Perlesvaus

Perlesvaus, også kalt for Li Hauz Livres du Graal («Høyhistorien om Den hellige gral»), er en gammelfransk romanse om kong Arthur som er datert til det første tiåret av 1200-tallet. Den hevder å være en fortsettelse av Chrétien de Troyes' uferdige fortelling om Perceval, Gralsfortellingen, men den har blitt karakterisert som den siste kanoniske arthurianske fortellingen på grunn av dens påfallende forskjeller fra tidligere versjoner av historien. Perlesvaus er bevart i tre manuskripter, to fragmenter, og to trykte utgaver fra 1500-tallet.

Perlesvaus begynner med å forklare at dens hovedfigur, Percival, ikke oppfylte sin skjebne ved å finne Den hellige gral ettersom han mislyktes å spørre Fiskekongen spørsmålet som ville ha leget ham, hendelser som er knyttet til Chrétiens verk. Forfatteren forteller snart i digresjoner om hendelsene til riddere som Lancelot og Gawain, og mange av disse har ingen likheter med annen arthurlitteratur. Ofte er hendelser og beskrivelser av figurer gjennomgående forskjellige med andre versjoner av fortellingen. Eksempelvis avbilder senere litteratur Loholt som en god ridder og sønn utenfor ekteskap av kong Arthur, men i Perlesvaus er han tilsynelatende den legitime sønnen av Arthur og dronning Guinevere, og han ble drept med svik av Arthurs seneschal (seremonimester) Kay som andre steder er portrettert som naiv, bøllete og en skrythals, men ellers Arthrus lojale tjener (og ofte også som hans fosterbror). Kay ble sjalu da Loholt drepte en kjempe og myrdet ham for selv å ta æren for dåden. Dette slo tilbake da Loholts hode ble sendt til Arthurs hoff i en eske som kan kun bli åpnet av hans morder. Kay ble forvist og han slo seg sammen med Arthurs fiender, Brian av øyene og Meliant.

Guinevere døde da hun så sin døde sønn, noe som endrer Arthurs og Lancelots handlinger betydelig fra hva som er funnet i senere verker. Selv om handlingsgangen er hyppig ulikt den standardiserte kontur i arthurlitteraturen hadde likevel Perlesvaus en innvirkning på senere litteratur innenfor sjangeren. Arthurs tradisjonelle fiender Claudas, Brian og Meliant opptrer for første gang på disse sidene, det samme gjør Det utspørrende uhyre (skjønt i en radikal annerledes skikkelse enn senere). Fortellingen om Kays mord på Loholt er nevnt i Prosa-Lancelot som det ene onde handling Kay noen gang gjorde, men detaljene og gjengjeldelsen er utelatt.

Perlesvaus ble tilpasset til mellomwalisisk som en del av Y Seint Greal, og en episode ble omskrevet i vers og inkludert i Fouke Fitz Warin.

Ingenting er kjent om forfatteren, men det fremmede i teksten og en del personlige kommentarer førte til at forskeren Roger Sherman Loomis kalt ham «forstyrret»; tilsvarende redaktøren av en fransk antologi av arthurlitteratur som også merket seg en besettelse med halshugging Loomis anmerket også en antisemittisk stemning som er fraværende fra stort sett all annen arthurlitteratur fra perioden, ettersom det er flere scener hvor forfatteren symbolsk kontrasterer folket av «den gamle lov» med tilhengerne av Jesus Kristus, vanligvis forutser en voldelig fordømmelse av de ikke frelste.

Litteratur

• Bryant, Nigel (2007): The High Book of the Grail. Rochester, New York: Boydell & Brewer. ISBN 9-781843-841210.
• Lacy, Norris J. (red.) (1991): The New Arthurian Encyclopedia. New York: Garland. ISBN 0-8240-4377-4.
• Lacy, Norris J.; Ashe, Geoffrey; & Mancoff, Debra N. (1997): The Arthurian Handbook. New York: Garland. ISBN 0-8153-2081-7.
• Loomis, Roger Sherman (1991): The Grail: From Celtic Myth to Christian Symbol. Princeton. ISBN 0-691-02075-2

Eksterne lenker

(en) The High History of the Holy Graal – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden

• The High History of the Holy Grail fra Online Medieval and Classical Library. Sebastian Evans' oversettelse (1898).