Popularene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Popularene (latin populares, «de folkelige») var en løst sammenknyttet politiske allianse i den sene romerske republikken. De fikk sitt navn fordi de pleide å bruke folkeforsamlingene for å oppveie optimatenes og andres politiske makt.

Blant deres fremste planer var omfordeling av land til bøner for veteraner, flytting av romerske borgere til provinsene, utvidelse av romersk borgerskap til grupper utenfor Italia, justering av kornutdelingene og justering av pengeverdien.

De hadde sitt høydepunkt under Julius Cæsars diktatur, da Cæsar gjennom sin karriere var en av de sterkeste popularlederne. Etter dannelsen av det andre triumvirat (43 f.Kr.33 f.Kr.) mistet de sin innflytelse.

I tillegg til Cæsar inkluderte popularene blant annet Graccherne, Gaius Marius, Publius Clodius Pulcher og under det første triumviratet også Marcus Licinius Crassus og Gnaeus Pompeius Magnus.