Piroltrupial

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Piroltrupial
Piroltrupial, Gymnomystax mexicanus
Nomenklatur
Gymnomystax mexicanus
L., 1766
Populærnavn
piroltrupial[1]
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
GruppeSangfugler
FamilieTrupialer
SlektGymnomystax
Økologi
Habitat: semi-åpent landskap, nær vann
Utbredelse:
(OBS! kartet er unøyaktig[2])

Piroltrupial (Gymnomystax mexicanus) er en sangfugl i trupialfamilien (Icteridae), som er spurvefugler. Arten er endemisk for det nordlige Sør-Amerika, der den stort sett er å finne i tilknytning til de store vannveiene i Orinocobekkenet og Amazonasbekkenet. Det norske navnet følger trolig av artens store visuelle likhet med den ekte pirolen (Oriolus oriolus), som kun finnes i Den gamle verden.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Det vitenskapelige navnet Gymnomystax mexicanus (opprinnelig O.[riolus] mexicanus) indikerer at arten har nær tilknytning til Mexico, men dette er en feil. Nominatformen ble derimot beskrevet av den svenske legen og naturforskeren Carl von Linné i 1766, etter et eksemplar fra Fransk Guyana. Han må først ha antatt (kanskje basert på likheter i eksteriøret) at arten tilhørte slekten Oriolus, men den slekten er ikke representert i Amerika. Denne misforståelsen kan også ha påvirket det norske navnevalget.[2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Hannen måler cirka 30,5 cm og veier typisk 93,5 g, mens hunnen måler cirka 27 cm og veier typisk 92 g. Arten har ei distinkt fjærdrakt. Hodet og underkroppen er nærmest signalgul, mens overdelen, vingene, stjerten, nebbet og lemmene er sorte. Ungfuglene har dusere pigmentering.[2]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten utbredelse henger i stor grad sammen med de store de store elvene nord i Sør-Amerika. Den er utbredt i det nordre, nordøstre og vest i det sentrale Venezuela og sør til det østre Colombia (øst av Andes) og i et isolert område i Valle del Cauca. Likeledes er den utbredt i det nordøstre Guyana og det ekstremt nordlige Brasil (Roraima); i Amazonas fra det østre Ecuador, det nordøstre Peru (sør til Ucayali) og det ekstremt sørøstre Colombia og østover langs Amazonas (sør til elvene nedre Tapajós og nedre Tocantins) til Amapá, Marajó og Mexiana i Brasil og Fransk Guyana.[2]

Habitat[rediger | rediger kilde]

Piroltrupialen er en tropisk fugl som lever i nær tilknytning til de store vannveiene i Sør-Amerika. Den trives i semi-åpent landskap med spredte trær, gressland, myrer, beitemark og dyrket mark. Noen steder opptrer den også kunstig anlagte parker og hager, samt i vegetasjonen i elvebreddebufferen og flyteøyer (várzea) og sandbanker med mer. Arten er sjelden å finner over 400 moh, selv om den unntaksvis har blitt observert opp til 950 moh.[2]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Piroltrupialene er standfugler som opptrer parvis og i flokker på opp imot 80 individer, men den blander seg sjelden med andre arter. Arten er tilnærmet omnivor og eter det meste. På menyen står det ofte leddyr, inkludert edderkopper (Araneae), sirisser (Gryllidae) og sommerfuglarver (Lepidoptera), men også små virveldyr (som frosker), ulike sorter frø og frukt. Arten leter etter mat på bakken og i kortvokst vegetasjon. Den er smart nok til å snu rundt på kumøkk og lignende for å finne godbitene den er på leting etter.[2]

Arten er trolig monogam og parene hekker solitært. Hekkingen foregår til forskjellig tider i utbredelsesområdet. I mai–juni i Venezuela, i februar i det sørøstlige Colombia og i mars i Peru. Redet bygges omkring 6–7 meter over bakken, hovedsakelig av hunnen, men begge kjønn bidrar. Det bygges av gress og strå og har form av en åpen kopp med tykke vegger; omkring 17 cm i diameter (8,5 cm innvendig) og cirka 11 cm dypt (5,5 cm innvendig). Hunnen legger normalt 3 egg, som er blekblå i fargen med irregulære flekker. Inkubasjonstiden er cirka 17 dager. Avkommet mates av begge foreldrene.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008).
    Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  2. ^ a b c d e f g Fraga, R. (2016). Oriole Blackbird (Gymnomystax mexicanus) . In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]