Platinum (Mike Oldfield-album)
| Platinum | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Artist, band | Mike Oldfield | |||||
| Utgitt | 23. november 1979 | |||||
| Sjanger | Progressiv rock | |||||
| Plateselskap | Virgin | |||||
| Produsent(er) | Tom Newman | |||||
| Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
Platinum er det femte studioalbumet av den engelske multiinstrumentalisten og låtskriveren Mike Oldfield, utgitt 23. november 1979 på Virgin Records. Det var Oldfields første album som inkluderer kortere sanger og musikk skrevet av andre. En modifisert versjon av albumet ble utgitt i USA og Canada og fikk tittelen Airborn.
Turnéen In Concert 1980, som gikk fra april til desember samme år, var med på å promotere albumet. Albumet har siden blitt utgitt på nytt med bonusmateriale.
Album[rediger | rediger kilde]
Side en[rediger | rediger kilde]
Første side inneholder det 19 minutter lange tittelsporet som er delt inn i fire deler: «Airborne», «Platinum», «Charleston» og «North Star / Platinum Finale». De to første seksjonene er avhengige av melodi spilt mest med elektrisk gitar; den første er i langsomt tempo og har mange endringer, mens den andre introduserer en enkel groove-rytme og en mer repeterende sangstruktur. «Airborne» var kjenningsmelodi for 1980-tallets BBC barnequizshow First Class. «Charleston» er et humoristisk stykke med en enkel rytme og svingende melodi som inneholder en blåserseksjon. En kvinnelig vokalist legger til ordløs vokal mens Oldfield bidrar med litt scat-vokal i en hviskende stemme. «North Star / Platinum Finale» inkluderer et utdrag fra Philip Glass-komposisjonen «North Star» fra 1977. Hovedmelodien er ikke lånt fra Glass, men korets del er det. Den konstante basstrommelen og oktavhoppende basslinjen starter seksjonen og gitar kommer inn med melodien senere. En funky gitarriff og kor kommer inn, og hovedgitaren fortsetter å spille melodien over dem. Teknikkeren Kurt Munkacsi var en hyppig samarbeidspartner med Glass.
Side to[rediger | rediger kilde]
«Woodhenge» er et instrumentalt spor oppkalt etter Woodhenge, et neolitisk monument som ligger nær Stonehenge. På Airborn, den alternative versjonen av Platinum - bare utgitt i Nord-Amerika - ble sporet erstattet av sporet «Guilty».
«Sally» er en sang skrevet og sunget av Oldfield og Nico Ramsden som en hyllest til Sally Cooper, Oldfields kjæreste på den tiden, som spiller rørklokker på albumet. Kort tid etter albumets utgivelse ble «Sally» erstattet med et annet spor, «Into Wonderland», sunget av Wendy Roberts. De tidligste pressingene av LP-er og kassetter viser fremdeles «Sally» i sporoppføringen på etiketten og omslaget selv etter byttet til den nye sangen. Senere kopier og påfølgende utgaver av Platinum har korrekt listet «Into Wonderland».
En del av denne sangen overlever på den andre versjonen av albumet, da de første 50 sekundene av «Punkadiddle» faktisk er den siste delen av «Sally». Denne raske delen, med den samme melodien fra sangens kor, fungerte som en musikalsk bro til «Punkadiddle». Oldfield skrev «Punkadiddle» som en parodi på punkrock. På scenen fremførte han og bandet sangen i bar overkropp.
«I Got Rhythm» er en coverversjon av sangen av George og Ira Gershwin, med Oldfields arrangement. Balladen fremføres i Broadway-stil med harmonisert vokal av Roberts og orkestrering for det meste fremført på keyboard.
Sporliste[rediger | rediger kilde]
Side en
- «Platinum Part One: Airborne» – 5:05
- «Platinum Part Two: Platinum» – 6:06
- «Platinum Part Three: Charleston» – 3:17
- «Platinum Part Four: North Star/Platinum Finale» – 4:49
Side to
- «Woodhenge» – 4:05
- «Into Wonderland» (opprinnelig «Sally») – 3:46
- «Punkadiddle» – 5:46
- «I Got Rhythm» – 4:44
Airborn[rediger | rediger kilde]
Airborn er en alternativ versjon av Platinum-albumet utgitt i Nord-Amerika i 1980. Det er identisk bortsett fra at «Woodhenge» er erstattet av «Guilty», et fartsfylt konsertopptak basert på et tema fra Incantations. Noen spor ser ut til å bli trykket med vilkårlig høyere hastighet enn ved den opprinnelige pressingen av Platinum og sporet «Platinum Part Two: Platinum» er redigert ned nesten ett minutt med deler kuttet ut fra det opprinnelige sporet, så lengden er bare 5:04 på Airborn i stedet for 6:06.
