Ponthieu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
De flate jordbruksområdene i Ponthieu. Det samme ormådet var åstedet for slaget ved Crécy i 1346.

Ponthieu i Picardie er en tidligere historisk provins i nordlige Frankrike, og for en tid var området en del av hertugdømmet Normandie. Dets viktigste by Abbeville. Som grevskap var det ulike eiere i middelalderen, og var i blant annet en tid eid av kongen av Castilla, kom senere inn under den engelske monarken. I begynnelsen av hundreårskrigen konfiskerte kong Filip VI av Frankrike grevskapet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ponthieu var en del av hertugdømmet Normandie fra 911 og spilte en liten, men viktig rolle i den politikken som førte fram til den normanniske invasjon av England i 1066.

Harald Godwinson av England forliste ved Ponthieu i Normandie i 1064 og ble tatt til fange av Guy I av Ponthieu (eller av Wido i henhold til Bayeuxteppet), den gang greve av Ponthieu. Deretter skal Vilhelm Bastarden, hertug av Normandie, ha fått vite om fangen og sendt beskjed til grev Guy om at fangen skulle overleveres til ham. Vilhelm tvang deretter Harald til å gi ed på å støtte hans krav til den engelske trone, og avslørte først etterpå at den boksen som Harald ble tvunget til å sverge sin ed på inneholdt hellige relikvier, noe som gjorde løftet særlig bindende.

I 1067, året etter slaget ved Hastings, hvor Harald Godwinson ble drept og tapte England, komponerte Guy, biskop av Amiens og kapellan av Vilhelm Erobrerens hustru Matilda av Flandern, et latinsk dikt til minne om slaget.

I 1150 bygde greven av Ponthieu en festning for seg selv ved Crotoy, et strategisk sted ved munningen av elven Somme.

Hundreårskrigen[rediger | rediger kilde]

I løpet av hundreårskrigen skiftet Ponthieu eierskap et antall ganger, skjønt engelskmennene hevdet kontroll over området i tiden 12791369, og deretter senere fram til 1435. I løpet av denne tiden ble Abbeville benyttet som hovedstad.

slaget ved Crécy, de seirende engelskmenn til høyre.

I slutten av august 1346, i løpet av hans hærtokt på fransk jord, nådde Edvard III av England fram til regionen Ponthieu. Mens han var her restaurerte han festningen ved Crotoy som var blitt lagt i ruiner. Han tvang fram en passasje ved Somme ved vadestedet Blanchetaque. Filip VI av Frankrikes hær nådde fram til ham i nærheten av Crécy-en-Ponthieu, og de hærene møttes i det berømte slaget ved Crécy. Kombinasjonen av nye våpen og ny taktikk har fått mange historikere til å betrakte dette slaget som begynnelsen på slutten av middelalderens klassiske krigføring med pansrete ryttere i form av riddere. Den franske kongen ble skadet og beordret franskmennene om å trekke seg tilbake. Utfallet ble et katastrofalt og ydmykende nederlag for Frankrike.

Traktaten i Bretigny mellom kong Johan II av Frankrike og Edvard III av England i 1360 ga kontrollen over Ponthieu (sammen med Gascogne og Calais) over til England. I bytte ga Edvard III slipp på sine krav på den franske krone. Edvard tok landområdene, men nektet deretter å gi slipp på sine krav.

I april 1369 erobret Karl V av Frankrike Ponthieu igjen, og en måned senere erklærte han krig mot England (noe han også hadde gjort tidligere i 1368). Som et resultat tok Edvard III offentlig tittelen «konge av Frankrike» i juni.

I 1372 invaderte en engelsk hær Ponthieu under ledelse av Robert Knolles, brente ned byen Le Crotoy før den krysset Somme ved vadestedet Blanchetaque.

Under hundreårskrigen bestakk Karl VII av Frankrike i 1435 Filip III den gode, hertugen av Burgund, til å bryte sin allianse med England i utbytte for å få Ponthieu. Dette markerte et vendepunkt som førte til slutten for Englands del i konflikten førti år senere.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]