Peter von Hahn
| Peter von Hahn | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1798 | ||
| Død | 1873 | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Ektefelle | Jelena Fadejeva | ||
| Far | Axel Heinrich von Hahn | ||
| Mor | Jelizaveta Maksimovna Prebsting | ||
| Barn | Helena Petrovna Blavatsky Vera Zjelikhovskaja | ||
Peter von Hahn (russisk: Pjotr Aleksejevitsj Gan, Пётр Алексеевич Ган, født 1798, død 1873 i Stavropol) var en russisk offiser av tysk, adelig herkomst. Peter von Hahn nedstammet fra grevene Hahn von Rottenstern-Hahn i Basedow i Mecklenburg, som emigrerte til Russland på 1700-tallet. Slekten settes i sammenheng med korsfarerne.[trenger referanse]
Han var sønn av generalløytnant Alexis Gustavovitsj von Hahn og grevinne Elizabeth Maksimovna von Prosen.
Som kaptein i beredent artilleri giftet han seg i 1830 med den 16 år gamle Helena de Fadeyev. Hun var datteren til prinsesse Yelena Dolgoruki (1789–1860) og Andrej Mikhailovitsj Fadeyev (1789–1867), som var tsarfamiliens rådgiver i Kaukasus, guvernør i Saratov og senere i Tbilisi.
Vera Fadeyev, som var den yngre søsteren til Helena de Fadeyev, giftet seg senere med Julius Witte. Sammen fikk de sønnen Sergej Juljevitsj Witte, som ble russisk finansminister, og deretter statsminister under tsar Nikolaj II av Russland.
Like etter vielsen, ble den unge kapteinen Peter von Hahn innkalt til tjeneste for å delta i slå ned novemberoppstanden i Polen i 1831. Samtidig ble hans kone sendt til Jekaterinoslav i hjertet av Ukraina, hvor hun fødte datteren Helena Petrovna kl 23:22 den 11. august 1831 (30. juli ifølge russisk juliansk kalender). I 1832 fikk hun deretter datteren Sasha, i 1835 datteren Vera og i 1840 sønnen Leonid.
Da den militære aksjonen i Polen var avsluttet, møtte han madame Hahn og «Lolo» (som var hennes kjælenavn på datteren Helena) i det sørlige Russland, hvor han som medlem av tsarens kadettkorps ledet flere militære angrep mot fjellstammene i Kaukasus.[trenger referanse]
I 1843 døde hans kone Helena, 28 år gammel, og Hahn innså snart at militærleirene i det sørlige Russland var et svært uegnet bosted for små piker. Han fikk derfor eskortert Helena Petrovna og Vera til besteforeldrenes hjem.
En kort tid før 1848 pensjonerte oberst Hahn seg, og trakk seg tilbake fra de væpnede styrkene. Han var bosatt i nærheten av St. Petersburg, da hans yngste datter Helena Petrovna den 7. juli 1849 giftet seg med Nikifor Vasiljevitsj Blavatsky, som var viseguvernør i Jerevan. Ekteskapet varte bare i tre måneder, og Helena Petrovna rømte fra sin ektemann. Hennes bestefar sendte henne tilbake til faren Peter von Hahn, men hun lyktes å rømme på nytt sammen med en båtkaptein, og «etterlot hennes far rasende ved dokkene i Odessa».[trenger referanse] Helena Petrovna kontaktet deretter ikke sin familie før ti år var gått.[trenger referanse]
Like etterpå giftet Peter von Hahn seg på nytt med baronesse von Lange. Sammen fikk de datteren Liza. Baronessen døde noen få år senere, og Peter bodde i 1858 i St. Petersburg, da Helena Petrovna igjen dukket opp. Hennes søster Vera bodde i den lille landsbyen Rugodevo.
Peter von Hahn døde i 1873 i Stavropol, hvor han også ble begravet.
Barn[rediger | rediger kilde]
Med Helena de Fadeyev:
- Helena Petrovna (12. august 1831 – 8. mai 1891)
- Sasha (1832 – 1833)
- Vera Petrovna (29. april 1835 – 17. mai 1896)
- Leonid (født 1840)
Med Baronesse von Lange
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Priestess of the Occult by Gertrude Marvin Williams, Alfred A Knopf, 1946. OCLC 1162835
- HPB: The Extraordinary Life and Influence of Helena Blavatsky by Sylvia Cranston; G.P. Putnam's Sons, 1993. ISBN 0-87477-688-0
- Biographical notes on Peter von Hahn, etc. Arkivert 17. januar 2006 hos Wayback Machine.
- An Interview with Madame Blavatsky
- Reitemeyer, Frank (sommeren 2006). «Open questions in HP Blavatsky's genealogy: review: 'Ein deutschbaltischer Hintergrund der Theosophie?' by Peter Lauer». Fohat : The Mystical, the Magical. Edmonton: Edmonton Theosophical Society. 10 (2): 35–.
Transcribed in «Open questions in H. P. Blavatsky's genealogy». theosophycanada.com. Edmonton: Edmonton Theosophical Society. udatert. Arkivert fra originalen 11. mai 2008. Besøkt 18. mai 2014. Arkivert 11. mai 2008 hos Wayback Machine.
Review of Laur, Peter (2005). «Ein deutschbaltischer Hintergrund der 'Theosophie'?». Jahrbuch des baltischen Deutschtums (2006 utg.). Lüneburg: Carl-Schirren-Gesellschaft. 53: 223–232.