Politikkåret 2025

	Politikkåret 2025
	2023 \| 2024 \| 2025
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Radio \| Religion \| Tegneserier \| Teater \| TV \| Videospill
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \| Økonomi
	Teknologi og vitenskap; Polarhistorie \| Meteorologi \| Teknologi \| Vitenskap
	Land; Danmark \| Finland \| Island \| Japan \| Norge \| Sverige \| Sør-Korea \| Storbritannia \| USA
	Ledere; Statsledere

Politikkåret 2025 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 2025.

Hendelser

7. januar: Indonesia ble formelt medlem av BRICS.^[1]
9. januar: Joseph Aoun ble innsatt som president i Libanon.
16. januar: Rosen Zjeljazkov ble formelt innsatt som statsminister i Bulgaria.
20. januar: Donald Trump ble formelt innsatt som USAs 47. president, og James David Vance som visepresident (Donald Trumps andre regjering).
4. februar: Senterpartiet går ut av regjeringssamarbeidet etter uenighet om hvorvidt Norge skal innføre de såkalte «strømdirektivene» fra EU.^[2] Norges regjering får åtte nye Ap-statsråder.^[3]
3. mars: Christian Stocker (ÔVP) blir innsatt som Østerrikes forbundskansler, etter Karl Nehammer (ÖVP).^[4]
14. mars: Mark Carney blir Canadas statsminister, etter Justin Trudeau; dette etter at Trudeau 6. januar offentliggjorde at han ville trekke seg som statsminister og partileder.^[5]
15. mars: Anslagsvis 300 000 demonstrerer i Beograd i Serbia mot president Aleksandar Vučić, regjeringen og korrupsjon.^[6]^[7]
19. mars: Ekrem İmamoğlu - Istanbuls ordfører og president Erdoğans viktigste politiske motstander - blir arrestert beskyldt for korrupsjon, noe som utløser demonstrasjoner i Istanbul.^[8]
10. april: USA og Panama underskriver en avtale som tillater USA å sette ut militære tropper langs Panamakanalen for trening, øvelser og «andre aktiviteter».^[9]
24. april: Statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Jens Stoltenberg og ambassadør Anniken Huitfeldt møter USAs president Donald Trump i Det hvite hus.
13. juni: Israel angriper atomanlegg og militære mål i Iran, i det som ifølge forsvarsminister Israel Katz er «forebyggende luftangrep».^[10]
21. juni: Iran–Israel-krigen: USA bomber atomanlegg i Iran, og blir dermed en deltakende part i konflikten.
1. juli: Det innføres generell bevæpning i daglig tjeneste av politiet i Norge.^[11]
6. august: To ghanesiske sittende ministre, en tidliger minister, et tidligere parlamentsmedlem og besetningsmedlemmer omkommer i en militærhelikopterstyrt.^[12]^[13]
15. august: Toppmøte mellom USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin i Anchorage i Alaska, med mål om å oppnå en fredsavtale mellom Ukraina og Russland.^[14]
20. august: I et felles kommunestyremøte for Vestvågøy og Moskenes kommuner på Leknes ble det vedtatt en kommunesammenslåing, med det nye navnet Lofoten kommune, med virkning fra 1. januar 2028.^[15]^[16]

Valg og folkeavstemninger

26. januar: Presidentvalg i Belarus; Aleksandr Lukasjenko vinner med 86,8% av stemmene, og fortsetter som president.^[17]
23. februar: Nyvalg til Forbundsdagen i Tyskland.
11. mars: Parlamentsvalg på Grønland.
28. april: Føderalvalg i Canada.^[18]
7.–8. mai: Pavevalg i Vatikanstaten: Robert Francis Prevost velges til den katolske kirkens pave og Vatikanstatens statsoverhode, og tar navnet Leo XIV.^[19]^[20]
11. mai: Parlamentsvalg i Albania.
18. mai og 1. juni: Presidentvalg i Polen: Karol Nawrocki vinner andre valgomgang, med 50,89% av stemmene, og tiltrer som ny president 6. august, etter Andrzej Duda.^[21]
8. september: Stortings- og sametingsvalg i Norge.
Høst: Folkeavstemning i Flakstad angående mulig sammenslåing med Moskenes og Vestvågøy kommuner.^[22]
27. oktober: Presidentvalg i Irland.

