Per Voksø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Per Voksø
Født23. juni 1923Rediger på Wikidata
Død28. des. 2002Rediger på Wikidata (79 år)
BeskjeftigelseRedaktør Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Per Voksø (født 23. juni 1923 i Bergen, død 28. desember 2002 i Oslo) var en av etterkrigstidens mest sentrale lekmenn i Den norske kirkes kirkelige rådsorganer.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Per Voksø var født og oppvokst i Bergen. Han var sønn av Julius Peder Voksø (1888–1937) og Gudrun Larssen (1891–1972). Han tok Handelsskolen i 1941 og examen artium i 1944.

Pressemann[rediger | rediger kilde]

Han fikk en lang karriere som journalist og redaktør i pressen. Han begynte som journalist i dem kristne bergensavisen Dagen i 1945.

I 1948 giftet han seg med Doris Paulsen, datter av skipsfører Konrad Johan Paulsen (1894–1943) og Astrid Pauline Braaten (1897–1966).[1] De fikk fire barn.

Deretter arbeidet han for den kirkelige ukeavisen Vår Kirke som underredaktør i 1954. Man begynte i Morgenposten i 1957,[1] og sent i 1966 ble han anisens sjefsredaktør,[2] etter Asbjørn Engen.[3] Men ikke lenge etter ble avisen kjøpt av Sverre Munck. Den tidligere eier var organisasjonen Libertas.[4] Voksø kom på kant med den nye eieren, og sa opp etter bare tre måneder i redaktørstolen.[2] He was succeeded by acting editor Gunnar Kristiansen.[3]

Frem til han gikk i pensjon i 1986 var Voksø redaktør i Det Beste,[1] den norske versjon av det amerikanske Reader's Digest.[5]

Den norske Kirke[rediger | rediger kilde]

Per Voksø var i flere tiår en av de mest innflytelsesrike ledere i Den norske kirke. Helt siden han deltok på Kirkenes Verdensråds første møte i 1948 hadde han et sterkt engasjement for internasjonalt økumenisk arbeid. Han var medlem av KVs sentral- og eksekutivkomiteer 1983-1991.

Hans engasjement i Menighetspleienes Landsforbund (senere Kirkens Nødhjelp) begynte også i 1948; senere ble han medlem av organisasjonens styre (1972–1986). Han var en av hovedaktørene i etterkrigstidens reformarbeid i kirken, og hadde hatt en lang rekke betydelige verv både i Kirkens offisielle organer og i frivillige kirkelige organisasjoner og institusjoner.

Etter at Kirkerådet for Den norske kirke ble opprettet i 1970, var Per Voksø rådets første leder, fra 1970 til 1978. I 1984 valgte Kirkemøtet Voksø som første lege formann i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke. Voksø var også formann i Kirkens Nødhjelps styre, og spilte en avgjørende rolle i arbeidet som førte frem til en ny kirkelov.

Voksø har også skrevet flere bøker om kirke og kristenliv, og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Noen publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Kristenlivet i Norge (med Martin Ski og Egil Aarvik), Oslo : Norsk kunstforlag, 1961
  • «I enhetens tjeneste. Kirkenes Verdensråd etter 20 år» i Tidsskrift for Teologi og Kirke 40 (1969)
  • Mennesket og miljøet (redaktør), Oslo 1975
  • Norge sett fra luften (redaktør), Oslo: Det Beste, 1979
  • Norges fjellverden (redaktør), Oslo: Det Beste, 1980. ISBN 82-7010-107-9
  • I trekantens tegn : Norges kristelige ungdomsforbund gjennom hundre år (sammen med Erik Kullerud), 1980
  • Krigens dagbok, Oslo: Det Beste, 1984
  • Eivind Berggrav. Brobygger og kirkeleder 1884-1984 (redaktør), Oslo: Land og kirke, 1984
  • Utfordringen. Ved Kirkens Nødhjelps 40 årsmerke, Oslo, 1987
  • Kirkeliv og kirkelov. Inntrykk fra 50 års historie, Oslo: Verbum, 1994. ISBN 82-543-0673-7
  • I strid siden freden : historien om Vårt Land 1945-1995, Oslo: Vårt Land, 1994. ISBN 82-90021-40-2

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Bore, Thor Bjarne. «Per Voksø». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  2. ^ a b Husebye, Leif (16. januar 2003). «Per Voksø (nekrolog)». Aftenposten. 
  3. ^ a b «Redaktørskifte på dagen i Morgenposten». Verdens Gang. 29. mars 1967. s. 3. 
  4. ^ Braanen, Bjørgulv (9. november 1999). «Libertas eide "Sværta"». Dagens Næringsliv (norsk). s. 53. 
  5. ^ «Obituaries». Yearbook 2003: The Year in Review 2002. Geneva: World Council of Churches. 2003. Besøkt 10. september 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]