Pore

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Porøs»)

En pore (gresk πóρος, «gang», «passasje») er en liten kanal, et hulrom eller en passasje i et materiale, ofte fylt av væske eller gass. Et materiale med mange porer sies å være porøst.

Porer kan være én av flere typer struktur som finnes i nanomaterialer.

Maurice A. Biot-medaljen blir utdelt årlig til en person som har ytt vesentlige bidrag til forskning innenfor mekanikk knyttet til porøse materialer. Medaljen er blitt delt ut siden 2002 av American Society of Civil Engineers til minne om Maurice A. Biot, som selv var en pionerene i studiet av porøse medier.

Eksempel på porer og porøse materialer[rediger | rediger kilde]

I biologi[rediger | rediger kilde]

  • Cellemembranen har porer slik at ulike stoffer kan passere via diffusjon.
  • Eggeskall har porer for gassutveksling med omgivelsene.
  • Huden til et menneske har porer som skiller ut svette.
  • Poresopper er en gruppe av sopper med porer på undersiden av hatten.
  • Spirakler er porer i insekters hudskjelett, brukt til pusteformål.
  • Sprøytehull hos haier, skater og primitive beinfisk, en redusert gjelleåpning.
  • Stoma er navnet på porer i bladene på et tre. Gassutveksling mellom bladet og omgivelsene skjer gjennom disse.
  • Svamper er primitive dyr med et poresystem for å filtrere næring fra vannet.
  • Trevirke inneholder porer brukt til væsketransport.

I dagliglivet[rediger | rediger kilde]

I geologi[rediger | rediger kilde]

Kunststoff[rediger | rediger kilde]

Egenskaper til porøse materialer[rediger | rediger kilde]

Studiet av egenskaper til porøse materialer inngår i mange fag, som akustikk, bergartsfysikk, geofysikk, geoteknikk, hydrogeologi, materialteknologi og petroleumsgeologi.

Porøsiteten er et mål for forholdet mellom volumet til porene i et materiale og totalvolumet til materialet. Den defineres vanligvis som et desimaltall mellom 0 og 1 eller som en prosentandel.

Filtermaterialer basert på polyuretan til rensing av væsker eller gasser kan måle porøsitet eller poretetthet i PPI – «pores per linear inch» eller porer per lineær tomme. Et filter på 5 PPI har relativt store porer, mens 100 PPI representerer et svært fint filter. Slik filtermateriale brukes for eksempel i akvariefilter og i mange typer luftfilter.

Porestruktur henviser til fordelingen i porestørrelse og også til forma på porene. De trangeste passasjene i porene blir kalt porehalser.

For et materiale med sammenhengende porer kan evnen til å transportere væske gjennom porene angis med permeabiliteten. Transportegenskapene avhenger ofte av porehalsene. En bergart med høy porøsitet og permeabilitet kalles reservoarbergart. På makroskopisk nivå beskrives væsketransport i et porøst medium av Darcys lov.

I bergartsfysikk er poretrykket trykket til væska i porene. Også betegnelsen porevannstrykk blir benyttet, når væska er vann. Trykket kan måles med et piezometer. Uventet høyt poretykk kan være en sikkerhetsrisiko under boreoperasjoner knyttet til petroleumsutvinning. Studier av poretrykk er også viktig for vannsikring i tunneler.

Lydhastigheten vil vanvligvis være mindre i et materiale med mange porer enn i et tilsvarende materiale uten porer. Målinger av lydhastigheten kan dermed brukes til estimere porøsiteten, og dette gjørest i brønner under oljeleting.

Porøse materialer er brukt i stor omfang til lydisolasjon og lyddemping. Poreantall og porestørrelse er viktig for den motstand lyden møter når den trenger inn i materialet.

Materialer med et lukket poresystem har svært gode isolasjonsegenskaper for varmestrøm og brukes til å isolere både mot kulde og varme.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]