Dødsfall

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke ieller verv	Alder	Fødselsår	Ref.
Januar	5.	Kostas Simitis	gresk	statsminister i Hellas (1996–2004)	88	1936	^[23]
	7.	Jean-Marie Le Pen	fransk	grunnlegger av partiet Front national	96	1928	^[24]
		Walter Martos	peruansk	statsminister i Peru (2019–2020) og general	67	1957	^[25]
		Sigurd Busklein	norsk	ordfører i Melhus	93	1931	^[26]
	8.	Knud Heinesen	dansk	finans- og budsjettminister	92	1932	^[27]
	8.	Kjell-Olof Feldt	svensk	finansminister (1982–1990)	93	1931	^[28]
	10.	Einar Olav Skogholt	norsk	stortingsrepresentant og ordfører i Nord-Odal	77	1947
	13.	Per Klausen	norsk	byråd i Oslo	78	1946
	13.	Kjell Svindland	norsk	ordfører i Flekkefjord og fylkesordfører i Vest-Agder	91	1933	^[29]
	14.	Kjell Gjerseth	norsk	politiker, aktivist og journalist	78	1946	^[30]
	14.	Hans Reichelt	tysk	minister i Øst-Tyskland	99	1925	^[31]
	15.	Rosny Smarth	haitisk	statsminister i Haiti (1996–1997)	84	1940	^[32]
	17.	Didier Guillaume	fransk	statsminister i Monaco (2024–sin død)	65	1959	^[33]
	18.	Ester Larsen	dansk	helseminister (1989–1993) og folketingsrepresentant	88	1936
	18.	Russell Marshall	newzealandsk	minister og diplomat	88	1936	^[34]
	21.	Tore Austad	norsk	kirke- og undervisningsminister (1981–1983)	89	1935
	21.	Mauricio Funes	salvadoransk	president i El Salvador (2009–2014)	65	1959
	22.	Vasco Rocha Vieira	portugisisk	Macaus siste guvernør (1992–1999) og offiser	85	1939	^[35]
	24.	Mukarram Talabani	irakisk	minister i Den irakiske republikk og advokat	102	1923	^[36]
	26.	Gaositwe Chiepe	botswansk	diplomat og Botswanas første kvinnelige minister	102	1922	^[37]
	27.	Houcine Dimassi	tunisisk	finansminister i Tunisia (2011–2012)	76	1948	^[38]
	30.	Julius Chan	papuansk	statsminister (1980–1982/1994–1997) og guvernør	85	1939	^[39]
	30.	Kåre Øvregard	norsk	stortingsrepresentant og ordfører i Luster	91	1933	^[40]
	31.	Abdelhamid Slama	tunisisk	idrettsminister i Tunisia (2010–2011)	83	1941	^[41]
		Sigurd Reksnes	norsk	ordfører i Stad (2023–sin død)	48	1977	^[42]
		Carlos Ferrero Costa	peruansk	statsminister i Peru (2003–2005)	83	1941	^[43]
Februar	1.	Horst Köhler	tysk	forbundspresident i Tyskland (2004–2010) og økonom	81	1943
	3.	Jürgen Schmude	tysk	minister i Vest-Tyskland (1978–1982)	88	1936	^[44]
	4.	Sid Ahmed Ghozali	algerisk	stats-, utenriks- og finansminister i Algerie	87	1937	^[45]
	6.	Peter Christensen	dansk	skatteminister (2011) og forsvarsminister (2015–2016)	49	1975
	8.	Sam Nujoma	namibisk	Namibias første president (1990–2005)	95	1929
	13.	Jim Guy Tucker	USA-amerikansk	guvernør i Arkansas (1992–1996)	81	1943	^[46]
	13.	Mikkel Mikkelsen	norsk	sametingsråd (2017–2024)	35	1989	^[47]
	15.	Gerhart Baum	tysk	innenriksminister i Vest-Tyskland (1978–1982)	92	1932	^[48]
	16.	Zou Jiahua	kinesisk	viseministerpresident (1991–1998)	98	1926
	17.	Frits Bolkestein	nederlandsk	forsvars- (1988–1989) og handelsminister (1982-1986)	91	1933
	17.	İlyas İsmayılov	aserbajdsjansk	justisminister (1992–1995)	86	1938
	19.	Frits Korthals Altes	nederlandsk	justisminister (1982–1989)	93	1931	^[49]
	20.	David Boren	USA-amerikansk	guvernør i Oklahoma (1975–1979) og senator	83	1941	^[50]
