Port Lockroy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Port Lockroy har blitt restaurert og omgjort til et museum.

Port Lockroy er en naturlig havn på Wiencke Island i Antarktis. Den ble oppdaget i 1903 av en fransk ekspedisjon under ledelse av Jean-Baptiste Charcot. Port Lockroy ble benyttet som havn for flytende hvalkokerier, og under andre verdenskrig etablerte Storbritannia en base her, Base A på den lille Goudier Island, i forbindelse med Operasjon Tabarin. Etter krigen fortsatte basen som en forskningsstasjon fram til 1962.

I 1996 ble Port Lockroy ryddet og restaurert og er nå et museum og postkontor, operert av United Kingdom Antarctic Heritage Trust. Den tidligere basen ble i 1995 oppført på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis og er beskyttet av bestemmelsene som er gitt i Antarktistraktaten. Port Lockroy anløpes av en rekke cruiseskip.

Port Lockroy er navngitt etter Edouard Lockroy, en fransk politiker som hjalp Charcot med å skaffe statlig støtte til den franske ekspedisjonen.[1]

Port Lockroy i 2000

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 64°49′S 63°30′V