Peter Rumjantsev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Peter Rumjantsev
Rumjanzew-sadunaiski.jpg
Født4. januar 1725
Moskva
Død8. desember 1796 (71 år)
Tashan
Gravlagt Grotteklosteret
Ektefelle Ekaterina Mikhailovna Rumyantseva
Far Aleksandr Ivanovitj Rumjantsev
Mor Maria Rumjantseva
Søsken Dar'ja Aleksandrovna Rumjantseva, Praskovja Bruce
Barn Nikolaj Rumjantsev, Q15060572, Q15088814
Utdannet ved Første kadetkorps i St. Petersburg
Beskjeftigelse Militær
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet
Utmerkelser
8 oppføringer
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen (1759), Den hvite ørns orden, Den sorte ørns orden (1776), Andreasordenen (1762), 1. klasse av Sankt Georgsordenen (1770), Sankta Annas orden (1762), gullsverd for tapperhet (1774), 1. klasse av Sankt Vladimirs orden

Peter Alexandrovitsj Rumjantsev-Zadunajskij, russisk: Пётр Александрович Румянцев-Задунайский, (født 4. januarjul./ 15. januar 1725greg., død 8. desemberjul./ 19. desember 1796greg.) var en russisk greve og en av de mest kjente russiske generalene på 1700-tallet. Han var Katarina den stores guvernør i Ukraina fra 1764 og fram til hennes død 32 år senere.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Peter var den eneste sønnen av grev Aleksander Rumjantsev og Maria, datter og arving til grev Andrej Matvejev. Faren var Peter den stores assistent, og moren var også mye sammen med Peter den store og det ble påstått at den unge Peter var sønn av Peter den store, som han både ble oppkalt etter og var gudsønn til. Hans søster, Praskovja Bruce ble senere en av Katarina den stores nærmeste medarbeidere.

Rumjantsev deltok i Den russisk-svenske krig (1741–1743), og fraktet personlig Åbotraktaten til keiserinne Elisabeth av Russland. Han ble ved denne anledningen forfremmet til oberst. Han utmerket seg også gjennom flere slag under syvårskrigen og sørget gjennom disse seirene for de russiske styrkenes adgang til Berlin.

Guvernør[rediger | rediger kilde]

Rumjantsevs palass i Ukraina, bygget i nyklassisistisk stil1770-tallet

Så lenge Katarina den store regjerte, var Rumjantsev øverste guvernør i Ukraina. Dette embetet hadde hans far også hatt tidligere, og Rumjantsev stod for en sentralistisk politikk og fjernet det selvstyret som hetmanene tidligere hadde hatt, og integrerte de nyerobrede områdene inn i Det russiske keiserdømmet. Han er blitt anklaget for å fremme livegenskapet, men dette var en politikk utenfor hans kontroll

Den russisk-tyrkiske krig (1768-1774)[rediger | rediger kilde]

Rumjantsevs palass i St. Petersburg, i dag bymuseet

Da den russisk-tyrkiske krig brøt ut i 1768, tok Rumjantsev kommandoen over en hær som skulle erobre Azov. Han slo osmanene i slagene ved Larga-elven og Kagula, krysset Donau og rykket inn i Romania. For disse oppsiktsvekkende seirene ble han utnevnt til feltmarskalk og gitt ærestittelen Zadunaiskij («den andre siden av Donau»). Da hans tropper begynte å nærme seg Shumen i Bulgaria i 1774, fikk den nye osmanske sultanen Abd-ul-Hamid I panikk og ba om fredsforhandlinger, og Rumjantsev undertegnet på vegne av Det russiske keiserdømmet Küçük Kaynarca-traktaten som la grunnlaget for Russlands sterke stilling i det sørøstlige Europa.

Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792)[rediger | rediger kilde]

Da den neste russisk-tyrkiske krig brøt ut i 1787 var Rumjantsev den mest anerkjente militære kommandant i Russland, noe som hadde pådratt seg andres misunnelse. Blant andre av Katarina den stores generaler, som Grigorij Potemkin, arbeidet for å forhindre at han skulle få en ny kommando.

Under krigen mot tyskerne mistenkte Rumjantsev at Potemkin motarbeidet ham ved å hindre at han fikk nødvendige forsyninger, oig han søkte av den grunn avskjed. Men under Kościuszko-oppstanden i 1794 ble han utnevnt til øverstkommanderende, men det var hans rival Aleksandr Suvorov som faktisk førte styrkene i kamp.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]