Pilleskrukketroll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pilleskrukketroll
Armadillidium vulgare
Nomenklatur
Armadillidiidae
Brandt, 1833
Populærnavn
pilleskrukketroll
Hører til
skrukketroll,
tanglus,
krepsdyr
Økologi
Antall arter: 3 i Norge
250 i verden
Habitat: tørre og fuktige steder på landjorden
Utbredelse: hele verden
Inndelt i
Armadillum vulgare ruller seg sammen ved fare. Finnes i Norge.

Pilleskrukketroll (Armadillidiidae) er krepsdyr som lever på land, og er en delgruppe av skrukketrollene.

Et pilleskrukketroll kan rulle seg sammen til en kule når det føler seg truet. De kan forveksles med kuletusenbein som lager en helt lukket kule. Pilleskrukketroll ruller seg sammen til en kule, men den er vanligvis ikke helt lukket. Pilleskrukketroll har sju par bein hvorav det bare er ett par på hvert kroppsledd. Kuletusenbein har to par bein på hvert kroppsledd og langt flere enn bare sju par tilsammen.

I Norden finnes 6 arter. Alle er varmekrevende.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Pilleskrukketroll er krepsdyr som hører til blant leddyrene. De har ikke et indre skjelett, men hudplater eller et ytre skjelett. Vekst skjer ved hudskifte.

Pilleskrukketroll er fra 5 til 25 millimeter lange. Kroppen har en typisk avlang rund form og kan minne om et skjold, den er flattrykt og bena er plassert godt ut på sidene. Fargen er gjerne mørk, nesten svart, blågrå eller brungrå. Kroppen består av tre segment: hodet, forkroppen (pereion) med 7 ledd og bakkroppen (pleon) med 6 ledd. Bakkroppen avsluttes av en plateformet hale (telson).

På hver side av hodet sitter flere små øyne (ommatider) i en gruppe. Antall øyne varierer mellom de enkelte artene.

Pilleskrukketroll har to par antenner. Antennene består av fem ledd. Ytterst finnes noen tynnere ledd, enn de som er innenfor, disse kalles flagellum og kan bestå av mange ledd. Leddet helt nært hodet er svært lite. Hos pilleskrukketrollene er det andre antenneparet redusert og det ser ut til at de bare har ett par antenner.

Gangbein finnes bare på forkroppen og det er sju par. Krepsdyr har to delte bein, spalteføtter, eller såkalte birame bein, dvs. de har to (= bi) grener. Pilleskrukketroll har tilsynelatende bare en gren. Det er bare yttergrenene som brukes til gangbein. Hver gangbein har 6 ledd. Innergrenene er plateformet og bøyd opp under buken. På forkroppen danner de en rugepung og på bakkroppen brukes de til svømming eller å beskytte gjellekammeret. Hos hanner er de bakerste beina omdannet til forplantningsorgan.

På undersiden av bakkroppen finnes gjellene. Noen hudutvekster på bakkroppbeins hofteledd som fungerer gjeller. Disse ligger godt beskyttet tett innunder buksiden av bakkroppen. De ligger beskyttet i et gjellekammer dannet av bakkroppsbenas innergrener. Bakkroppens bein er ikke gangbein. Hos de vannlevende artene er bakkroppsbenas yttergrener plateformete og bøyd opp under buken og brukes til svømming. Hos landlevende arter beskytter de gjellekammeret mot for hurtig uttørking.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Pilleskrukketroll lever av planter eller råtnende planter. De gjør sjelden eller aldri skade på levende planter, men viktige i naturen som nedbrytere.

Pilleskrukketroll har indre befruktning, og spermiene overføring gjennom paring mellom to dyr. De befruktede eggene oppbevares i et rugekammer, under i hunnen. I dette rugekammeret både klekkes eggene og larven gjennom går noen hudskift i rugekammeret. De føder levende unger. Like etter fødselen har pilleskrukketrollet bare seks benpar, det syvende benparet får de etter første hudskifte, omtrent 24 timer etter at de ble født.

Utviklingen frem til kjønnsmodent individ går via flere hudskift. For skrukketroll tar utviklingen et års tid, men dette avhenger av levested og temperatur. Noen kan rekke flere generasjoner i året. Levetiden er maksimalt fire år, men vanligvis noe kortere.

Systematisk inndeling med norske arter[rediger | rediger kilde]

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]