Perledikteren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Perledikteren
Perledikteren
Perledikteren eller Gawainpoeteb (ca. 1375–1400), manuskriptmaleri
Yrke Forfatter, poet
Nasjonalitet England England
Språk Mellomengelsk
Periode 1300-tallet
Sjanger Poesi
Debut Pearl

Perledikteren – «Pearl Poet» eller «Gawain Poet» – er et navn som er gitt til en ellers ukjent engelsk forfatter på 1300-tallet som skrev Pearl, et dikt på stavrim, skrevet på mellomengelsk språk. Forfatteren synes også å ha skrevet diktene Sir Gawain and the Green Knight (Sir Gawain og den grønne ridder), Patience (Tålmodighet) og Cleanness (Fromhet[1]). Noen forskere har også foreslått at han kan ha komponert diktet Saint Erkenwald. Med unntatt av sistnevnte (som er funnet i British Library, BL-MS Harley 2250) er alle disse verkene kjent fra et enkeltstående manuskript, Cotton Nero A x fra opprinnelig Cotton-biblioteket som nå oppbevares i British Library.

Forfatteren var en samtidig med Geoffrey Chaucer, John Gower, og William Langland, som i henhold til John Burrows begrep blir stundom referert til som «De rikardianske forfattere»[2], men hverken navnet eller livet til forfatteren kjennes, unntatt de dikt som man en viss sikkerhet har tilegnet ham eller henne. Diktet Pearl handler muligens om en død datter, men diktet nevner ikke dette spesielt, og diktet er usedvanlig velbevandret med kunnskap og viser en interesse for teknisk ordforråd om jakt og om hofflivet, landskapet i hans region (dialekten tyder på nordvestlige Midlands) og fremmer fattigdom som en kristen dyd. Derimot referer Perledikteren aldri til samtidige lærde slik Chaucer og viser en større tendens til å referer til materiale fra fortiden, arthurianske legender og fortellinger fra Bibelen, enn fra ny kunnskap. Således har man ikke knyttet forfatteren til universitetene eller klostrene.

Han har dog vært utdannet, bekjent med forfattere fra kontinentet, snakket fransk og hatt en viss sosial tilknytning til øvre klasser eller stander, og således sannsynligvis vært en poet tilknyttet hoffet. Forfatteren mestret alle de poetiske teknikker og fortellergrep fra sine forgjengere, og har samtidig tatt elementer fra ulike genre som romanser og krøniker og behandlet disse til en form som har gitt nye verdier og mer skjønnsomme hentydninger. Kjærlighet og strid behandles, men i en frisk sammenheng og perspektiv. Hans arthurianske helt viser nye aspekter og nye interesser.[3]

Alle de fire diktene fra manuskriptet Cotton Nero A.x er i den samme mellomengelske dialekten fra Cheshire i nordvestlige England. Chaucer skrev i dialekt fra London og Øst-Midlands, forløperen til moderne engelsk og med et stort antall ord lånt fra fransk. En konsekvens av hans franske innflytelse var en økende mulighet for vokal rytme og rim. Det står i kontrast til Perledikterens egen mesterfulle bruk av stavrim, et grep spesielt velegnet for den mer germanske vestlige Midlanddialekten. Chaucer selv anerkjente denne samtidige tradisjonen som lekende spilte på i sitt eget verk Canterbury-fortellingene. Likevel, forskjellene mellom de to poetene er bedre tenkt på som geografiske og lingvistiske. Perledikterens håndtering av sine emner er like netthendt og sofistikert som Chaucers, og han beviser at han har tilegnet seg finurlig diktformer og er komfortabel med intellektuell debatt, illustrerer livlig jaktscener og hoffkonversasjoner og tilbedelse. Til tross for den dominerende innflytelsen fra stavrimtradisjonen bruker han noen franske ord foruten ord fra norrønt språk og latin.

Manuskriptet er forøvrig uvanlig for sin tid ved at det er illustrert. Svært få verdslige manuskripter skrevet på mellomengelsk inneholder illustrasjoner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tittelen referer til det første ordet i første vers Clannesse whoso kidly cowthe comende (= could praise).
  2. ^ Etter den samtidige konge Rikard II av England.
  3. ^ Bennett, Gray (1986): Middle English Litterature 1100-1400. Oxford. Side 202.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]