Sporliste LP
Side en
- «Platinum Part One: Airborne» – 4:59
- «Platinum Part Two: Platinum» – 4:36
- «Platinum Part Three: Charleston» – 3:11
- «Platinum Part Four: North Star/Platinum Finale» – 4:36
Side to
- «Guilty» – 3:48
- «Into Wonderland» – 3:36
- «Punkadiddle» – 5:39
- «I Got Rhythm» – 4:35
Sporliste dobbelt-LP
Det ble også gitt ut en dobbelt-LP-versjon, med en plate som inneholdt albumet Platinum. Den andre platen inneholdt en alternativ konsert-versjon av «Tubular Bells (Part 1)», og en miks av studio- og konsertopptak av «Incantations». Denne versjonen ble også gitt ut som dobbel musikkasett, en Limited Edition Double Play Tape.
Side tre
- «Tubular Bells (Part 1)» (Live) (European Tour mars–april 1979) – 23:40
Side fire
- «Incantations» (Studio & live) (European Tour mars–april 1979) – 19:26
Nyutgivelse[rediger | rediger kilde]
Albumet ble gitt ut på nytt av Mercury Records 30. juli 2012, igjen med «Into Wonderland» som erstatter «Sally». Dette kom som en del av en avtale der Virgin Records' rettigheter ble overført til Mercury. Den ble utgitt samme dag som QE2 og et år etter den siste nyutgivelsen av Incantations. Den første platen er den opprinnelige innspillingen remastret med bonusmateriale, og den andre platen (tilgjengelig i deluxe-utgaven) er konsertopptak hentet fra de to konsertene på Wembley Arena i London, som en del av In Concert 1980-turnéen.
Disk 1
|
Disk 2 – Live at Wembley Arena, May 1980
|
Medvirkende[rediger | rediger kilde]
- Mike Oldfield – akustisk gitar, elektriske gitarer, marimba, piano, synthesizere, vibrafon og vokal
- Francisco Centeno – bassgitar
- Sally Cooper – rørklokker
- Demelza – conga (kreditert som «Demalza»)
- Neil Jason – bass
- Peter Lemer – keyboard
- Pierre Moerlen – trommer og vibrafon (kreditert som «Pierre Moerlin»)
- Morris Pert – drums (kreditert som «Maurice Pert»)
- Nico Ramsden – keyboard
- Wendy Roberts – vokal
- Hansford Rowe – bass
- Allan Schwartzberg – trommer
- David Bedford – vokalarrangement
- Peter Gordon – blåserarrangement
- Michael Riesman – blåserarrangement
- Kurt Munkacsi – lydtekniker
- Tom Newman – produsent og lydtekniker
- Richard Manwaring – assisterende lydtekniker
- Renate Blauel – assisterende lydtekniker
Hitliste-plassering og solgte eksemplarer[rediger | rediger kilde]
Den var 6 uker på den norske hitlistene med beste plassering nr. 24, og nådde også samme plassering på UK Albums Chart i Storbritannia.
| Liste (1979) | Posisjon |
|---|---|
| Østerrike (Ö3 Austria) | 17 |
| Belgia (Ultratop Wallonia) | 144 |
| Frankrike (SNEP) | 17 |
| Tyskland (Offizielle Top 100) | 11 |
| Norge (VG-lista) | 24 |
| Spania (PROMUSICAE) | 39 |
| Storbritannia (OCC) | 24 |
| Region | Sertifisering | salg |
|---|---|---|
| Tyskland (BVMI) | Gull | 250 000^ |
| Spania (PROMUSICAE) | Platina | 100 000^ |
| Storbritannia (BPI) | Gull | 100 000^ |
| *salgstallene er kun basert på sertifiseringer | ||
