Pjotr Struve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pjotr Struve
Piotr Struve.jpg
Født26. januar 1870[1]
Perm[2]
Død26. februar 1944[3][1] (74 år)
Paris[4]
Gravlagt Sainte-Geneviève-des-Bois-kirkegården
Far Berngard Struve
Barn Gleb Struve
Utdannet ved Statsuniversitetet i St. Petersburg, Karl-Franzens-Universität Graz
Beskjeftigelse Politiker, samfunnsøkonom, journalist, forfatter
Parti Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti, Kadettpartiet
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjetunionen
Medlem av Sovjetunionens vitenskapsakademi, American Academy of Arts and Sciences, Free Economic Society

Pjotr Struve.

Pjotr Berngardovitsj Struve (russisk: Пётр Бернгардович Струве, født 7. februar (g.s.: 26. januar 1870 i Perm, død 22. februar 1944 i Paris) var en russisk økonom og publisist. Han var sønnesønn til Otto Wilhelm von Struve og brorsønn til Hermann von Struve.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Struve studerte jus ved universitetet i Sankt Petersburg og skrev det i Karl Marx' ånd holdte økonomiske arbeidet Krititjeskije zamjetki k voprosu ob ekonomitjeskom razvitii Rossii (1894).[trenger referanse] I tidsskrifter publiserte han mange sosialøkonomiske studier om innenlandske og utenlandske spørsmål, deriblant Avstrijskoje krestianstvo i ego bytopisatel og Njemtsy v Avstrii i krestianstvo (i «Vjestnik Jevropy») og Osnovnyja ponjatija polititjeskoj ekonomii (i «Mir bozjij»).

I 1897 overtok han redaksjonen av «Novoje Slovo» og i 1899 av «Natjalo». I «Archiv für soziale Gesetzgebung» publiserte han i 1899 Die Marxische Theorie der sozialen Entwickelung.

Hans samlede studier Na raznyje temy ble utgitt i 1902. Samme år emigrerte han til utlandet, etablerte i Stuttgart og Paris tidsskriftet «Osvobozjdenie» og spilte en viktig rolle ved organiseringen av foreningen Sojuz osvobozjdenija.[trenger referanse]

Etter 1905 års amnesti vendte han tilbake til Sankt Petersburg, der han medvirket ved stiftelsen av Kadettpartiet, redigerte uketidsskriftet «Poljarnaja zvjezda» og etter 1907 det ansette[trenger referanse] tidsskriftet «Russkaja mysl» i Moskva. Han deltok i dumarepresentantenes konferanser i Viborg og ble innvalgt i den andra dumaen (desember 1906 - februar 1907).

Han beveget seg politisk fra venstre og markant til høyre på denne tiden, og distanserte seg klart fra mange av sine tidligere økonomiske teorier.[trenger referanse]

Etter oktoberrevolusjonen i 1917, som han var klar motstander av, og under den russiske borgerkrig 1918-1920 agerte Struve som rådgiver for den kontrarevolusjonære general A. I. Denikin og var medlem av den hvitegardistiske regjerung under P. N. Wrangel.[trenger referanse]

Etter kontrarevolusjonens sammenbrudd utvandret han. Han var han en tid bosatt i Praha og virket ved det russiske juridiske fakultet der.

Han flyttet i 1925 til Paris, der han utgav avisen «Vozrozjdenie».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12144900w
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 15. des. 2014
  3. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Pyotr Berngardovich Struve, biography/Pyotr-Berngardovich-Struve
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Klaus von Beyme: Politische Theorien im Zeitalter der Ideologien: 1789-1945, Wiesbaden 2002, s. 320-328 (Google-Books)
  • Leszek Kołakowski: Struve und der legale Marxismus, i: Die Hauptströmungen des Marxismus – Entstehung, Entwicklung, Zerfall, Bd. 2, München 1977–1978, S. 405-417
  • Richard Pipes: Struve. Liberal on the Left. 1870-1905. Cambridge/Mass, Hanard University Press 1970
  • Richard Pipes: Struve. Liberal on the Right. Cambridge/Mass. Harvard University Press 1980