Peter Hove
| Peter Hove | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. juni 1904 Stordal | ||
| Død | 17. mai 1981 (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest, psykolog | ||
| Utdannet ved | Det teologiske menighetsfakultetet Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Frøydis Johanne Ullahammer | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Peter Hove (født 12. juni 1904 i Stordal, død 17. mai 1981) var en norsk sogneprest, prost og psykolog. Han var en av grunnleggerne av rusomsorgsinstitusjonen Skogliheimen (senere Hop videregående skole) på Askøy, og av flere realskoler på Vestlandet.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Teolog[rediger | rediger kilde]
Han tok examen artium ved Eid Landsgymnas, Nordfjordeid i 1925. Han ble cand. theol. fra Det teologiske menighetsfakultetet i 1929 og tok praktisk teologisk eksamen i 1930.
Han ble ordinert til prest som vikar for sognepresten i Rennebu i 1930. Han ble utnevnt til sogneprest i Haram, og virket der fra 1931 til 1950.[1] Han var prost i Nordre Sunnmøre prosti fra 1947 til 1950. Fra 1950 til 1975 var han sogneprest i Laksevåg.
Som pensjonist arbeidet Hove fra 1975 til 1980 som sykehusprest ved Sandviken psykiatriske sykehus, og betjente også Bergen Hospitalsprestembete.
Psykolog[rediger | rediger kilde]
Peter Hove tok embetseksamen i psykologi ved Universitetet i Oslo i 1949. Han var i en årrekke deltidsansatt som psykolog ved Bjørgvin bispedømmes familierådgivningskontor. Fra 1960 til 1962 var han leder for Skolepsykologisk kontor i kommunene Laksevåg, Fjell, Sund og Øygarden. Hove var lærer i psykologi ved Sjøkrigsskolen fra 1963 til 1971. I 1952 foretok han en studiereise for å lære om rusomsorgsarbeidet i Danmark og Sverige, og i 1955 ved Universitetet i Geneve. I 1958 hadde han et studieopphold ved Psykologisk Institutt ved Københavns Universitet, der han studerte skolepsykologi.
Etablering av realskoler[rediger | rediger kilde]
Som skolestyreformann i Haram i en årrekke, tok Hove i 1939 initiativ til å etablere en realskole i kommunen. Denne kom i drift i 1944 som en privat realskole i Brattvåg. Skolen ble i 1950 overtatt av kommunen som Haram kommunale realskole.
Hove var medlem av Laksevåg herredsstyre i én periode. Han var nestleder i Laksevåg skolestyre fra 1952 til 1970, og tok allerede i 1952 initiativ til opprettelsen av Laksevåg Kommunale Høgre Skole. Realskolen kom i drift fra 1954, og i 1959 ble undervisningstilbudet utvidet da kommunen også fikk gymnas. Hove var medlem av byggekomiteen fra 1952 til skolebygget stod ferdig i 1957, og var formann i styret for skolen fra 1954 til 1965.
Etablering av Skogliheimen[rediger | rediger kilde]
Hove var etter andre verdenskrig primus motor for etableringen av Skogliheimen, en institusjon for alkoholskadde som ble innviet i 1957 på Ask i Hordaland.[2] Han var styreformann for institusjonen de første fem driftsårene (1957–1962). Institusjonen er per 2020 organisert under Helse Bergen HF, Avdeling for Rusmedisin, Askøy.
Verv[rediger | rediger kilde]
- 1943–1950: formann i Møre og Romsdal krets av Blå Kors
- 1946–1952: medlem av landsstyret for Blå Kors Norge
- 1952–1962: kretsformann i Bergen Krets av Blå Kors[3]
- 1952–1953: leder for Bergen presteforening
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
Hove var redaktør for Laksevåg Menighetsblad fra 1950 til 1975. I hans redaktørtid ble menighetsbladet utgitt ukentlig, i alt ga han ut ca. 1200 nummer. På oppdrag fra Institutt for Kristen Oppseding (IKO) skrev han i 1953 en lærebok i psykologi. Manuskriptet var på 300 sider, men av økonomiske grunner trykket ikke IKO boken.
Hove skrev også Haram Kyrkjesoge og Haram Skulesoge, som bind to av Bygdebok for Haram (1975). Han forfattet dessuten jubileumsheftet til 100-årsjubileet for Laksevåg kirke i 1975.
Entreprenørskap[rediger | rediger kilde]
Hove var svært aktiv i tre byggekomiteer for nye kirker:
- Han var medlem av byggekomiteen for Hildrestranda kapell (nå Hildre kirke) de siste årene frem til kirken sto ferdig i 1934
- Han var medlem av Brattvåg kirkegårds- og kirkekomité, som var virksom fra 1938 til 1950. Kirkegården ble innviet i 1944, tomt til kirke innkjøpt, og Brattvåg kirke ble ferdigstilt i 1977
- I Laksevåg var han fra 1951 leder av byggekomiteen for Nygård kirke, som ble innviet i 1972[4]
Han ledet også arbeidet for å få bygget en sosial institusjon/avlastnings-hjem (Solstreif) for vanskeligstilte ungdommer i Laksevåg, og institusjonen kom i drift i 1964. Etter seks års drift ble institusjonen solgt til Bergen Kommune som behandlingshjem for unge piker med adferdsproblemer).
