Per Øyvind Heradstveit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Per Øyvind Heradstveit
Født26. mai 1932[1]Rediger på Wikidata
Skjold
Død11. mai 2004[1][2]Rediger på Wikidata (71 år)
Oslo[3]
BeskjeftigelseJournalist, biograf, TV-programleder
Embete
SøskenDaniel Heradstveit
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk
IMDbIMDb

Per Øyvind Heradstveit (født 26. mai 1932 i Skjold, død 11. mai 2004) var en norsk programleder, journalist og forfatter som arbeidet en årrekke i NRK.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Heradstveit startet den journalistiske karrieren i NRKs Dagsnytt i 1956 etter å ha studert filologi. Han studerte tysk i Mainz og fransk i Dijon.[4] Før han begynte i NRK var han lektor ved Lycée Pierre-Corneille i Rouen i Frankrike.[5] Heradstveit og Mette Janson var de to første journalistene i Dagsrevyen.[6]

Med programmet Åpen post (1966–71) var Heradstveit (sammen med Kjell Arnljot Wig) med på å innføre debatt som programform i fjernsynet. Han var også mangeårig programleder for debattprogrammet På sparket (1975–81) og for en serie om menneskesinnet og depresjoner som han holdt sammen med psykiatriprofessor Nils Retterstøl på 1980-tallet. Serien fikk stor oppmerksomhet, og var med på å skape større forståelse for psykiske lidelser.[6] Heradstveit var dessuten London-korrespondent for NRK fra 1988 til 1992. Heradstveit sluttet i NRK i 1996.[6]

Som pensjonist var han i 1999 hoveddrivkraften bak den internettbaserte nettavisa Treffpunkt, en nettavis for eldre. Han var i perioden 1997 til 2000 leder for Statens IT-forum for eldre.

Han skrev en rekke bøker, blant annet om kongehuset, Vidkun Quisling og Einar Gerhardsen. Han gav i 1996 ut boka Kong Harald. Monarkiet i medvind og motvind.[7]

Heradstveit fikk et massivt hjerneslag i 2000 og var lammet av slaget frem til sin død i 2004.[6] Han var bror av forskeren Daniel Heradstveit.

I 2008 ble det kjent at Heradstveit i 1965 hadde hjulpet Arbeiderpartiet i valgkampen.[8][9]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Partiene og utenrikspolitikken (1965)
  • "Ett minutt til sending" : tanker og tvil om TV (1970)
  • Sudan – en afrikansk tragedie (1970)
  • Jemen – det lykkelige landet? (1970)
  • Mennesket og krigen: En antologi fra krigsårene (1970)
  • På skjermen: Råd og vink for TV-opptredende (1971)
  • Hemmelige tjenester – Etterretning, spionasje og overvåking (1973)
  • De medskyldige: Israelsk etterretning og mordet på Lillehammer (1974)
  • med Nils Retterstøl: Menneskesinnet (1975)
  • Quisling – hvem var han? (1976)
  • Spionasje og infiltrasjon i industrien (1976)
  • med Nils Retterstøl: Kriser i menneskesinnet (1977)
  • med Gunnar Nilsen: Stabbur-Nilsen forteller (1978)
  • Kongen som sa nei! (1979)
  • Ærbødigst Peter Grønvold: Dokumentasjon av en skjebne i velferdsstaten (1979)
  • Einar Gerhardsen og hans menn (1981)
  • med Lars Korvald: Politikk og kall – Lars Korvalds memoarer (1982)
  • med Nils Retterstøl: Menneskesinnet – alkohol og alkoholproblemer (1983)
  • Eventyret Norsk Data: En bit av framtiden (1985)
  • En liten mikrofon – i en stor verden (1992)
  • Kong Harald. Monarkiet i medvind og motvind (1996)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Movie Database, besøkt 20. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Heradstveit, Per Øyvind (1992). En liten mikrofon i en stor verden. [Oslo]: Faktum forlag. s. 46. ISBN 8254001790. 
  5. ^ Bjørn Benkow (1985). Kjentfolks favorittretter. Oslo: Atheneum. s. 53. ISBN 8273341151. 
  6. ^ a b c d Aftenposten, 27. mai 2004, side 21.
  7. ^ dagbladet.no: Åpenhjertig kong Harald i ny bok
  8. ^ Bastiansen, Henrik G. (2008). «‘Vil man målene, må man også ville midlene …’: Einar Gerhardsen og fjernsynet 1960–87» (PDF). Arbeiderhistorie: Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek: 139–167. 
  9. ^ – Dette brevet ville skapt en skandaleDagbladet 3. november 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Tor Strand 
NRKs korrespondent i London
Etterfølger:
 Annette Groth