Pierre Cauchon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Biskop Pierre Cauchon forhører Jeanne d'Arc

Pierre Cauchon, latinisert Calconeus (født ca 1370 i Reims i Frankrike, død 18. desember 1442 i Rouen) var en fransk biskop, av Beauvais, som da var i et område under engelsk styre. Han ledet som embedsmessig rådgiver for den ni år gamle engelske kong Henrik VI den kirkelige domstol i inkvisisjonsprosessen mot Jeanne d'Arc.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Pierre Cauchon var doktor i teologi, magister i de frie kunster og lisensiat i kirkerett fra universitetet i Paris og var flere ganger rektor der. Fra 1415 til 1418 deltok han som legat for hertugen av Burgundkonsilet i Konstanz.

Biskop av Beauvais, saken mot Jeanne d'Arc[rediger | rediger kilde]

I 1420 ble han biskop av Beauvais. Samme år spilte han en vesentlig rolle ved den skjellsettende traktaten i Troyes, og virket da for de engelske interesser.

I 1430 ble Jeanne d'Arc tatt til fange i Compiègne, som lå i hans bispedømme. På oppdrag av den engelske konge tilbød han burgunderne 6.000 francs for å få henne utlevert. Det endte med at han fikk kjøpt fangen, «jomfruen av Orlénans», for engelskmennene for den svært høye sum av 10.000 francs.

Den 9. januar 1431 åpnet biskop Cauchon det som skulle bli en av de viktigste rettssaker i Frankrikes historie, i slottskapellet i Rouen: Inkvisisjonsprosessen mot Jeanne d’Arc. Anklagen var at hun var kjetter, heks og trollkvinne, spåkvinne og falsk profet. Biskop Cauchon gjennomførte prosessen i tett koordinering med Englands stattholder Richard Beauchamp, 13. Earl of Warwick, som fra første stund forlanget intet mindre enn dødsstraff.

Den 24. mai avsverget Jeanne, grepet av brå dødsangst for døden på bålet, sin brøde. Etter en kort rådslagning dømte biskop Cauchon henne omgående til for hennes «frelsende botsøvelse til vedvarende fengsling med smertens brød og tristhetens vann».

Den 28. mai trakk hun tilbake sin avsvergelse, og dagen etter ble hun så erklært som tilbakefallen, ekskommunisert og kjettersk. Om morgenen den 30. mai 1431 forkynte biskop Cauchon for annen gang, på tribunen foran retterstedet på markedsplassen, hennes utstøtelse fra kirken. Så overførte han henne til den verdslige domsmyndighet for eventuell henrettelse. Den geistlige inkvisisjonsrett trakk seg så umiddelbart ut av saken etter grunnsetningen Ecclesia abhorret a sanguine («Kirken skyr blodet»). Jeanne ble umiddelbar etter, ved omgåelse av den verdslige rett, overgitt bøddelen og henrettet på det forberedte bålet.

I 1432 ble Pierre Cauchon forflyttet til bispedømmet Lisieux.

Jeannes familie innledet i 1450 arbeide med å få saken gjenopptatt, og dette fant sted i 1456. Da ble Jeanne d'Arc fullstendig rehabilitert av den katolske kirke, i en rettsprøving ledet av den franske generalinkvisitor dominikanerpater Jean Bréhal. Kirken mente at biskopen selv hadde begått en heretisk handling ved å dømme en uskyldig kvinne som ledd av et verdslig hevntokt. Biskop Cauchon kunne ikke lenger straffeforfølges for de tallrike lovbrudd og prosedyrefeil han hadde begått, ettersom han allerede var død av et hjerneslag som han fikk mens han var hos bartskjæreren.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ruth Schirmer-Imhoff: Der Prozeß Jeanne d’Arc. Akten und Protokolle. Deutscher Taschenbuch Verlag, 4. Aufl., München 1987, ISBN 3-423-02909-9.