er ordfører i Bodø kommune.

Bodø kommune styres i dag av Høyre med Ole Henrik Hjartøy som ordfører. Etter valget i 2011 har partiet en samarbeidsavtale med Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Ellers er Arbeiderpartiet, Rødt og Sosialistisk Venstreparti representert i bystyret.

Bodø bystyre bruker formannskapsmodellen hvor ¼ av bystyret sitter i et formannskap hvor partiene er representert forholdsmessig med flere underkomiteer hvor bystyrerepresentatene er medlemmer. De senere år har det også kommet enkelte som ønsker å innføre parlamentarisme med byråd i Bodø kommune. I mars 2006 ble det nedsatt et demokratiutvalg som innstilte på at «Bystyret er positiv til at parlamentarisme kan innføres som styringsform i Bodø kommune.» og at de ønsket å utrede dette, men dette fikk ikke flertall når det kom opp til behandling. Les mer…

Utdanning

Bodø er en av byene i Nord-Norge med lengst tradisjon innen høyere utdanning. Fra 1895 hadde byen et privatgymnas, som fra 1900 var offentlig. I 1920 ble det opprettet sykepleierutdanning i Bodø, og i 1951 fikk byen høyere utdanning for allmenlærere. Utdanningstilbudet i Bodø blir stadig bedre og Høgskolen i Bodø skolen stadig utvidet, og 1. januar 2011 fikk Høgskolen i Bodø Universitetsstatus, og ble Universitetet i Nordland (UiN). I august 1997 åpnet Politihøgskolen avdeling Bodø, som er én av landets to politihøgskoler,

St. Eystein katolske skole er den eneste privatskolen i Bodø og den fjerde katolske skolen i Norge. Resten av grunn- og videregående utdanning foregår i offentlig regi. Hele 25 % av elevene ved videregående skoler i Nordland går ved enten Bodø eller Bodin videregående skole, som er de to videregående skolene i byen. I Bodø finnes det tilsammen 25 grunnskoler, hvorav en, St. Eystein skole, er en privatskole. 15 av disse grunnskolene ligger i Bodø by, tre av dem i forsteder rundt Bodø, to av dem på øyer utenfor Bodø og de gjenværende fem ligger rundt i kommunen, to nord for Bodø, tre sør for Bodø. 14 er både barne- og ungdomsskoler, fire er ungdomsskoler og sju er kun barneskoler. Les mer…

Kategorier og lenker

Wikipedia svg logo.svg Artikkelen Bodø (en) Category:Bodø – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Wikinews-logo.svg Wikinytt: Portal:Bodø – relatert nyhetssak


Kategoritre

Flere portaler