Philipp Stamma
| Philipp Stamma | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1705[1][2][3] Aleppo | ||
| Død | 1755[4][2][3][5] London | ||
| Beskjeftigelse | Sjakkomponist, sjakkspiller, sakprosaforfatter, oversetter | ||
| Nasjonalitet | Osmansk Syria | ||
Philipp Stamma (ca. 1705 – 1755) var en syrisk sjakkmester.
I vår tid huskes Stamma først og fremst for Essai sur le jeu des échecs (Paris 1737), som er en av de mest kjente sjakkbøkene fra eldre tid. Verket videreformidlet Midtøstens sluttspillbegrep og bidro til å fornye europeiske sjakkspilleres interesse for sluttspillstudier.
Liv og karriere[rediger | rediger kilde]
Lite er kjent om Stammas liv. I henhold til nyere undersøkelser ble han født inn i en syrisk-katolsk adelsfamilie og bar det syriske navnet Fathalla, sønn av Safar Shtamma.[6]
Stamma kom til Europa som voksen og skal ha oppholdt seg i Italia og Frankrike før han endte opp i London. Der spilte han sjakk i Slaughter's Coffee House og ble regnet som en av de sterkeste spillerne i England. Fra juli 1739 arbeidet han som oversetter av orientalske språk for kong Georg II.[7]
I en berømt ti-partiers match avholdt i London 1747 ble Stamma grundig slått av François-André Danican Philidor, noe som førte til at Philidors ry økte kraftig. Partiene er ikke bevart.
Stammas navn lever videre i varianten Stammagambit i kongegambit (1.e4 e5 2.f4 exf4 3.h4)[8] og Stammas matt.
Essai sur le jeu des échecs[rediger | rediger kilde]
Førsteutgaven av Stammas Essai sur le jeu des échecs inneholdt hundre sjakk-komposisjoner. Boka ble svært utbredt, og er oversatt til flere språk. I 1745 ble det utgitt en forbedret og utvidet engelsk utgave, The Noble Game of Chess, som var utvidet med 74 åpninger.
Verket knytter an til en to hundre år gammel tradisjon med konstruerte oppgaver som skulle gjøre studenten i stand til å komme seg ut av vanskelige situasjoner ved hjelp av taktiske metoder. I Stammas oppgaver, som dels var laget etter eldre forbilder, ble det stilt opp vanlige matt-trusler mot hvit konge som så ble avverget gjennom ofre og en serie sjakker som førte fram til matt.
Stamma framhevet dronninggambit, og Philidor kalte den derfor «gambit fra Aleppo» i sin berømte lærebok Analyse du Jeu des Échecs.[9] Ellers stilte Stamma seg heller avvisende til gambiter og kritiserte forgjengeren Gioachino Greco for hans forkjærlighet for kongegambit.[10]
Stamma var den første sjakkbokforfatter som brukte algebraisk sjakknotasjon. Versjonen han brukte ligger tett opp til den varianten som er nær enerådende i dag, forskjellen er at han markerte bønder med en p og offiserene med den opprinnelige linja de sto på, dvs. a til h. Som eksempel vil springerne i hans system være markert med b og g, og kongene med e. Etter matchen i 1747 steg Philidors berømmelse, og skriftene hans ble svært utbredt, noe som førte til at deskriptiv notasjon basert på Philidors tilnærming dominerte i lang tid framover før den algebraiske sjakknotasjonen ble allment akseptert.
Eksempel på en av Stammas oppgaver[rediger | rediger kilde]
Essai sur le jeu des échecs (1737)
           |
Løsning:[11]
1.Th4! Dxh4
2.Dg8+!! Kxg8
3.Se7+ Kh8
4.Sf7+ Txf7
5.Tc8+ Tf8
6.Tf8 matt.
Utgaver av Essai...[rediger | rediger kilde]
- Philippe Stamma: Essai sur le jeu des échecs, Antoine van Dole, La Haye 1741 (ettertrykk av den franske førsteutgaven)
- Phillip [sic] Stamma: The Noble Game of Chess, J. Brindley, London 1745
- Des Arabers Philipp Stamma, gebürtig von Aleppo in Syrien, entdeckte Schachspiel-Geheimnisse, Amand König, Straßburg 1754 (tillegg til Philidor: Die Kunst im Schachspiel ein Meister zu werden, fra s. 231)
- Philipp Stamma: Tractat vom Gambitspiel, Straßburg 1754
- Moses Hirschel: Das Schach des Herrn Gioachino Greco Calabrois und die Schachspiel-Geheimnisse des Arabers Philipp Stamma, Breslau 1784 (ettertrykk Zürich 1979, ISBN 3-283-00014-X)
- Stamma's hundert Endspiele, etter 1745-utgaven, bearbeidet, oversatt av L. Bledow og O. von Oppen, Veit & Comp, Berlin 1856
- Stamma on the Game of Chess, T. and J. Allman, Second Edition, London 1819 (fullstendig engelsk utgave, redigert av William Lewis)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- John Roycroft: «Philip Stamma» i British Chess Magazine 124, 2004, s. 544–549 og s. 603–608
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 10417917z, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, oppført som Philip Stamma, Babelio forfatter-ID 150929[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b NUKAT, NUKAT autoritetspost n2014137128[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Chessgames.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jean Fathi-Chelhod: Philip Stamma's Assyrian Origin, i British Chess Magazine, 125 (2005), s. 111
- ^ John Roycroft: Philip Stamma i British Chess Magazine 124, 2004, s. 606
- ^ «King's Gambit Accepted, Pawn's gambit (Stamma gambit)». 365Chess.com. Besøkt 1. november 2016.
- ^ Analyse du Jeu des Échecs, utvidet fransk utgave (London 1777), s. 122
- ^ Jacob Sarratt: A Treatise on the Game of Chess, bind 1, London 1808, s. XVI
- ^ Maskinanalyse på lichess.org
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Philipp Stamma – chessgames.com
- (de) Verk av og om Philipp Stamma i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Frank Mayer: Philipp Stamma – ein Pionier des Schachs (pdf; 255 kB) publisert på websidene til Deutscher Schachbund, april 2008
- Komposisjoner av Stamma på Schwalbe, Deutsche Vereinigung für Problemschach