	22.	Hans van den Broek	nederlandsk	utenriksminister (1982–1993)	88	1936	^[51]
	23.	Thanin Kraivichien	thailandsk	Thailands statsminister (1976–1977)	97	1927	^[52]
Mars	2.	Bernhard Vogel	tysk	ministerpresident i Rheinland-Pfalz (1976–88) og Thüringen (1992–2003)	92	1932	^[53]
	4.	Jean-Louis Debré	fransk	innenriksminister (1995–97); nasjonalforsamlingens president (2002–07)	80	1944	^[54]
	7.	David Vunagi	salomonsk	Salomonøyenes generalguvernør (2019–24) og erkebiskop av Melanesia	73	1951	^[55]
	10.	Francis Billy Hilly	salomonsk	Salomonøyenes statsminister (1993–1994)	76	1948	^[56]
	12.	Walter Schwimmer	østerriksk	Europarådets generalsekretær (1999–2004)	82	1942	^[57]
	18.	Issam al-Da'alis	palestinsk	Gazastripens regjeringssjef (2021–sin død)	58	1966	^[58]
	18.	Édouard N. Lamah	guineansk	utenriks- (2010–12) og helseminister (2018–19)	79	–	^[59]
	20.	Vitold Fokin	ukrainsk	Ukrainas statsminister (1990–1992)	92	1932	^[60]
	21.	Filippo Pandolfi	italiensk	minister i ulike poster mellom 1978 og 1988	97	1927	^[61]
	29.	Erwin Lanc	østerriksk	transport- (1973–77) og innenriksminster (1977–83)	94	1930	^[62]
April	2.	Khamtai Siphandone	laotisk	Laos’ president (1998–2006) og statsminister (1991–98)	101	1924	^[63]
	3.	Juan Andrés Ramírez	uruguayansk	innenriksminister (1990–93) og presidentkandidat (1994)	77	1947	^[64]
	5.	E. Sánchez de León	spansk	minister for helse og sosial sikkerhet (1977–79)	90	1934	^[65]
	6.	Momodou Sedat Jobe	gambisk	utenriksminister (1998–2001)	80	1944	^[66]
	7.	Edith Nawakwi	zambisk	finansminister (1998–99)	65	1959	^[67]
	8.	Amara Essy	ivoriansk	utenriksminister (1990–2000) og FNs generalforsamlings president	80	1944	^[68]
	9.	Eid Al-Fayez	jordansk	minister i ulike poster mellom 2000 og 2009	79	1945	^[69]
	14.	Abdullah A. Badawi	malaysisk	Malaysias statsminister (2003–09)	85	1939	^[70]
	16.	Kimmo Sasi	finsk	minister og president for Nordisk råd i 2012	73	1952	^[71]
	18.	Lars Gunnar Lie	norsk	samferdselsminister (1989–90) og ordfører i Førde	86	1938	^[72]
	21.	pave Frans	argentinsk Vatikanstaten	pave og Vatikanstatens statsoverhode (2013–sin død)	88	1936
	23.	Fouad Mebazaâ	tunisisk	Tunisias interim-president (2011)	91	1933
	23.	Eugène Koffi Adoboli	togolesisk	Togos statsminister (1999–2000)	90	1934	^[73]
	25.	Alexis Herman	USA-amerikansk	USAs arbeidsminister (1997–2001)	77	1947	^[74]
	29.	Valeriu Tabără	rumensk	landbruksminister (1994–96)	75	1949	^[75]
	30.	Jules Wijdenbosch	surinamsk	president (1996–2000) og statsminister (1987–88)	83	1947	^[76]
Mai	2.	George Ryan	USA-amerikansk	guvernør i Illinois (1999–2003)	91	1934
	4.	Petros Molyviatis	gresk	utenriksminister i tre perioder mellom 2004 og 2015	96	1928	^[77]
	5.	Bendik Rugaas	norsk	nasjonalbibliotekar og planleggingsminister	82	1942	^[78]
	7.	Cleopa Msuya	tanzaniansk	Tanzanias statsminister (1980–83 og 1994–95)	94	1931
	13.	José Mujica	uruguayansk	Uruguays president (2010–2015)	89	1935
	13.	Kit Bond	USA-amerikansk	guvernør i Missouri (1973–77 og 1981–85)	86	1939
	20.	Trần Đức Lương	vietnamesisk	Vietnams president (1997–2006)	88	1937
	22.	Alfredo Palacio	ecuadoriansk	Ecuadors president (2005–2007), visepresident og helseminister	86	1939
	22.	Morten Steenstrup	norsk	advokat og stortingsrepresentant	72	1953
