Plutselighetsfaktoren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Plutselighetsfaktoren [1](russisk:Фактор внезапности) er i Russland regnet som en av de viktigste nøkkelfaktorer i militærvitenskapen. Ved å foreta plutselige og uventede manøvrer, kan man oppnå relativ styrkemessig overlegenhet i tid og rom. Faktoren har også et moralsk aspekt. Hvis overraskelsesmomentet lykkes, vil forvirringen vokse i fiendens rekker, og tilliten til fiendtlige styrkers ledelse vil svekkes blant soldatene, slik at motet og viljen til å fortsette kampen dempes.[2][3] [4]

Prinsippet er mest brukt i angrep, og det mest kjente for Norge er Angrepet på Norge i 1940 - et overraskelsesangrep uten forutgående krigserklæring. Andre eksempler er Napoleons marsj over Alpene og Fredrik II av Preussen under angrepet på Schlesien under De schlesiske kriger. Det samme prinsippet er ifølge Carl von Clausewitz i "Prinsipper i krig" brukt i forsvar, tilbaketrekning eller oppholdende strid.

Hemmelighold og hurtighet er to faktorer som må til for å sikre overraskelse. I tillegg krever det store anstrengelser fra den militære ledelsen, men det kan være en avgjørende faktor når egne styrker er utslitte og demoraliserte.

Referanser[rediger | rediger kilde]