Pierre Étaix

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pierre Étaix
Pierre Etaix.jpg
Født23. november 1928
Roanne
Død14. oktober 2016 (87 år)
Paris
Ektefelle Annie Fratellini (19691997)
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Skuespiller, filmregissør, sirkusartist, manusforfatter, skribent, klovn, komiker, filmskuespiller
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelse Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (2013), Oscar for beste kortfilm (spillefilm), Prix Louis-Delluc (1962), BAFTA Award for Best Short Film (1964)
Nettstedhttp://www.lesfilmsdetaix.fr/
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Yoyo-photo Marc Etaix.jpg

Pierre Étaix (født 23. november 1928 i Roanne i Frankrike, død 14. oktober 2016 i Paris) var en fransk skuespiller, filmregissør og klovn.[1] Han slo igjennom på 1960-tallet og arbeidet i slapsticktradisjon med sterke bånd til stumfilmtiden. Hans filmer var lenge vanskelig tilgjengelige på grunn av en rettighetstvist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Pierre Étaix tok yrkesutdannelse som grafiker og ble av Théodore-Gérard Hanssen innført i glassmaleriets kunst.

Skuespiller, clown, regissør[rediger | rediger kilde]

Inspirert av Buster Keaton og Charles Chaplin begynte Pierre Étaix i tidlig alder å opptre med slapsticknummer ved varietéer. Han ble kjent med Jacques Tati og arbeidet som gagman og assisterende regissør for Tatis film Mon oncle fra 1958.

I begynnelsen av 1960-tallet regisserte Étaix sine første egne kortfilmer, Rupture og Heureux anniversaire, hvorav den sist nevnte ble belønnet med en Oscar for beste kortfilm. Filmene ble produsert i samarbeid med Jean-Claude Carrière, og var av stor betydning også for hans karriere. Pierre Étaix gjorde deretter fire langfilmer under 1960-tallet, alle preget av fysisk humor med hyldester til Keaton og Max Linder. Langfilmsdebuten Le soupirant fra 1962 ble tildelt Louis Delluc-prisen.[2]

I år 1971 grunnla han l'Ecole Nationale du Cirque («Den nasjonale sirkusskole») sammen med sin hustru Annie Fratellini, viet størstedelen av 1970-tallet til dettr. På 1980-tallet vendte han tilbake til filmen, blant annet med langfilmen L'âge de Monsieur est avancé fra 1987, en hyldest til regissøren Sacha Guitry, med Étaix' egne fremgangsrike teaterstykke som utgangspunkt.[2]

Internasjonalt medvirket han blant annet i Federico Fellinis Clownene fra 1970, samt Jerry Lewis' beryktede konsentrasjonsleirfilm The Day the Clown Cried, som imidlertid viste seg å være så kontroversiell at den aldri ble lansert offentlig.

På grunn av en rettighetstvist var Étaix' filmer lenge utilgjengelige og forsvant fra den brede almenhets bevissthet. På begynnelsen av 2010-tallet ble tvisten løst, og filmene fikk et visst oppsving da de fikk oppmerksomhet ved filmfestivalen i Cannes i 2010.[2]

Han døde 14. oktober 2016 som gølge av en infeksjon.[3]

Filmer i utvalg[rediger | rediger kilde]

Regi
  • Rupture (1961) - kortfilm
  • Heureux anniversaire (1962) - kortfilm
  • Le soupirant (1962)
  • Yoyo (1965)
  • Tant qu'on a la sante (1966)
  • Le grand amour (1969)
  • Pays de cocagne (1971)
  • L'âge de Monsieur est avancé (1987)
  • J'écris dans l'espace (1989)
  • En pleine forme (2010) - kortfilm
Roller
  • Pickpocket (1959)
  • Rupture (1961) - kortfilm
  • Heureux anniversaire (1962) - kortfilm
  • Le soupirant (1962)
  • Tant qu'on a la sante (1965)
  • Le grand amour (1968)
  • I clowns (1970)
  • The Day the Clown Cried (1972; aldri vist offentlig)
  • L'aide-memoire (1984)
  • L'âge de Monsieur est avancé (1987)
  • Henry & June (1990)
  • En pleine forme (2010) - kortfilm
  • Le Havre (2011)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Pierre Étaix». Svensk Filmdatabas. Svenska Filminstitutet. Besøkt 1. april 2013. 
  2. ^ a b c «Pierre Etaix : Sa biographie». AlloCiné (fransk). Tiger Global. Besøkt 1. mars 2013. 
  3. ^ «Décès de l'acteur, clown, cinéaste et dessinateur Pierre Etaix». Le Point (franska). 14. oktober 2016. Besøkt 14. oktober 2016.