Myrsildre
| Myrsildre | |||
|---|---|---|---|
 Stor myrsildre (subsp. hirculus) i Latvia
| |||
| Nomenklatur | |||
| Saxifraga hirculus L. | |||
| Populærnavn | |||
| myrsildre[1] | |||
| Hører til | |||
| sildreslekta, sildrefamilien, Saxifragales | |||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
For fastlandet: Artsdatabanken (2021)[2] ----- For Svalbard:  LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | på rikmyr og ved kilder | ||
| Utbredelse: | sirkumpolar i nordlige strøk | ||
Myrsildre (Saxifraga hirculus) er en flerårig urt i sildrefamilien.
Den blir opptil 30 cm høy og vokser i glisne tuer. Stengelen er opprett med spredte blad og er ikke forgrenet. Det er ingen bladrosett ved basis. Bladene er lansettformede, helrandede og med brune hår nederst. Noen få blomster sitter sammen i toppen av stengelen. De er 20–30 mm store og sterkt gule, av og til med røde flekker. Planten vokser på våt grasmyr og ved kilder på kalkrik grunn.[4][5][6]
Myrsildre har en sirkumpolar utbredelse i nordlige strøk, og både utseende og kromosomtall varierer. Antall underarter er omstridt, men Panarctic Flora følger Hedberg (1992) og anerkjenner fire. Stor myrsildre (subsp. hirculus) er tetraploid og har en boreal utbredelse i Europa, Sibir, Alaska og svært spredt i Canada østover til Hudsonbukta. I Europa finnes den vestover til Irland og sørover til Alpene og Kaukasus. Polarmyrsildre (subsp. compacta) er også tetraploid og er utbredt på Øst-Grønland, Island, Svalbard[7], nordøst i europeisk Russland, Sibir, den russiske stillehavskysten, Alaska og lengst nordvest i Canada. Den diploide subsp. propinqua finnes i østlige Tsjukotka, Alaska, Canada og nordvestlige Grønland, og den dipolide subsp. coloradensis er begrenset til Colorado i vestlige USA.[8][9][6]
I Norge er myrsildre en rødlistet og fredet art. Den sterke tilbakegangen skyldes trolig myrgrøfting, vassdragsregulering og terrengkjøring. Planten er hovedsakelig kjent fra spredte funn i Troms og Finnmark, men er også funnet ett sted i Rogaland. Plantene på det norske fastlandet tilhører subsp. hirculus. En forekomst ved Alta tilhørte kanskje subsp. compacta, men den ble ødelagt av vegbygging i 2014. På Svalbard inkludert Bjørnøya er subsp. compacta vanlig.[2][10][11]
Arten er i tilbakegang også andre steder i Europa og er listet som strengt beskyttet planteart i Bernkonvensjonens appendiks I.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. mars 2022. Besøkt 1. mars 2022.
- ^ a b Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av myrsildre Saxifraga hirculus som EN for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023.
- ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av myrsildre Saxifraga hirculus for Svalbard». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 27. mars 2023.
- ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 170–171. ISBN 82-512-0355-4.
- ^ «Myrbräcka». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 25. oktober 2015.
- ^ a b «Saxifraga hirculus». Flora of North America. Besøkt 25. oktober 2015.
- ^ «Svalbard Minutt-for-Minutt, Dag 7: 18.00 - 20.00». NRK TV. Besøkt 11. juni 2020.
- ^ R. Elven m.fl. (red.) Saxifraga hirculus i Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF): Vascular plants. Besøkt 3. november 2015.
- ^ O. Hedberg (1992). «Taxonomic differentiation in Saxifraga hirculus L. (Saxifragaceae) – a circumpolar Arctic-Boreal species of Central Asiatic origin». Botanical Journal of the Linnean Society. 109 (3): 377–393. ISSN 1095-8339. doi:10.1111/j.1095-8339.1992.tb00280.x.
- ^ C.E. Jensen og T. Alm (2013). Befaring av myrsildre-lokalitet i Melsvik, Alta kommune. E6 Alta Vest: Rapport for Statens vegvesen, Finnmark (PDF). Universitetet i Stavanger – Arkeologisk museum (UiS-Am) og Tromsø museum – Universitetsmuseet. Arkivert fra originalen (PDF) 22. desember 2015. Besøkt 25. oktober 2015.
- ^ T. Alm (2013). «Statens veivesen – en miljøversting» (PDF). Blyttia. 71 (4): 213–214. ISSN 0006-5269.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Myrsildre i Encyclopedia of Life
- (en) Myrsildre i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Myrsildre hos Artsdatabanken
- (sv) Myrsildre hos Dyntaxa
- (en) Myrsildre hos ITIS
- (en) Myrsildre hos NCBI
- (en) Myrsildre hos Panarctic Flora
- (en) Myrsildre hos The International Plant Names Index
- (en) Myrsildre hos Tropicos
- (en) Kategori:Saxifraga hirculus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Saxifraga hirculus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Svalbards flora - Saxifraga hirculus L. Arkivert 17. november 2015 hos Wayback Machine.
