Perodua

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Perodua
Perodua Corporate Office.jpg
Bransje Bilindustri
Etablert1993
HovedkontorMalaysia
Styreleder Tan Sri Datuk Asmat Kamaludin
Nettsidehttp://www.perodua.com.my/
Fronten av første generasjonen av Perodua Kancil, Peroduas første bil.

Perodua er et malaysisk bilmerke og den største bilfabrikken. (lenge var den den nest største etter Proton). Den ble etablert i 1993 og bedriften lanserte sin første bil, Perodua Kancil på slutten av 1994. Bedriftens hovedkvarter ligger i byen Serendah (som ligger i delstaten Selangor). I juni 2009 hadde Perodua etter egne oppgaver omlag 10 000 ansatte i verden.[1]

Aksjeeierne i Perodua er UMW Corporation Sdn Bhd (med 38% av aksjeene), Daihatsu Motor Co Ltd (20%), MBM Resources Bhd (20%), PNB Equity Resources Corporation Sdn Bhd (10%), Mitsui & Co Ltd (7%) og Daihatsu (Malaysia) Sdn Bhd (5%).

Perodua bygger først og fremst kompaktbiler og konkurrerer derfor egentlig ikke med Proton i samme markedsnisje. I Storbritannia selges Peroduabiler gjennom utvalgte Protonforhandlere som vil lokke til seg kunder som søker et ennå mindre og billigere alternativ til Protons. Salgstallene i Storbritannia er likevel ekstremt små. I år 2008 solgte Perodua bare 624 biler (en nedgang fra 914 i år 2002). Dette er små tall javnført med Hyundais 28 036 og SEATs 29 397. Foruten Storbritannia og Singapore, eksporterer Perodua også sine biler til Mauritius, Brunei, Sri Lanka, Kypros, Malta, Egypt, Nigeria, Senegal, Libanon, Qatar, Saudi-Arabia, Syria, Nepal og Fiji i et mindre antall via lokale forhandlere.

Perodua bygger ikke noe av eget design, for de viktigste komponentene (som for eksempel motor og kraftoverføring kommer fra Daihatsu). Historisk sett har Peroduabiler bestått av omdøpte tidligere Daihatsubiler, med samme design og teknikk. Daihatsu hadde tidligere en majoritetspost i aksjeselskapet Perodua. I 2004 begynte Toyota Avanza å montere Perodua i sin fabrikk i Rawang for det malaysiske markedet under sitt eget varemerke.

[rediger | rediger kilde]

En Perodua Kembara, Malaysias første 4x4-bil.

Perodua utlyste en logokonkurranse i 1997 for en ny logo som skulle lanseres sammen med deres kommende modell, foreløpig kallt X555. Tevlingen ble vunnet av en arkitektstudent fra Universiti Teknologi Malaysia. Bedriftens nye logo ble lansert offisielt den 24. august 1998 da Perodua lanserte Malaysias første firehjulstrekker, Perodua Kembara. Formgiveren hevdet at inspirasjonen til logoet kom fra skolebilenes "P"-skilter. Sjåførskolene ble ansett for å være de mest sannsynlige til å bruke Perodurabiler.

Den nye logo har fortsatt "P’en", "2’en" og fargene fra den gamle, firkantaktige logotypen, men har blitt ytterligere stilisert for å bli mer flytende og dynamisk, for å fremheve utmerket kvalitet og tilgjengelighet. Den grønne fargen står for sosialt ansvar, for miljø og samhold, mens den røde fargen symboliserer utviklingen av kompetent arbeiskraft og motstandskraft for en globalisert verden. Men biler i Malaysia er fortsatt blant de dyreste i verden.

Bedriftsinformasjon[rediger | rediger kilde]

Sammenlignet med Proton har Perodua vært meget framgangsrikt i sitt forretningsprosjekt. Bdriftens biler er meget populæte blant malaysier, såsom den nylige innførte Perodua Myvi som ble solgt i 80 327 enheter i år 2006, noe som kraftig oversteg konkurrenten Protons mest solgte bil, Proton Wira, som bare ble solgt i 28 886 enheter i Malaysia. I løpet av årene 2006 og 2007 var Perodua den best solgte bilfabrikken i Malaysia.

Perodua planlegger å bli den største kompaktbilfabrikken i Sydøst Asia. Bedriften har for tiden kapasitet til å produsera mer enn 200 000 biler i året. I juli 2007 ble kapasiteten utvidet til 240 000 enheter per år. I oktober 2005 hadde Perodua bygget totalt en milion biler.[2]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Perusahaan Otomobil Kedua» (engelska). Perodua. Besøkt 12. januar 2012. 
  2. ^ «Perodua set to be largest compact car maker in region» (Engelska). Daily Express. 16. april 2007. Arkivert fra originalen 12. januar 2009. Besøkt 31. januar 2010.