Piacenzas lever

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Piacenzas lever, med et diagram og etruskiske inskripsjoner.
Fotografi av leveren til en sau; oppned av modellen over.
Modell av fårelever som er funnet i Picenum med etruskiske inskripsjoner.

Piacenzas lever er en etruskisk religiøs gjenstand (TLE 719) som ble avdekket på et jorde den 26. september 1877 i nærheten av Gossolengo i provinsen Piacenza i nordlige Italia. Det er i dag oppbevart på Piacenza kommunale museum i Palazzo Farnese, Piacenza. Objektet består av bronsemodell i full størrelse av en saus lever dekket med etruskiske inskripsjoner. Dens mål er 126 mm x 76 mm x 60 mm og er datert til slutten av 100-tallet f.Kr., det vil si en tid da regionen Piacenza allerede hadde blitt dominert av latin. Piacenza ble grunnlagt i 218 f.Kr. som en romersk garnisonsby i Gallia Cisalpina (latin: «Gallia på denne siden av Alpene»).

Haruspex[rediger | rediger kilde]

Leveren er inndelt i seksjoner for den hensikt å utføre haruspex; seksjonene har inskripsjoner med navn på individuelle etruskiske guddommer. Piacenzas lever er en påfallende begrepsmessig parallell til leir- og keramikkmodeller av sauelever kjent fra oldtidens Midtøsten, noe som forsterker tilknytningen (det være enten migrasjon eller kulturell kontakt) mellom etruskerne og den anatoliske kulturelle sfære. En babylonsk leirmodell av en sauelever datert til midtre bronsealder (1900-1600 f.Kr), funnet i Mesopotamia i 1889 og nå bevart i British Museum (ME 92668).[1] Piacenzas lever er lik den babylonske ved å representere de betydelige anatomiske trekkene som eksempelvis galleblære og andre detaljer.

Den ytre kanten av Piacenzas lever er inndelt i 16 seksjoner. I henhold til redegjørelse fra Plinius den eldre og Cicero delte etruskerne himlene i 16 astrologiske hus. Det har således blitt foreslått at leveren kan ha representert en modell av kosmos, og at dens deler kunne bli identifisert med stjernebilder eller astrologiske tegn. Hver av de 16 seksjoner, eller «hus», var «boplassen» til en enkelt guddom. Profeter ville eksempelvis trekke konklusjoner fra retningen som lynet ble sett. Lyn øst var lovende, lyn i vest var illevarslende og uheldig.[2] Forskeren Natalie L.C. Stevens[3] formodet at Tinia, den øverste etruskiske gud og assosiert med lyn, hadde sin bolig i nord da lyn i nordøst var mest heldig, lyn i nordvest var uheldig, mens lyn i sørlige halvdelen av kompasset var ikke et sterkt varsel.[4][5]

Inskripsjoner[rediger | rediger kilde]

Gudenavnene er forkortet og i mange tilfeller er lesningen av disse omstridt. Av den grunn er det akademisk enighet om tolkningen av et lite antall av de enkelte navnene. De tilsvarende gudene i romersk mytologi er oppgitt i parentes. Lesningen nedenfor er gitt av Morandi (1991) om ikke annet er indikert:

Omkrets:[6]

1. tin[ia] /cil/en
2. tin[ia]/θvf[vlθas]
3. tins/θneθ
4. uni/mae uni/ea (Juno?)
5. tec/vm (Terra)
6. lvsl
7. neθ[uns] (Neptunus)
8. caθ[a] (Luna?[7])
9. fuflu/ns (Bacchus)
10. selva (Silvanus)
11. leθns
12. tluscv
13. celsc
14. cvl alp
15. vetisl (Veiovis?)
16. cilensl

Indre:

17. tur[an] (Venus)
18. leθn (som nummer 11)
19. la/sl (Lares?)
20. tins/θvf[vlθas] (som nummer 2)
21. θufl/θas
22. tins/neθ (som nummer 3?)
23. caθa (som nummer 8)
24. fuf/lus (som nummer 9)
25. θvnθ(?)
26. marisl/latr
27. leta (Leda)
28. neθ (som nummer 7)
29. herc[le] (Hercules)
30. mar[is] (Mars)
31. selva (som nummer 10)
32. leθa[m]
33. tlusc (som nummer 12)
34. lvsl/velch
35. satr/es (Saturnus)
36. cilen (som nummer 16)
37. leθam (som nummer 32)
38. meθlvmθ
39. mar[is] (som nummer 30)
40. tlusc (som nummer 12)

To ord på bunnsiden av gjenstanden:

1. tivs (eller tivr «Måne»?)[8]
2. usils

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The Liver Tablet», British Museum
  2. ^ Plinius den eldre: Naturalis Historia, 2.143f.
  3. ^ Stevens, Natalie L.C. (april 2009): «A New Reconstruction of the Etruscan Heaven» i: American Journal of Archaeology, 113 (2), s. 153–164
  4. ^ Maurus Servius Honoratus: Commentary on the Aeneid of Vergil, 2.693, via Perseus
  5. ^ Furley, William; Gysembergh, Victor (2015): Reading the Liver: Papyrological Texts on Ancient Greek Extispicy, Mohr Siebeck, s. 14
  6. ^ Lesningen begynner i «nord» (venstre side av bildet vist over) og går med klokken; Grummond, Nancy Thomson de (2006): Etruscan Myth, Sacred History and Legend, s. 50.
  7. ^ Grummond, Nancy T. de (juli 2008): «Moon Over Pyrgi: Catha, an Etruscan Lunar Goddess?»
  8. ^ «Piacenza Liver and Transliteration Hanky-Panky», Paleglot

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Van der Meer, L.B. (1987): The bronze liver of Piacenza. Amsterdam: J.C. Gieben.
  • Morandi, Alessandro (1991): Nuovi lineamenti di lingua etrusca (PDF), Massari.
  • Grummond, Nancy T. de (juli 2008): «Moon Over Pyrgi: Catha, an Etruscan Lunar Goddess?» i: American Journal of Archaeology 112(3)


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Piacenzas_lever&oldid=17181740»