Pikmin 3

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Pikmin 3 Deluxe»)
Pikmin 3
UtviklerNintendo EAD
Eighting (Deluxe)
UtgiverNintendo
DistributørNintendo eShop
RegissørShigefumi Hino
ProdusentShigeru Miyamoto
PlattformWii U, Nintendo Switch
UtgivelseWii U
JP 13. juli 2013
NA 4. august 2013
EU 26. juli 2013
Nintendo Switch
INT 30. oktober 2020
SjangerSanntidsstrategispill
ModusEnspiller, flerspiller
AldersgrensePEGI 7
Nettstedpikmin3.nintendo.com
Del av serien Pikmin
Pikmin 3 Deluxe

Pikmin 3 er et sanntidsstrategispill utviklet og publisert av NintendoWii U. Spillet ble lansert i Japan og Europa i juli 2013, og i Nord-Amerika i august 2013. Spillet er oppfølgeren til Pikmin 2 fra 2004. En deluxe-utgave av spillet ble utgitt til Nintendo Switch i 2020 under tittelen Pikmin 3 Deluxe.

Pikmin 3 bygger videre på spillmekanikkene fra tidligere spill i Pikmin-serien, og legger til nye funksjoner som nye spillbare karakterer og typer pikmin, alternative kontroller med berøringsskjermen på Wii U GamePad, samt nedlastbart innhold. I enkeltspiller-kampanjen kontrollerer spilleren tre romvesener som utforsker planeten «PNF-404» på leting etter dyrkbare fruktfrø for å redde hjemplaneten deres, Koppai, fra hungersnød. De møter Pikminer, som hjelper dem.[1]

Gameplay[rediger | rediger kilde]

Spilleren skal kontrollere en kaptein, som har muligheten til å kommandere en horde på opp til 100 plante-lignende skapninger kalt Pikmin. Spilleren skal bruke deres unike evner til å utforske en fremmed planet, bekjempe forskjellige motstandere, løse ulike gåter, eller samle skatter. Pikmin kan bli ledet til å utføre forskjellige oppgaver, for eksempel å bygge broer, ødelegge barrierer, samle inn bytte, eller beseire motstandere. Pimkin kommer i forskjellige farger, og har forskjellige fysiske egenskaper som indikerer deres spesielle evner eller immunitet mot farer. For eksempel er røde Pikminer immune mot brann og kan slåss hardere. Men gule Pikminer er immune mot elektrisitet, og kan kastes lenger. Blå Pikminer er immune mot vann.

Ved siden av de røde, gule og blå Pikmin kjent fra tidligere Pikmin-spill, introduserer Pikmin 3 også to nye Pikmin-typer: grå-farget Rock Pikmin, som kan ødelegge vanskeligere barrierer, og er immune mot å bli ødelagt av tyngre gjenstander. Samt rosa-farget Winged Pikmin, som kan angripe luftbårne motstandere, bære gjenstander gjennom luften, eller fly over vannet. Spilleren kan kontrollere opp til tre nye forskjellige kapteiner som kan lede Pikmin, én mer enn i Pikmin 2. Spilleren kan umiddelbart bytte mellom disse gruppene for å gjennomføre oppgaver raskere, eller løse forskjellige gåter.

Handling[rediger | rediger kilde]

Pikmin 3 er satt til den samme mystiske planeten fra de tidligere Pikmin-spillene, nå kalt «PNF-404» og det finnes fem forskjellige områder på PNF-404 som spilleren kan utforske - hvert område har også forskjellig topografi. Innbyggerne på hjem-planeten Koppai lider av hungersnød, som et resultat av en stadig større befolkning, med veldig stor appetitt - og med en grunnleggende mangel på planlegging. Tre oppdagelsesreisende, Alph, Brittany og Charlie, blir derfor sendt for å utforske andre planeter og skaffe mer mat. Men det oppstår en alvorlig feil med romskipet deres, S.S. Drake, som krasjlander. De tre kapteinene blir derfor adskilt på en fremmed planet.

Kaptein Charlie havner på en fjern tundra, og møter den gule Pikminen. Alph våkner opp i Tropical Wilds, og møter røde Pikmin - som snart hjelper ham med å få tak i romskipet deres igjen. Alph oppdager deretter Brittany i Hopes Garden, og redder henne ved hjelp av Rock Pikmin. De to kapteinene må også redde kaptein Charlie, og Brittany oppdager Yellow Pikmin. Senere redder de ved en feiltakelse Louie kjent fra tidligere Pikmin-spill, som snart stjeler alle mat-forsyningene deres og stikker av til Hopes Garden. De tre kapteinene, sammen med Pikmin, må deretter beseire en mystisk livsform kjent som Plasm Wraith - for å redde kaptein Olimar.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «ANMELDELSE: Pikmin 3». Gamer.no. Besøkt 30. september 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]