Pepsinae

Pepsinae
	Priocnemis sp., hunn
	Nomenklatur
	Pepsinae
	Populærnavn
	veivepser
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Vepser
Familie	Veivepser
	Økologi
Antall arter:	over 2000
Habitat:	bygger bol på bakken
Utbredelse:	hele verden
	Inndelt i
	;

Pesinae er en underfamilie av vepser som tilhører familien Pompilidae i gruppen broddvepser (Aculeata). Disse vepsene bygger bol som gjerne befinner seg på bakken; noen arter lager bol av gjørme.

Veivepsene jakter på edderkopper som de gir som fôr til sine larver. De er raske og utstyrt med en kraftig giftbrodd og kan nedlegge edderkopper som er mye større enn dem selv. Noen nordamerikanske arter i underfamilien Pepsinae er de største av alle vepser, opptil 10 cm lange. Disse jakter på fugleedderkopper ("taranteller").

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore til store (ca. 5 – 100 mm), slanke vepser med lange, kraftige bein, gjerne svarte eller rødlige. Hodet er nokså lite, antennene lange og trådformede, de holdes gjerne litt opprullet. Kroppen er snau uten synlige hår. Vingene er forholdsvis lange og smale, uten påfallende vingemerke, men med velutviklet årenett. De har ofte mørke flekker eller tverrbånd. Bakkroppen er slank, høyere enn bred, festet til forkroppen med en kort "stilk" (petiolus).

Levevis[rediger | rediger kilde]

Veivepsene er også kjent som edderkoppjegere. Hunnen graver gjerne en tunnel i bakken eller lager et lite bol av gjørme. Så går hun på jakt etter en edderkopp, gjerne en litt stor art. Hun sniker seg inn på edderkoppen, og kan også bruke antennene til å roe den ned før hun angriper og gir byttet et lynraskt stikk i den tynnhudete partiet der beina er festet til kroppen. Giften fra stikket lammer edderkoppen, men dreper den ikke. I varmt klima er det avgjørende at edderkoppen fortsatt er i live – en død edderkopp ville råtne før vepselarven hadde fått fullført utviklingen. Hunnen sleper den lammede edderkoppen med seg til bolet, drar den nedi og legger et egg på den. Deretter forsegler hun bolet og drar sin vei. Larven spiser den fortsatt levende edderkoppen gradvis opp, men dreper den gjerne ikke før den selv er utvokst. De voksne vepsene besøker blomster og noen er viktige pollinatorer.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Ordenen vepser (vepser, humler, bier og maur) (Hymenoptera)
- Underordenen stilkvepser (Apocrita)
  - delgruppe broddvepser (Aculeata)
    - Overfamilien Vespoidea
      - Familien veivepser, Pompilidae – ca. 4000 arter, ca. 300 i Europa
        Pepsinae – til dels svært store arter, 88 i Europa
        Ageniellini
        slekten Ageniella Banks 1912
        
        slekten Auplopus Spinola, 1841 – 4 arter i Europa
        
        slekten Cyemagenia Arnold, 1946
        
        slekten Melanagenia
        
        slekten Phanagenia Banks, 1933
        
        slekten Poecilagenia Haupt, 1927 – 2 arter i Europa
        
        slekten Priocnemella
        
        Pepsini
        slekten Caliadurgus Pate, 1946 – én art i Europa
        
        slekten Calicurgus
        
        slekten Chirodamus
        
        slekten Cryptocheilus Panzer, 1806 – 24 arter i Europa, inkludert Europas største arter
        
        slekten Cyphononyx Dahlbom, 1845 – én art i Europa
        
        slekten Dipogon Fox, 1897 – 7 arter i Europa, i Norge:
        Dipogon variegatus (Linnaeus, 1758)
        
        slekten Entypus
        
        slekten Hemipepsis Dahlbom, 1844 – 2 arter i Europa
        
        slekten Pepsis Fabricius, 1804 – svært store arter, Nord-Amerika
        
        slekten Priocnemis Schiødte, 1837 – 47 arter i Europa, i Norge:
        Priocnemis exaltata (Fabricius 1775)
        
        Priocnemis hyalinata (Fabricius 1793)
        
        Priocnemis parvula Dahlbom 1845
        
        Priocnemis schioedtei Haupt 1927
        
        Priocnemis perturbator (Harris 1780)
        
        slekten Priocnessus
        
        usikker stammetilhørighet
        slekten Allaporus Banks 1933
        
        slekten Alococurgus Haupt, 1937
        
        slekten Austrosalius Turner, 1917
        
        slekten Calopompilus Ashmead, 1900
        
        slekten Derochorses Banks, 1941
        
        slekten Dichragenia Haupt, 1950
        
        slekten Diplonyx Saussure, 1887
        
        slekten Dolichocurgus Haupt, 1937
        
        slekten Eremocurgus Haupt, 1937
        
        slekten Fabriogenia Banks, 1941
        
        slekten Guichardia Arnold, 1951
        
        slekten Heterodontonyx Banks, 1935
        
        slekten Iridomimus Evans, 1970
        
        slekten Java Pate, 1946
        
        slekten Leptodialepis Haupt, 1929
        
        slekten Macromeris Lepeletier, 1831
        
        slekten Mimocurgus Haupt, 1937
        
        slekten Pachycurgus Haupt, 1937
        
        slekten Paraclavelia Haupt, 1930
        
        slekten Poecilocurgus Haupt, 1937
        
        slekten Protoclavelia Arnold, 1932
        
        slekten Pseudagenia Kohl, 1884
        
        slekten Psoropempula Evans, 1945
        
        slekten Schistonyx Saussure, 1887
        
        slekten Sphictostethus Kohl, 1884
        
        slekten Trachyglyptus Arnold, 1934
        
        slekten Xenocurgus Haupt, 1937
        
        slekten Xenopepsis Arnold, 1932

Kilder[rediger | rediger kilde]

Fauna Europa (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org – utbredelsesdatabase for europeiske dyr. Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
van Noort, Simon (uten dato) Afrotropical Pepsinae (Tarantula Hawks) [1]
bugguide.net, bildegalleri over nordamerikanske arter

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(no) Pepsinae hos Artsdatabanken
(sv) Pepsinae hos Dyntaxa
(en) Pepsinae hos Fauna Europaea
(en) Pepsinae hos Fossilworks
(en) Pepsinae hos NCBI
(en) Kategori:Pepsinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pepsinae – detaljert informasjon på Wikispecies