Perccottus glenii

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk


Percottus glenii
Perccottus glenii
Vitenskapelig(e)
navn
:
Perccottus glenii
Dybowski, 1877
Norsk(e) navn:
Hører til: Odontobutidae,
kutlingfisker,
piggfinnefisker
Habitat: ferskvann
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for perccottus glenii
grønn - naturlig utbredelse
rød - som invaderende art[1]

Percottus glenii er en liten fisk i familien Odontobutidae.

Den hører hjemme i nedslagsfeltet til den store østasiatiske floden Amur i Russlands fjerne østen, nordøstlige Kina og nordlige Korea. Den blir opptil 20–25 cm lang og har en kraftig kropp. Munnen er stor, og fisken har to ryggfinner. Fremre ryggfinne har 6–8 piggstråler, bakre ryggfinne har 1–2 piggstråler og 9–11 bløtstråler og gattfinnen har 1–3 piggstråler og 7–10 bløtstråler. Hele kroppen er dekket av skjell, sidelinje mangler og fargen er ganske mørk. Finnene har striper. Brystfinnene er ikke vokst sammen til en sugeskive, slik de er hos kutlinger.[2][3]

Arten ble sluppet løs i europeisk Russland ved minst to tilfeller. Først i St. Petersburg i 1912 og deretter i Moskva i 1948. I ettertid har den spredt seg over et enormt område i Øst-Europa og Sibir. Spredningen har skjedd ved at akvariefisker er blitt sluppet løs og ved at arten har fulgt med østasiatiske karpefisker som brukes i oppdrett. I Sibir er den innført til Ob, ved Bajkalsjøen og i Sjilka, men den er ikke funnet i Jenisej og Angara nedstrøms for Bajkal. Rapporter fra Sentral-Asia skyldes forveksling med den beslektede arten Micropercops cinctus. På slutten av 1990-tallet ble de første funnene gjort i Donaus nedslagsfelt, og i 2013 ble den for første gang påvist i Tyskland.[4][5][3][6]

Denne arten finnes helst i små dammer og meandersjøer med rik plantevekst. Den tåler godt eutrofiering og lavt oksygeninnhold og overlever selv om dammen bunnfryser vinterstid. Hvis dammen tørker ut om sommeren, kan den grave seg ned i mudderet og vente til vannet kommer tilbake. Percottus glenii liker ikke sterk strøm og har vanskelig for å spre seg oppstrøms i vassdrag, men sprer seg raskt nedstrøms ved å følge med flomvann.[5]

Gytingen starter når vanntemperaturen blir høyere enn 15° C. Eggene festes på planter, steiner og røtter, og hannen vokter eggene til de klekkes etter 10–12 dager. Percottus glenii eter mange ulike dyr og kan ta ganske store bytter. Den tar krepsdyr (vannlopper, hoppekreps, storkreps), larver og imago hos insekter (døgnfluer, øyenstikkere, tovinger, vårfluer, biller), bløtdyr, fisk og amfibielarver. Arten er selv bytte for gjedde, abbor og gjørs.[3][7]

Percottus glenii betraktes som en farlig invaderende art. Små dammer er viktige som yngleplass for amfibier. Det er påvist at forekomst av Percottus glenii fører til en reduksjon i bestanden av både salamandere og springpadder. Arten kan også være skadelig for insekter, og innfødte fisker som lever i slike habitater, som karuss, hundefisk, regnlaue og bitterling.[8][7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ A.N. Reshetnikov (2010). «The current range of Amur sleeper Perccottus glenii Dybowski, 1877 (Odontobutidae, Pisces) in Eurasia». Russian Journal of Biological Invasions, 1 (2), s. 119–126. doi:10.1134/S2075111710020116. ISSN 2075-1117. 
  2. ^ L.S. Berg (1949). Freshwater Fishes of the U.S.S.R. and Adjacent Countries, 3 (4 utg.). Guide to the Fauna of the U.S.S.R. No. 30. s. 1056.  [Engelsk oversettelse 1965]
  3. ^ a b c «Perccottus glenii (Amur sleeper)». Invasive Species Compendium. Besøkt 5. august 2016. 
  4. ^ P. Jurajda m.fl. (2006). «A first record of Perccottus glenii (Perciformes: Odontobutidae) in the Danube River in Bulgaria». Acta Zool. Bulg., 58 (2), s. 279–282. ISSN 0324-0770. 
  5. ^ a b H. Verreycken (2013). Risk analysis of the Amur sleeper Perccottus glenii: Risk analysis report of non-native organisms in Belgium. Brussel: Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek. ISSN 1782-9054. 
  6. ^ S. Nehring og J. Steinhof (2015). «First records of the invasive Amur sleeper, Perccottus glenii Dybowski, 1877 in German freshwaters: a need for realization of effective management measures to stop the invasion». BioInvasions Records, 4 (3), s. 223–232. doi:10.3391/bir.2015.4.3.12. ISSN 2242-1300. 
  7. ^ a b J. Koščo m.fl. (2008). «Feeding ecology of invasive Perccottus glenii (Perciformes, Odontobutidae) in Slovakia». Czech J. Anim. Sci., 53 (11), s. 479–486. ISSN 1212-1819. 
  8. ^ A.N. Reshetnikov (2003). «The introduced fish, rotan (Perccottus glenii), depresses populations of aquatic animals (macroinvertebrates, amphibians, and a fish)». Hydrobiologia, 510 (1), s. 83–90. doi:10.1023/B:HYDR.0000008634.92659.b4. ISSN 1573-5117. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hodet til Perccottus glenii