Polyommatus dorylas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Polyommatus dorylas
Nomenklatur
Polyommatus dorylas
(Denis & Schiffermuller, 1775)
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieGlansvinger
SlektPolyommatus
Økologi
Habitat: tørre gressmarker, veikanter
Utbredelse: Asia, Europa
ikke i Norge

Polyommatus dorylas er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Hannen har glinsende varm blå farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller kant (frynser) ytterst, og et mørkere smalt svart innenfor. Vingeundersiden er grå-brun med store mørke flekker i hvite ringer. Vingenes underside har noen gulorange flekker langs kanten. Ved vingeroten utbrer et lite blå-grønt farge felt seg.

Hunnen har mørk brun farge på vingeoversiden. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller kant (frynser), og innenfor en mørk linje. Langs kanten av bakvingene er det flere orange halmåneflekker. Undersiden er lysere og grå-brun, med mørke flekker i hvite ringer, samt noen gulorange flekker langs kanten.

Vingespennet er mellom 28 og 35 millimeter.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår.

Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Fasettøynene er mørke. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet.

Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet.

Indre organer[rediger | rediger kilde]

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av er som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver[rediger | rediger kilde]

Egget er hvitt, rundt og flatt, med et fint punktert mønster. Det plasseres nær bakken og klekker etter en til to uker.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende

Levevis[rediger | rediger kilde]

Polyommatus dorylas finnes på tørre enger. Arten foretrekker tørre gresskledde lokaliteter med noen busker. Den finnes gjerne i veiskråninger og lignende.

Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra juli til august. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under paring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å pares. Om et par forstyrres under paring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har paret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

Larvene[rediger | rediger kilde]

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring.

Larven lever som plantespiser på rundskolm. Den første tiden, om sensommeren og høsten, minerer den i bladet på planten. Larven overvintrer i sitt andre stadium, og fortsetter å vokse til våren. Etter overvintringen livnærer larven seg for det meste på plantens blomster.

Polyommatus dorylas lever i samspill (symbiose) med maur, hvor larven kan utskille et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere.[1]

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader . Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Polyommatus dorylas tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Polyommatus dorylas finnes i mellom- og Syd-Europa. Den finnes ikke naturlig i Norden, utenom i det sydlige Sverige, på Öland og Gotland. Ikke i Norge.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger Fauna Europaea[2] )

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.amonline.net.au Australian Museum factsheets Arkivert 18. november 2007 hos Wayback Machine. (Desember 2006)
  2. ^ Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, Lycaeninae

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]