Pilatus P-3
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
| Pilatus P-3 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Treningsfly | ||
| Produsent | Pilatus Aircraft | ||
| Første flyvning | 3. september 1953 | ||
| Introdusert | Januar 1956 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | Sveits Brasil | ||
| Antall produsert | 78 | ||
Pilatus P-3 er et sveitsisk treningsfly. P-3 ble utviklet på begynnelsen av 50-tallet for det sveitsiske flyvåpenet som en erstatning for T-6 Texan.
Prototypen fløy første gang 3. september 1953 under betegnelsen P-3.01. Denne ble fulgt av en andre prototype, som under betegnelsen P-3.02 ble levert det sveitsiske flyvåpenet i januar 1956, og som ble fulgt av 12 serieproduserte P-3.03. Mellom 1958 og 1959 ble ytterligere 60 P-3.05 levert. I 1963 ble seks P-3.04 eksportert til Brasil, hvor de ble brukt av marinen frem til de ble overført til flyvåpenet i 1965
En P-3.05 ble på 70-tallet utstyrt med en Pratt & Whitney Canada PT6A-25A turbopropmotor, og fløy med denne som prototypen for PC-7 Turbo Trainer.
Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]
| Dimensjoner | P-3 |
|---|---|
| Vingespenn | 10,40 m |
| Lengde | 8,75 m |
| Høyde | 3,05 m |
| Vingeareale | 16,50 m² |
| Nettovekt | 1 110 |
| Ytelser | |
| Topphastighet | 310 km/t |
| Maksimal lastet vekt | 1 500 kg |
| Rekkevidde | 750 km |
| Annet | |
| Motor | 1× Textron Lycoming GO-435-C2A ( 260 hk ) |