Pergidae

Pergidae
	Melaleuca Sawfly, Lophyrotoma zonalis
	Nomenklatur
	Pergidae
	Populærnavn
	Pergidae
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Vepser
Underorden	Plantevepser
	Økologi
Antall arter:	ca. 400 i verden, ; ikke i Norge
Habitat:	på land
Utbredelse:	Sør- og Mellom-Amerika, Australia
	Inndelt i
	Acordulecerinae; Conocoxinae; Euryinae; Loboceratinae; Parasyzygoniinae; Perginae; Pergulinae; Perreyiinae; Philomastiginae; Phylacteophaginae; Pterygophorinae; Pteryperginae; Styracotechyinae; Syzygoniinae;

Pergidae er en delgruppe av Tenthredinoidea som hører til blant plantevepsene. Larvene lever av å gnage på bladene av ulike planter. De voksne er predatore. Utviklingen tar normalt ett år. Litt forenklet sett fyller de den nisjen i Australia som er fylt av familien Tenthredinidae i resten av verden.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Pergidae er kraftig bygde plantevepser, de er mellom 4 og 25 millimeter lange. Bakkroppen er noe mer avrundet (butt), enn hva som er vanlig hos andre grupper av plantevepser.

Det som skiller Pergidae-artene fra de andre familiegruppen av plantevepser er det noe reduserte årenettet i framvingene. Radial-cellen (R) har ingen trverribbe. Bakvingene mangler både median-cellen og analcellen. Anal-cellen i framvingene mangler hos mange av artene, men ikke hos riktig alle.

Antennene er trådformet og har fra 4 til 25 ledd. Generelt har hanner en mer kamformet antenne enn hunner. Noen av artene, som i delgruppen Perginae, har små kølleformede utvidelser, ytterst på antennene.

Larvene kan produsere kjemiske stoffer som gir beskyttelse mot mot å bli spist av eventuelle predatore.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Hunnen legger eggene på næringsplanten, som for mange arter er planter i slekten eukalyptus (Eucalyptus). Hun skjærer et snitt i bladet, hvor hun plasserer egget. Bladet lukker seg omkring egget, som er beskyttet mot predatorer og dårlig vær. Larvene lever som plantespisere. Et unntak er noen få arter i Australia som minerer i blader av eukalyptus.

Pergidae tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) klubbvepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Enkelte arter opptrer som skadedyr. I Australia regnes Perga dorsalis som et alvorlig skadedyr på eukalyptus.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

De fleste artene finnes i Sør-Amerika og Australia. I Nord- og Mellom-Amerika er familien representert, men med et lavere artsantall. De mangler i Afrika, Asia og Europa.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Pergidae er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes som en parafyletisk gruppe. Det vil si at gruppen Pamphilioidea er søstergruppene til stilkvepsene, slik at stilkveps stammer fra treveps.^[1]

Treliste

Vepser (Veps, humler og maur) (Hymenoptera)
- delgruppe plantevepser (Symphyta) parafyletisk gruppe
  - overfamilie Tenthredinoidea
    - familie Pergidae – 400 arter i verden, fordelt på omtrent 60 slekter.
      - underfamilie / delgruppe Acordulecerinae
      - underfamilie / delgruppe Conocoxinae
      - underfamilie / delgruppe Euryinae
      - underfamilie / delgruppe Loboceratinae
      - underfamilie / delgruppe Parasyzygoniinae
      - underfamilie / delgruppe Perginae
      - underfamilie / delgruppe Pergulinae
      - underfamilie / delgruppe Perreyiinae
      - underfamilie / delgruppe Philomastiginae
      - underfamilie / delgruppe Phylacteophaginae
      - underfamilie / delgruppe Pterygophorinae
      - underfamilie / delgruppe Pteryperginae
      - underfamilie / delgruppe Styracotechyinae
      - underfamilie / delgruppe Syzygoniinae