Pickwick-klubben

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

The Pickwick Papers, på norsk ofte Pickwick-klubben, var Charles Dickens' første skjønnlitterære verk; opprinnelig utgitt i 20 månedshefter under tittelen The Posthumous Papers of the PICKWICK CLUB, containing a faithful record of the Perambulations, Perils, Travels, Adventures and Sporting Transactions of the Corresponding Members. Edited by "Boz". With Illustrations, 1836—37.

«Boz» var pseudonymet Dickens benyttet som journalist, og ved bokutgivelsen av Sketches by Boz i 1836. Da The Pickwick Papers ble utgitt samlet i bokform i 1837, sto Dickens eget navn på tittelbladet.

The Pickwick Papers var i utgangspunktet et oppdragsverk, over en idé utviklet av illustratøren Robert Seymour. Rammen var en parodi på tidens alvorlige selskaper til fremme av nyttig lærdom. Samuel Pickwick er oppdagelsesreisende og naturforsker, hvis bedrifter kan synes latterlige for leserne, men vekker stor beundring blant hans egne tilhengere — i første rekke den tykke, middelaldrende sjarmøren Stacy Tupman, og de yngre klubbmedlemmene, poeten mr. Snodgrass og «sportsmannen» mr. Winkle (som i virkeligheten er en kløne uten erfaring i noen sport). Fortellingen følger de fire vennene på ulike reiser rundt om i syd-England, gjennom rettssaken mr. Pickwick trekkes inn i av sin tidligere husvertinne, og det påfølgende oppholdet i gjeldsfengsel.

Dickens, som bare var 24 år gammel da prosjektet startet, tok snart styringen, og utvidet handling og persongalleri, slik at fortellingen fikk preg av roman. Seymour døde, og ble erstattet av nye illustratører. Serien ble en stor suksess, og opphav til en liten industri av «piratkopier» og «spin-off»-produkter.

Blant Dickens genistreker var å utstyre mr. Pickwick med en tjener: den rappkjeftede, unge cockneyen Sam Weller. Andre gjennomgangsfigurer er svindleren Alfred Jingle og hans kumpan, Job Trotter, og den pompøse smågodseieren mr. Wardle, med døtre, ugift søster og gammel mor, foruten en usedvanlig fet tjenestegutt med påtrengende søvnbehov, i landsbyen Dingley Dell.

I den grad The Pickwick Papers har en samlet, underliggende tematikk, må det være maktmisbruk og autoritetspersoners manglende klokskap. Dette blir satt på spissen i sekvensen om parlamentsvalget i den fiktive byen Eatanswill, i scenene med advokater og rettsvesen, og i de mange episodene der mr. Jingle lurer pompøse overklassemennesker opp i stry. Her er det svært uklart hvem som er den største sjarlatanen; svindleren eller samfunnsstøtten.

Fortellingen er også full av anekdoter, sagn og miniatyrnoveller; ofte med et spøkefullt innslag av det overnaturlige. Stilen er gjennomgående ironisk, men heller ikke uten den sentimentale moralismen forfatteren senere ble kjent for. Ved nyutgivelser i 1847 og 1867 fjernet forfatter og forlegger noen av originalutgavens mest ironiske trekk; f.eks. det at det fantes to kapitler med nummeret 28 (en spøk med at Dickens skrivelyst i et tidligere hefte hadde ført til at et kapittel måtte deles mellom to hefter).