	24.	Nils Taklo	norsk	ordfører i Ørsta i tre perioder	84	1940
	27.	Jean Tiberi	fransk	ordfører i Paris (1995–2001) og Paris’ 5. arrondissement	90	1935	^[79]
Juni	2.	Gunnar T. Stenseng	norsk	ordfører i Nord-Fron og vararepresentant på Stortinget	78	1946
	4.	Marc Garneau	canadisk	transport- og utenriksminister; astronaut	76	1949
	5.	Edgar Lungu	zambisk	Zambias president (2015–21) og forsvarsminister	68	1956	^[80]
	10.	Suchinda Kraprayoon	thailandsk	Thailands stats- og forsvarsminister (april–mai 1992) og general	91	1933	^[81]
	10.	Bujar Bukoshi	kosovisk	statsminister (i eksil) for Kosovos provisoriske regjering (1991–2000)	78	1947	^[82]
	13.	Jostein W. Rovik	norsk	ordfører i Sandnes, jurist og sorenskriver	82	1942
	14.	Violeta Chamorro	nicaraguansk	Nicaraguas president (1990–97)	95	1929	^[83]
	17.	Manuel Hermoso	spansk	president for Kanariøyenes autonome regjering (1993–99)	89	1935	^[84]
	21.	John McCallum	canadisk	minister i ulike poster mellom 2002 og 2017; ambassadør	75	1950	^[85]
		Rajkeswur Purryag	mauritisk	Mauritius’ president (2012–15)	77	1947
		Erik Dammann	norsk	miljø- og solidaritetsforkjemper som grunnla Framtiden i våre hender	94	1931	^[86]
	28.	Wolfgang Böhmer	tysk	ministerpresident i Sachsen-Anhalt (2002–11)	89	1936
	29.	Antonio Vargas	ecuadoriansk	velferdsminister (2003–05); Conaie- og quechua-leder	66	1958	^[87]
Juli	6.	Jan O. Engsmyr	norsk	ordfører i Sarpsborg (1995–2011)	80	1944
	7.	Norman Tebbit	britisk	arbeids- (1981–83) og industriminister (1981)	94	1931	^[88]
	7.	Roman Starovojt	russisk	transportminister (2024–25) og guvernør i Kursk oblast (2019–24)	53	1972	^[89]
	8.	Edward DiPrete	USA-amerikansk	guvernør i Rhode Island (1985–91)	91	1934	^[90]
	11.	Sylvi Graham	norsk	stortingsrepresentant, statssekretær og ordfører i Oppegård	73	1951
	13.	Muhammadu Buhari	nigeriansk	Nigerias president (1983–85 og 2015–23)	82	1942	^[91]
	16.	Safarali Nadčmiddinov	tadsjikisk	finansminister (2000–13)	73	1951	^[92]
	16.	Asbjørn Jordahl	norsk	samferdselsminister	92	1932	^[93]
	23.	Arnold Palacios	Nord-Marianene	guvernør i Nord-Marianene (2023–sin død)	69	1955	^[94]
	23.	Abdallah Bou Habib	libanesisk	utenriksminister (2021–25), diplomat, økonom og forfatter	83	1941	^[95]
	30.	George Nigh	USA-amerikansk	guvernør i Oklahoma (1979–87)	98	1927	^[96]
August	5.	Ion Iliescu	rumensk	Romanias president i to perioder mellom 1989 og 2004	95	1930	^[97]
	5.	Snyder Rini	salomonsk	Salomonøyenes statsminister (april–mai 2006)	77	1948	^[98]
	6.	Omane Boamah	ghanesisk	kommunikasjons- (2013–17) og forsvarsminister (februar 2025–sin død)	50/51	1974	^[13]
	6.	Murtala Muhammed	ghanesisk	minister for miljø, vitenskap og teknologi (februar 2025–sin død)	50	1974	^[13]
	7.	Myint Swe	burmesisk	Myanmars president (2018 og 2021–24)	74	1951
	12.	Tiébilé Dramé	malisk	utenriksminister (2019–20)	70	1955	^[99]
	14.	Mike Castle	USA-amerikansk	guvernør i Delaware (1985–92)	86	1939	^[100]
	21.	Torstein Tveito	norsk	ordfører i Kviteseid	73	1952	^[101]
Oktober	15.	Raila Odinga	kenyansk	opposisjonsleder og statsminister	80	1945
November	1.	Laila Øygarden	norsk	fylkesordfører	78	1947
November	3.	Dick Cheney	USA-amerikansk	visepresident	84	1941