Motstandsarbeid[rediger | rediger kilde]
Under den andre verdenskrig var Hove aktiv i motstandsarbeidet. Da Vigra kringkaster ble bombet 15. april 1940, ble Hove som sanitetsutdannet personell varslet om at det var mange skadde blant skytterlagets medlemmer, som hadde holdt vakt ved radiostasjonen. Hove samlet da en gruppe frivillige sanitetspersonell og rykket ut for å hjelpe. Ved ankomsten til radiostasjonen viste det seg at det kun var én person som var skadet. Den skadde var bestyreren for kringkasteren, som hadde fått en kule gjennom leggen. Hove gikk inn i bygningen for å se til ham. Da kom en ny bølge bombefly som fikk inn en fulltreffer og la bygningen i grus. Hove fikk omfattende hørselskader, men ellers bare mindre skader.[1]
Resten av krigen var han aktiv med hemmelig radio og trykking og distribusjon av illegale aviser.
Personalia[rediger | rediger kilde]
Peter Hove var sønn av snekker Ole Andreas Hove og Johanne Marie Hove født Dyrkorn[5]
I 1945 giftet Peter Hove seg med Frøydis Johanne Ullahammer (1922–2012).[5]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Bjerkeseth, Bloch-Hoell, Grønningsæter et al (red.): Prester i den norske kirke og andre teologiske kandidater. Oslo, Den norske presteforening og forlaget Land og kirke, 1974
- Vindenes, Tore: Blå-Korset. Jubileumsnummer, Blå kors 110 år i Bergen 1908-2018. 2018 nr 3, 72. årgang. (Kjartan Rødland og Tord Kjærnes-Semb ser tilbake på 100 år med Blå Kors. Skogliheimen.)
- Ulstein, Ragnar: Småsamfunn i storkrig. Historia om Giske 1940-1945. Oslo, Samlaget 1980. (Kapitel 3, Radiostasjonen s 18-28)
- www.ullanett.com
- Laksevåg Menighetsblad 1950-1975
- Budet i Helg og Hverdag. Menighetsblad for Laksevåg og Nygård Menigheter nr 3/2012. Nygård kirke – 40 år
- Budet i Helg og Hverdag. Menighetsblad for Laksevåg og Nygård Menigheter nr 4/2012. Utdrag av tale ved Leiv Hove, Nygård Kirkes 40-års fest, 14.10.2012
- Hove, Peter: Haram Bygdebok bd 2. Haram Kyrkjesoge (1973, 219s), Haram Skulesoge (1974, 153s), Brattvåg, Haram bygdeboknemnd/Hatlehols Trykkeri, 1975
- Hove, Peter: Laksevåg Menighet. Et tilbakeblikk ved Laksevåg kirkes 100-års jubileum. Bergen, Laksevåg Menighet/A Garnæs Boktrykkeri 1975 (60 s)
- Helgesen Håkon; In memoriam. Peter Hove. Dagen, 21. mai 1981
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Den norske kirke : Spjelkavik kyrkjelyd. «Preike frå 1940: Ingen er så trygg på ferdi» (PDF). Besøkt 5. april 2021. «I høve 80-årsmarkeringa av krigsutbrotet og 75-årsmarkeringa av freden vil vi her publisere ei håps-preike av dåverande sokneprest i Haram Peter Hove (1904-1981). (---) Peter Birger Hove frå Stordalen var prest i Haram prestegjeld (Vigra, Hildrestranda og Nordøyane) desse krigsåra. (---) Dagen etter denne preika, vart Lepsøy-presten råka og såra av den bomba som slo ut Vigra kringkastar, mandag 15. april 1940. Han vart funne ved kanten av bombekrateret, men overlevde mirakuløst, kan vi lese i Ragnar Ulsteins bok «Småsamfunn i storkrig» (s.18-28).»
- ^ «Skolens historie | Hop Videregående Skole |Tilrettelagt opplæring». Hop Videregående Skole. Besøkt 5. april 2021. «Blå Kors Norge ble stiftet 2. mars 1906 på initiativ av sokneprest Ole Theodor Moe. Han arbeidet som prest i Kristiania Indremission (senere Oslo Indremisjon, i dag Kirkens Bymisjon). Bergen krets av Det Blå Kors kjøpte Wald-Jacobsens sommerresidens på Hop i 1955. Skogliheimen ble navnet på den godkjente kurheimen. Villaen som den senere er blitt kalt, ble vigslet i mars 1957 av Biskop Ragnvald Indrebø. (---) Arbeidsterapien var et annet element i behandlingen. Fast arbeidstid og oppgaver og en liten lønn for utførelsen, var normalitetsbyggende og myntet på gjeninntreden i arbeidslivet. Men nesten halve klientellet var sjøfolk som ikke fikk seg jobb lenger. Resten var løsarbeidere uten utdanning. Utdanning kunne bli et godt rehabiliterende tiltak. Ideen om en skole tok deretter form. Arbeidet startet allerede i 1961. Yrkesskolen ble først godkjent i 1966 som del av en sosial-medisinsk institusjon.»
- ^ «Jubileumsnummer : Blå kors 110 år i Bergen 1908-2018» (PDF). Blå-Korset: 26–27. 2018. Arkivert fra originalen (PDF) 25. oktober 2020. Besøkt 5. april 2021. «1952-1960: Sokneprest Peter Hove»
|kapittel=ignorert (hjelp) - ^ «Kirkens historie». Nygård menighet. Besøkt 5. april 2021. «Byggekomité bestående av tre representanter fra kommunen, to fra menigheten og to fra kirkeringene ble valgt. Sokneprest Hove ble byggekomitéens leder.»
- ^ a b «Hånes-kyrkja». www.ullanett.com. Besøkt 5. april 2021. «Seinare tok Frøydis og Peter Hove over Hånes-kyrkja og brukte huset til feriebustad. Dottera Synnøve Hove fortel: "Min far Peter Hove var svært hendig, som sønn av en snekker, og vant med gårdsarbeid, anlegg og fabrikkarbeid fra tidlig ungdom. (---)"»