Petro Pavlo Oros
| Petro Pavlo Oros | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. juli 1917 Biri | ||
| Død | 27. aug. 1953 (36 år) Siltse Zaritsjtsja | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1942–), katolsk biskop (1944–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Ukraina | ||
| Gravlagt | Bilky (1992–) | ||
Petro Pavlo Oros (ukrainsk: Петро Павло Орос, ungarsk: Orosz Péter Pál; født 14. juli 1917 i Biri i kongedømmet Ungarn i Østerrike-Ungarn, død 27. august 1953 i Siltse i Irsjava rajon i Ukrainske SSR i Sovjetunionen) var en rutensk gresk-katolsk prelat og hjelpebiskop i eparkiet Mukatsjevo.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Petro Pavlo Oros ble født i 1917 i Biri, et sted i en del Østerrike-Ungarn som etter begge verdenskriger forble tilliggende Ungarn. Faren hans var rutensk gresk-katolsk prest, som døde da Petro Oros var to år gammel. Han var foreldreløs fra han var ni år gammel. Mellom 1937 og 1942 studerte han ved presteseminaret i Uzhhorod.
Prest
[rediger | rediger kilde]Den 26. juni 1942 ble han presteviet for eparkiet Mukatsjevo av biskop Oleksandr Stojka (1890-1945) av Mukatsjevo.
I 1944 ble regionen Transkarpatia erobret av Den røde armé og annektert til den ukrainske sovjetiske sosialistiske republikk.
Hjelpebiskop (hemmelig)
[rediger | rediger kilde]Biskop Teodor Romzja, den senere saligkårede apostoliske administrator av Mukatsjevo, utnevnte ham til hjelpebiskop av eparkiet bare to år senere og ordinerte ham til biskop i Uzhhorod den 19. desember 1944. Ordinasjonen fant sted uten medkonsekratorer. Alle hemmelige ordinasjoner av eparkiet (seks mellom 1944 og 1991) ble anerkjent av Den hellige stol i 1991.
Den sovjetiske regjeringen begynte å undertrykke de gresk-katolikkene og presse dem til å bli ortodokse, men Oros motsatte seg dette og forble trofast mot paven. I 1949, etter at hans kirke ble beordret stengt av regjeringen, fortsatte Oros å tjene lokalsamfunnet i daværende Irsjava rajon i hemmelighet.
Den 27. august 1953 ble han myrdet, skutt ihjel, av en kommunistisk antikristen politibetjent[1] på togstasjonen i Siltse i Transkarpatta (Zakarpatska oblast) på vei hjem fra messefeiring under et sjelesørgerisk besøk. Før sin død kunne han fortsatt motta nattverd fordi han bar med seg konsekrete hostier.
Han ble gravlagt på politiets eiendom, og levningene ikke gravlagt på nytt på et verdigere sted før i 1992, etter Sovjetunionens oppløsning.[2][3] Hans minnedag ble fastsatt til 27. august, den dato biskopen led martyrdøden.[4]
Saligkåring
[rediger | rediger kilde]Pave Frans anerkjente Oros' martyrdød den 5. august 2022.[5] Hans saligkåring var planlagt til 3. mai 2025, men ble utsatt på grunn av pavens død. Den 27. september 2025 utførte kardinal Grzegorz Ryś, erkebiskop av Łódź, saligkåringen i Bilky i sørvestre Ukraina på vegne av pave Leo XIV.[6]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Erkebiskop Onofrio Costantini (1654-1726) *1665
- Erkebiskop Filoteo Zassi O.S.B.M. (1654-1726) * bispeviet 1700
- Erkebiskop Basilio Matranga O.S.B.M. (1677-1748) *1716
- Erkebiskop Joseph Schirò O.S.B.M. (1690-1869) *1736
- Erkebiskop Jason Junosza Smogorževsky (1715-1788) *1758
- Biskop Petro Bielański (Bilyanskyi) (1736-1798) *1781
- Erkebiskop Anton Anhelovych (Angellowicz) (1756-1814) *1796
- Erkebiskop Mihail (Mychajlo) Lewicki (Levyckyj) (1774-1858) *1813
- Biskop Vasyl Popovics (1796-1864) *1838
- Biskop Jozef Gaganecz (1793-1875) *1843
- Biskop János Pásztélyi Kovács (1826-1891) *1875
- Biskop Ján Vályi (1837-1911) *1883
- Biskop Gyula Firczák (1836-1912) *1892
- Biskop Julije Drohobeczky (1853-|934) *1892
- Erkebiskop Antal Papp (1867-1945) *1912
- Biskop Miklós Mihály Dudás O.S.B.M. (1902-1972) *1939
- Biskop Teodor Romzja (1911-1947) *1944
- Biskop Petro Pavlo Oros (1917-1953) *1944[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Venerabile Servo di Dio Pietro Paolo Oros». Dicastero delle Cause dei Santi (på Italian). Besøkt 1. juni 2023.
- ^ «Pietro Paolo Oros» (på italiensk). Besøkt 20. august 2025.
- ^ Ukrainian priest martyred under the Soviet regime to be beatified - Vatican News.
- ^ «Новий блаженний для Церкви: мученик Петро Павло Орос проголошений блаженним». The Eparchy of Mukachevo Website (på Ukrainian). Besøkt 27. september 2025.
- ^ «Promulgazione di Decreti del Dicastero delle Cause dei Santi». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 5. august 2022. Besøkt 3. september 2025.
- ^ «Ватикан оголосив дату беатифікації священномученика Петра Павла Ороса» (på ukrainsk). Besøkt 20. august 2025.
- ^ orosp.html, lest 4. oktober 2025