Pljevlja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pljevlja
Пљевља

Flagg

Våpen

Land Montenegro Montenegro
Borgermester Filip Vuković
Tidssone CET
Areal 1 346 km²
Befolkning 36 918 (2003)
Bef.tetthet 27,43 innb./km²
Nettside Nettside

Pljevlja (serbisk: Пљевља, tyrkisk: Taşlıca) er en by og kommune i det nordligste Montenegro, med grense til Serbia og Bosnia-Hercegovina i nord. Byen ligger 770 moh. ved elven Ceotina som inne i Serbia renner sammen med Drina. Ljubišnjafjellet i kommunen når opp til 2 238 moh. Kommunen har overveiende serbisk befolkning.

Pljevlja har ca. 21 000 innbyggere, mens kommunen har 36 916 innbyggere (2003). Med 1 346 km² er kommunen den tredje største i Montenegro. 60 % er serbere, 21 % montenegrinere, og 14 % bosniaker og andre muslimer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den hellige treenighets kloster ble reist under det ottomanske styre over Taslidža (Pljevlja), i 1465.
Husein-pasjas moske med en 42 m høy minaret, 1569.
Pljevlja inngikk i staten Novi Pazar-Sanjak fra 1833, her kart over utbredelsen i 1878.
Sandžak-regionen med etniske forhold 2002-03.

I grotten Mališina er det funnet rester av bosetting fra Istiden, mens Medena Stijena har rike funn fra steinalderen. De illyriske stammene regnes som områdets første kulturfolk, som ble invadert av romerne i det første århundret.

Romerbyen Municipium S var en stor handelsby og religiøst senter i Dalmatia, og den nest største romerske bosettingen i dagens Montenegro nest etter Doclea som lå ved dagens Podgorica. Det er funnet uvurderlige glassarbeider fra romertiden.

500-tallet ankom slaverne og grunnla her byen Breznik (Breznica), som er nevnt første gang i 822. Byen ble en av de ledende i den serbiske staten Raška. En rekke handelsveier på Balkan krysset her, og i 1338 fikk byen tollkontor. I 1462 kom byen under tyrkerne. De kalte byen Taslidža ("fjellkilder"). Men det forhindret ikke at et kristent kloster – til Den hellige treenighet – ble opprettet tre år senere.

Hovedstaden for Sanjak Hercegovina ble flyttet til Pljevlja fra Foča i 1572. Tyrkerne innledet intens byggeaktivitet, blant annet med Husein Pasjas moske i 1569. Byen fikk status som kasba og ble utstyrt med kloakksystem på 1600-tallet. Det antas at byen da hadde 1 050 hus inkludert de nærmeste forstedene.

Pljevlja hadde hager, bad, moskeer og klostre, og bare Mostar var en større by innen Hercegovina-Sanjak'en. Først da Sanjak-hovedstaden ble flyttet til Mostar i 1833 startet nedturen for Pljevlja, som ble underlagt Sanjak Novibazar (Novi Pazar). Byen ble femti år senere – i 1878 – inntatt av østerrikske tropper. Under østerrikst styre blomstret byen igjen, og fikk industri og et bryggeri (v) i 1889.

Tyrkerne gjeninntok byen i 1908, og inngikk i Sanjak Taşlıca. I 1912 inntok montenegrinske og serbiske styrker byen. I 1913 inngikk byen i Kongedømmet Montenegro, og fra 1918 i Jugoslavia.

Transport og økonomi[rediger | rediger kilde]

Pljevlja er en turistby, med Den hellige treenighets kloster og Husein Pasja-moskeen som de fremste attraksjonene. Minaretene ved Husein-pasja er de høyeste på Balkan.

Hovedinntekten kommer likevel fra det termiske kraftverket evd byen, som dekekr 45% av Montenegros energibehov. I et gruveanlegg utenfor byen produseres også 100 % av alt kull i landet. Šuplja stijena-gruven har også utvinning av sink og bly. Det er også også omfattende skogshogst og landbruk i kommunen.

Pljevlja har stamvei-forbindelse til Serbia i nordøst og lokalveier sørover til Mojkovac og Bijelo Polje i Montenegro. Veiforbindelsene er generelt dårlige.