Plan- og bygningsmyndighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Bygningsmyndighet eller plan- og bygningsmyndighet (juridisk) er et offentlig organ med oppgaver og myndighet som er nærmere fastsatt i plan- og bygningsloven med forskrifter. For forskjellige lovbestemte oppgaver bruker loven også betegnelsene planleggingsmyndighetene, planleggingsorganer, planadministrasjon, og en kommunes faste utvalg for plansaker. I alle kommuner skal det være en egen myndighet som behandler søknader om byggetillatelser, ramme- og igangsettingstillatelser.

Plan- og bygningsmyndighet er dels statlig myndighet på riksnivå, dels fylkeskommunal og dels kommunal myndighet. Innenfor ramme av lov og forskrift har den enkelte kommune, ved folkevalgte organer, en utstrakt adgang til å avgjøre hva den mener er en hensiktsmessig regulering av arealer for bebyggelse m.v. eller for begrensning av slik bebyggelse. Søknader om byggetillatelser, ramme- og igangsettingstillatelser behandles og avgjøres dels etter vedtatte planer og regulering, dels etter de krav som stilles til bebyggelse m.v. i plan- og bygningsloven med forskrifter.