Polynja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kystnære polynjaer i Antarktis skyldes katabatisk vind
Narhval i en polynja ved Baffinbukta

En polynja (låneord fra russisk полынья polynja) er et stort isfritt hull i sjøisdekket eller drivisen i polare strøk.[1] Noen polynjaer fryser til relativt raskt, mens andre kan vare i flere måneder.[2] Tidligere har enkelte polynjaer, som polynjaen i Weddellhavet (1974–1976) vart over flere vintere. [3] Denne dukket for øvrig opp igjen i 2016 og 2017.[4][5]

Ordet polynja er et lånord fra russisk «полынья» (polynja), og betyr «naturlig ishull». Ordet ble tatt i bruk av polfarere på 1800-tallet for å beskrive deler av sjøen som kunne navigeres.[6][7] Det brukes i dag hovedsakelig som et geografisk uttrykk for å beskrive et område med vann omgitt av sjøis.

Dannelse[rediger | rediger kilde]

Polynjaer kan dannes gjennom to hovedprosesser: gjennom konveksjon av varmt vann til overflaten, eller ved at katabatiske vinder eller havstrømmer tvinger drivisen bort fra land.

Ved smelting[rediger | rediger kilde]

Polynjaer kan oppstå termodynamisk, ved at oppstrømning fører til at overflatevannet holdes på eller over frysepunktet. Dette reduserer produksjonen av is eller kan stoppe den helt. Polynjaer dannet ved smelting på grunn av vertikaltransport av varmere vann kan holde seg opptil flere måneder.[2]

Ved vind eller havstrømmer[rediger | rediger kilde]

Katabatiske vinder eller havstrømmer kan blåse eller drive isen vekk fra en kystlinje eller landfast is. Områder der slike polynjaer dannes har ofte høy produksjon av is og disse polynjaene fryser gjerne til relativt raskt.[2]

Økologi[rediger | rediger kilde]

Polynjaen i den nordlige Baffinbukta
Konsentrasjon av planteplankton 14. juni 2016 i den nordlige Baffinbukta[8]

I området mellom Grønland og Canada dannes det en polynja i den nordlige Baffinbukta på samme sted og samme tidspunkt årlig. Siden livet kan tilpasse seg denne regelmessigheten, gjør denne typen polynjaer det mulig å overvintre for flere marine pattedyr som hvalross, narhval og hvithval.[9] Om våren kan plankton blomstre svært tidlig, noe som igjen gir næring til istorsk som spiller en viktig rolle i økosystemet. Det samme habitatet er et viktig næringsområde for millioner av sjøfugler, blant annet anslagsvis to tredjedeler av verdens bestand av alkekonger og polarlomvier.[10][11]

Polynjaer i McMurdo-sundet i Antarktis gir pingviner isfrie områder der de kan få næring, så de er viktige for levedyktigheten til pingvinkolonien i Cape Royds.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ W.J. Stringer and J.E. Groves. 1991. Extent of Polynyas in the Bering and Chukchi Seas
  2. ^ a b c Inge Bryhni (14. februar 2009). «polynja». Store norske leksikon. Besøkt 9. desember 2016. 
  3. ^ Weddell Polynya, NASA, 1999
  4. ^ NRK. «Her settes ny bunnrekord også for isen i Antarktis». NRK (norsk). Besøkt 11. oktober 2017. 
  5. ^ NRK. «Uvanlig hull i isen har kommet tilbake i Sørishavet». NRK (norsk). Besøkt 11. oktober 2017. 
  6. ^ Sherard Osborn, Peter Wells and A. Petermann. 1866. Proceedings of the Royal Geographical Society of London, Vol 12 no 2 1867–1868 pp 92–113 On the Exploration of the North Polar Region
  7. ^ polynya, Merriam Webster Dictionary
  8. ^ Worldview at NASA
  9. ^ Lewis, E. L.; m.fl. (1996). «Springtime sensible heat, nutrients and phytoplankton in the Northwater Polynya, Canadian Arctic». Cont. Shelf Res. 16: 1775–1792. doi:10.1016/0278-4343(96)00015-5. 
  10. ^ Gaston, A.J. 2002. Results of monitoring Thick-billed Murre populations in the eastern Canadian Arctic 1976-2000. Pp. 13-33. Canadian Wildlife Service, Occ. Paper 106.
  11. ^ Bâcle, J. 2000. The physical oceanography of waters under the North Water Polynya. McGill University.
  12. ^ «Penguins in high latitudes». NZETC. Besøkt 9. desember 2016.