Pierre Étaix

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pierre Étaix
Pierre Etaix.jpg
Født23. november 1928[1][2][3][4]
Roanne[5][6]
Død14. oktober 2016[1][7][8][4] (87 år)
Paris
Ektefelle Annie Fratellini (19691997)
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (2013)[16], Oscar for beste kortfilm (spillefilm), Prix Louis-Delluc (1962), BAFTA Award for Best Short Film (1964)
Nettstedhttp://www.lesfilmsdetaix.fr/
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Yoyo-photo Marc Etaix.jpg

Pierre Étaix (født 23. november 1928 i Roanne i Frankrike, død 14. oktober 2016 i Paris) var en fransk skuespiller, filmregissør og klovn.[17] Han slo igjennom på 1960-tallet og arbeidet i slapsticktradisjon med sterke bånd til stumfilmtiden. Hans filmer var lenge vanskelig tilgjengelige på grunn av en rettighetstvist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Pierre Étaix tok yrkesutdannelse som grafiker og ble av Théodore-Gérard Hanssen innført i glassmaleriets kunst.

Skuespiller, clown, regissør[rediger | rediger kilde]

Inspirert av Buster Keaton og Charles Chaplin begynte Pierre Étaix i tidlig alder å opptre med slapsticknummer ved varietéer. Han ble kjent med Jacques Tati og arbeidet som gagman og assisterende regissør for Tatis film Mon oncle fra 1958.

I begynnelsen av 1960-tallet regisserte Étaix sine første egne kortfilmer, Rupture og Heureux anniversaire, hvorav den sist nevnte ble belønnet med en Oscar for beste kortfilm. Filmene ble produsert i samarbeid med Jean-Claude Carrière, og var av stor betydning også for hans karriere. Pierre Étaix gjorde deretter fire langfilmer under 1960-tallet, alle preget av fysisk humor med hyldester til Keaton og Max Linder. Langfilmsdebuten Le soupirant fra 1962 ble tildelt Louis Delluc-prisen.[18]

I år 1971 grunnla han l'Ecole Nationale du Cirque («Den nasjonale sirkusskole») sammen med sin hustru Annie Fratellini, viet størstedelen av 1970-tallet til dettr. På 1980-tallet vendte han tilbake til filmen, blant annet med langfilmen L'âge de Monsieur est avancé fra 1987, en hyldest til regissøren Sacha Guitry, med Étaix' egne fremgangsrike teaterstykke som utgangspunkt.[18]

Internasjonalt medvirket han blant annet i Federico Fellinis Clownene fra 1970, samt Jerry Lewis' beryktede konsentrasjonsleirfilm The Day the Clown Cried, som imidlertid viste seg å være så kontroversiell at den aldri ble lansert offentlig.

På grunn av en rettighetstvist var Étaix' filmer lenge utilgjengelige og forsvant fra den brede almenhets bevissthet. På begynnelsen av 2010-tallet ble tvisten løst, og filmene fikk et visst oppsving da de fikk oppmerksomhet ved filmfestivalen i Cannes i 2010.[18]

Han døde 14. oktober 2016 som gølge av en infeksjon.[19]

Filmer i utvalg[rediger | rediger kilde]

Regi
  • Rupture (1961) - kortfilm
  • Heureux anniversaire (1962) - kortfilm
  • Le soupirant (1962)
  • Yoyo (1965)
  • Tant qu'on a la sante (1966)
  • Le grand amour (1969)
  • Pays de cocagne (1971)
  • L'âge de Monsieur est avancé (1987)
  • J'écris dans l'espace (1989)
  • En pleine forme (2010) - kortfilm
Roller
  • Pickpocket (1959)
  • Rupture (1961) - kortfilm
  • Heureux anniversaire (1962) - kortfilm
  • Le soupirant (1962)
  • Tant qu'on a la sante (1965)
  • Le grand amour (1968)
  • I clowns (1970)
  • The Day the Clown Cried (1972; aldri vist offentlig)
  • L'aide-memoire (1984)
  • L'âge de Monsieur est avancé (1987)
  • Henry & June (1990)
  • En pleine forme (2010) - kortfilm
  • Le Havre (2011)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Pierre Etaix, biography/Pierre-Etaix
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 17. okt. 2015, 134126858
  3. ^ BD Gest', 9. okt. 2017, Pierre Étaix, 35102
  4. ^ a b Filmportal.de, 9. okt. 2017, Pierre Étaix, dd71ce72376a458090e72606cc1eb043
  5. ^ http://online.wsj.com/article/SB10001424052748704034804576025090804193816.html?mod=googlenews_wsj
  6. ^ http://online.wsj.com/news/articles/SB10001424052748704034804576025090804193816
  7. ^ https://www.whoswho.fr/decede/biographie-pierre-etaix_3407, 14. okt. 2016
  8. ^ 14. okt. 2016, Décès de l'acteur, clown, cinéaste et dessinateur Pierre Etaix, http://www.lepoint.fr/ces-gens-la/deces-de-l-acteur-clown-cineaste-et-dessinateur-pierre-etaix-14-10-2016-2075978_264.php
  9. ^ http://en.unifrance.org/festivals-and-markets/884/french-film-festival-of-cuba/2013
  10. ^ http://www.theguardian.com/artanddesign/picture/2013/oct/04/busterkeaton-picture-from-the-past
  11. ^ http://www.nytimes.com/2012/10/14/movies/pierre-etaix-is-honored-at-film-forum.html?pagewanted=all
  12. ^ http://www.bristolpost.co.uk/Morph-marks-French-director-s-return-movie/story-15086510-detail/story.html
  13. ^ http://www.tcm.com/this-month/article/474228%7C0/Diary-of-a-Chambermaid.html
  14. ^ http://www.fandor.com/keyframe/daily-the-return-of-pierre-etaix
  15. ^ http://www.chicagoreader.com/Bleader/archives/2012/11/07/the-funniest-filmmaker-youve-never-heard-of
  16. ^ 15. apr. 2019, http://www.culture.gouv.fr/Nous-connaitre/Organisation/Conseil-de-l-Ordre-des-Arts-et-des-Lettres/Arretes-de-Nominations-dans-l-ordre-des-Arts-et-des-Lettres/Nomination-dans-l-ordre-des-Arts-et-des-Lettres-janvier-2013, MCCA1302183A
  17. ^ «Pierre Étaix». Svensk Filmdatabas. Svenska Filminstitutet. Besøkt 1. april 2013. 
  18. ^ a b c «Pierre Etaix : Sa biographie». AlloCiné (fransk). Tiger Global. Besøkt 1. mars 2013. 
  19. ^ «Décès de l'acteur, clown, cinéaste et dessinateur Pierre Etaix». Le Point (franska). 14. oktober 2016. Besøkt 14. oktober 2016.