Piggsvinspinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Piggsvinspinner
Piggsvinspinner
Piggsvinspinner
Vitenskapelig(e)
navn
:
Parasemia plantaginis
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: Piggsvinspinner
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Sommerfugler
Familie: Praktfly
Slekt: Parasemia
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: i Europa, Asia, og Nord-Amerika.
I Norge nord til Finnmark.
Underarter:

Piggsvinspinner (Parasemia plantaginis (Linnaeus, 1758)) er en bjørnespinner (Arctiidae).


Utseende[rediger | rediger kilde]

Piggsvinspinner har en tykk og korthåret kropp. Bakkroppen er karmin rød hos hunnen og mer oransje hos hannen. Begge har et svart bånd bakover ryggen og svarte sideflekker. Piggsvinspinner har brunsvarte framvinger. På hver vinge er et lysere og lett gjenkjennelig mønster. Hos hunnen er det i gult eller oransje på framvingene, og mer i rødt på bakvingene. Hos hannen er det i gul-oransje på framvingene og i oransje på bakvingene. Vingespennet er mellom 29 og  40 millimeter. Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile.

Enkelte arter bjørnespinnere i delgruppen Arctiinae kan kanskje forveksles med andre sommerfugler, kanskje særlig andre arter i gruppen Noctuoidea. Men de kan skilles fra disse ved de to duftkjertlene hunnene har like ved eggleggingsåpningen, helt bakerst på bakkroppen. Samt at mange av artene har en bakkropp i rødt eller oransje med mørke flekker. Mens høreorgan (Tympanalorgan) på siden av brystet (metathorax) er felles for gruppen Noctuoidea.

Larvene er ganske behåret. Kroppen er mørk, med gyllen rustrøde punktvis (på hvert ledd) behåring Den har lengre mørke hår bak på ryggsiden. Utvokst blir den ca. 3-4 centimeter lang.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Piggsvinspinner finnes i mange naturtyper, vanligst på fuktige marker i skog, skogslysninger og hogstfelt. Den finnes i lavlandet og opp i fjellet. Den foretrekker ofte litt bergknauser og åpent busksatt terreng. Flygetiden er i juni og juli, men den kan også finnes senere. Den er dagaktiv.

Næringsplanten er helst groblad Plantago spp., men den kan leve på flere ulike planter som blåbær og blokkebær ( Vaccinium spp.), engsyre (Rumex acetosa) og Hieracium spp. . Hunnen legger omtrent 200 egg rett på næringsplanten, eggene legges i små grupper.

Piggsvinspinnerlarve

Larvene vokser ganske seint. De lever skjult nede i vegetasjonen og er ikke så lett å oppdage. De lever av å gnage blad. Overvintringen er som halvvoksen larve. De fortsetter å vokse også etter overvintringen om våren.

Piggsvinspinner tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Kokongen er gjennomskinnelig og lite spunnet og består også ofte av noe av larvens hårbekledning. Kokongen ligger på jorden blant mose og gress.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Den er utbredt i Mellom-Europa fra Storbritannia, Spania østover til Kina og Japan. Den finnes som underarten f. petrosa i nordre og nordvestre Nord-Amerika. I Norge nord til Finnmark.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Det latinske navnet Parasemia betyr med særskilt kjennetegn. Navnet plantaginis er etter slektsnavnet på næringsplanten groblad Plantago. På svensk heter den mindre igelkottspinnare, på engelsk Wood tiger.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]