Perodua

Perodua
Bransje	Kjøretøyindustri
Etablert	1993
Hovedkontor	Malaysia
Produkt(er)	bil
Styreleder	Tan Sri Datuk Asmat Kamaludin
Nettsted	www.perodua.com.my

Perodua er et malaysisk bilmerke og den største bilfabrikken i Malaysia. Den ble etablert i 1993 og bedriften lanserte sin første bil, Perodua Kancil, i slutten av 1994. Bedriftens hovedkvarter ligger i byen Serendah i delstaten Selangor. I juni 2009 hadde Perodua ifølge foretakets egne tall om lag 10 000 ansatte rundt om i verden.^[1] I 2021 oppga foretaket at de hadde om lag 11 500 ansatte på verdensbasis.^[2]

Aksjeeierne i Perodua er UMW Corporation Sdn Bhd (med 38 % av aksjeene), Daihatsu Motor Co Ltd (20 %), MBM Resources Bhd (20 %), PNB Equity Resources Corporation Sdn Bhd (10 %), Mitsui & Co Ltd (7 %) og Daihatsu (Malaysia) Sdn Bhd (5 %).

Lenge var Perodua den nest største bilprodusenten i Malaysia, etter Proton, inntil produksjons Perodua bygger først og fremst kompaktbiler og konkurrerer derfor egentlig ikke med Proton i samme markedsnisje. I Storbritannia selges Peroduabiler gjennom utvalgte Protonforhandlere som vil lokke til seg kunder som søker et enda mindre og billigere alternativ til Protons. Salgstallene i Storbritannia er likevel ekstremt små. I 2008 solgte Perodua bare 624 biler (en nedgang fra 914 i 2002). Dette er små tall javnført med Hyundais 28 036 og SEATs 29 397. Foruten Storbritannia og Singapore, eksporterer Perodua også sine biler til Mauritius, Brunei, Sri Lanka, Kypros, Malta, Egypt, Nigeria, Senegal, Libanon, Qatar, Saudi-Arabia, Syria, Nepal og Fiji i et mindre antall via lokale forhandlere.

Perodua bygger ikke noe av eget design; de viktigste komponentene – som for eksempel motor og kraftoverføring – kommer fra Daihatsu. Historisk sett har Peroduabiler bestått av omdøpte tidligere Daihatsubiler, med samme design og teknikk. Daihatsu hadde tidligere en majoritetspost i aksjeselskapet Perodua. I 2004 begynte Toyota Avanza å montere Perodua i sin fabrikk i Rawang for det malaysiske markedet under sitt eget varemerke.

Peroduas logo[rediger | rediger kilde]

Perodua utlyste en logokonkurranse i 1997 for en ny logo som skulle lanseres sammen med deres kommende modell, som på det tidspunktet bare ble kalt X555. Konkurransen ble vunnet av en arkitektstudent fra Universiti Teknologi Malaysia. Bedriftens nye logo ble offisielt lansert den 24. august 1998, da Perodua lanserte Malaysias første firehjulstrekker, Perodua Kembara.^[3] Formgiveren hevdet at inspirasjonen til logoet kom fra skolebilenes "P"-skilter. Sjåførskolene ble ansett som de mest sannsynlige kjøperne av Peroduabiler.

Logoen som brukes per 2021 har fortsatt elementer fra den gamle logoen – bokstaven P, et arabisk totall og fargene fra den gamle, kantede logoen – men har blitt ytterligere stilisert for å bli mer flytende og dynamisk, for å fremheve utmerket kvalitet og tilgjengelighet. Den grønne fargen står for sosialt ansvar, for miljø og samhold, mens den røde fargen symboliserer utviklingen av kompetent arbeidskraft og motstandskraft i en globalisert verden. Men biler i Malaysia er fortsatt blant de dyreste i verden.

Perodua-logøns utvikling

Bedriftsinformasjon[rediger | rediger kilde]

Sammenlignet med Proton har Perodua vært meget fremgangsrikt i sitt forretningsprosjekt. Bilene er meget populære i Malaysias egen befolkning, eksempelvis ble det i 2006 solgt 80 327 nye biler av den da nylig introduserte modellen Perodua Myvi. Til sammenligning ble det i 2006 solgt 28 886 eksemplarer i Malaysia av konkurrenten Protons mest solgte bil, Proton Wira.

Perodua planla i midten av 2000-årene å bli den største kompaktbilfabrikken i Sørøst-Asia. Bedriften hadde rundt 2006 kapasitet til å produsere mer enn 200 000 biler i året. I juli 2007 ble kapasiteten utvidet til 240 000 enheter per år. I oktober 2005 hadde Perodua bygget totalt en milion biler.^[4] Den 5. desember 2016 rullet foretakets bil nr. 250 000 av samlebåndet.^[3]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Kelisa
Kembara
Kenari
Rusa
Wira
Alza
Myvi
Axia

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ «Perusahaan Otomobil Kedua» (engelska). Perodua. Arkivert fra originalen . Besøkt 12. januar 2012.
^ «About Us». www.perodua.com.my (engelsk). Perodua. Besøkt 4. desember 2021. «Perodua's headquarters sits on a 522-acre site in Sungai Choh, Rawang, comprising its corporate building, two vehicle manufacturing facilities, a research and development facility with test track, a distribution stockyard, a parts centre, a training centre, an eco-garden, and a child-care centre. | Combined, its Perodua Manufacturing Sdn Bhd (PMSB) and Perodua Global Manufacturing Sdn Bhd (PGMSB) plants can produce up to 320,000 vehicles a year. | Perodua directly employs approximately 11,500 people, and when combined with its suppliers and official dealers, the total is estimated at 70,000.»
^ ^a ^b «Milestones». www.perodua.com.my (engelsk). Peodua Otomobil Kedua. Besøkt 4. desember 2021.
^ «Perodua set to be largest compact car maker in region» (Engelska). Daily Express. 16. april 2007. Arkivert fra originalen 12. januar 2009. Besøkt 31. januar 2010.

[1] «Perusahaan Otomobil Kedua» (engelska). Perodua. Arkivert fra originalen . Besøkt 12. januar 2012.

[2] «About Us». www.perodua.com.my (engelsk). Perodua. Besøkt 4. desember 2021. «Perodua's headquarters sits on a 522-acre site in Sungai Choh, Rawang, comprising its corporate building, two vehicle manufacturing facilities, a research and development facility with test track, a distribution stockyard, a parts centre, a training centre, an eco-garden, and a child-care centre. | Combined, its Perodua Manufacturing Sdn Bhd (PMSB) and Perodua Global Manufacturing Sdn Bhd (PGMSB) plants can produce up to 320,000 vehicles a year. | Perodua directly employs approximately 11,500 people, and when combined with its suppliers and official dealers, the total is estimated at 70,000.»

[:0-3] «Milestones». www.perodua.com.my (engelsk). Peodua Otomobil Kedua. Besøkt 4. desember 2021.

[4] «Perodua set to be largest compact car maker in region» (Engelska). Daily Express. 16. april 2007. Arkivert fra originalen 12. januar 2009. Besøkt 31. januar 2010.

[1]

[2]

[3]

[4]