Pionslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Peoner)
Gå til: navigasjon, søk
Pionslekta
Paeonia anomala
Paeonia anomala
Vitenskapelig(e)
navn
:
Paeonia
L.
Norsk(e) navn: pion, peon
Hører til: Saxifragales,
eg. tofrøbladede planter,
blomsterplanter
Antall arter: 39
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: tempererte strøk på den nordlige halvkule
Delgrupper:

se egen seksjon

Pion eller peon (Paeonia) er den eneste planteslekten i pionfamilien (Paeoniaceae). De er busker og flerårige urter med store blomster og har en usammenhengende utbredelse på den nordlige halvkule. Mange av artene er viktige som hageplanter og medisinplanter.

De urteaktige artene blir 0,5–1,5 m høye, og buskene blir opptil 3,5 m. Røttene er tykke. Bladene er ganske store, spredte og sammensatte. Blomstene er tvekjønnede og sitter som regel enkeltvis og endestilt. Det er 1–6 høyblad, 2–9 begerblad og 4–13 kronblad med varierende farge. Det er svært mange pollenbærere, opptil 230. Frukten er en belgkapsel med mange svarte eller mørkebrune frø som blir opptil 13 mm i diameter.[1]

Bladverk og blomster ligner overfladisk på dem hos soleiefamilien, og pionene ble tidligere regnet til denne familien. Mer grundige morfologiske undersøkelser viser derimot at pionene står fjernt fra soleiefamilien, og i Takhtajan-systemet ble de plassert i en egen familie og en egen orden, Paeoniales. I Cronquist-systemet tilhørte pionfamilien ordenen Dilleniales. Molekylærgenetiske analyser har ført til at pionene i APG III-systemet regnes til ordenen Saxifragales.[2][3][4]

Pioner inneholder en rekke ulike kjemiske stoffer, som monoterpenoide glukosider, flavonoider, tanniner, stilbenoider, triterpenoider og steroider, paeonol og fenol. Mange av disse stoffene har biologisk virkning. Pion er giftig for mennesker, katter og hunder, og forgiftningen fører til kvalme, oppkast og diaré. Plantesaft kan føre til hudirritasjoner.[5][6]

Dyrking[rediger | rediger kilde]

Pionrøtter (Radix Paeoniae) er blitt brukt til medisinske formål i flere tusen år. I Europa var klosterpion (Paeonia officinalis) og Paeonia mascula viktige legeurter, og i Øst-Asia brukes silkepion (Paeonia lactiflora) og Paeonia obovata. Planten har fått navn etter den greske legeguden Paian. I Øst-Asia er planten lenge blitt brukt mot betennelseslignende tilstander, og dyreforsøk tyder på at ekstrakt fra pion kan lindre magesår og allergi.[7][8][9][10]

Delgrupper[rediger | rediger kilde]

Pionslektas utbredelse

Seksjon Oneapia[rediger | rediger kilde]

Urter, pollenbærerne danner en skive og kronbladene er små, kjøttfulle og konkave.[3][11]

Seksjon Moutan[rediger | rediger kilde]

Busker, pollenbærerne danner en skive, og kronbladene er store og åpne. Alle artene er endemiske for Kina.[3][1][12][13]

Seksjon Paeonia[rediger | rediger kilde]

Urter, pollenbærerne danner ingen utpreget skive, og kronbladene er store og enten åpne eller skålformede.[3][13][14][15][16][1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Paeonia». Flora of China. Besøkt 30. august 2015. 
  2. ^ «Paeoniaceae». APWEbsite. Besøkt 30. august 2015. 
  3. ^ a b c d T. Sang, D. Crawford og T. Stuessy (1997). «Chloroplast DNA phylogeny, reticulate evolution, and biogeography of Paeonia (Paeoniaceae)». Am. J. Bot., 84 (8), s. 1120–1136. ISSN 1537-2197. 
  4. ^ Shuguang Jian m.fl. (2008). «Resolving an ancient, rapid radiation in Saxifragales». Syst. Biol., 57 (1), s. 38–57. doi:10.1080/10635150801888871. ISSN 1076-836X. 
  5. ^ Chun-Nian He m.fl. (2010). «Phytochemical and biological studies of Paeoniaceae». Chemistry & Biodiversity, 7 (4), s. 805–838. doi:10.1002/cbdv.200800341. ISSN 1612-1880. 
  6. ^ «Peon har irriterende plantesaft». helsenorge.no. Besøkt 3. september 2015. 
  7. ^ «A historical introduction». The World of the Peony. Besøkt 3. september 2015. 
  8. ^ Bae Ji-Yeong m.fl. (2015). «Differences in the chemical profiles and biological activities of Paeonia lactiflora and Paeonia obovata». Journal of Medicinal Food, 18 (2), s. 224–232. doi:10.1089/jmf.2014.3144. ISSN 1557-7600. 
  9. ^ Bomi Lee m.fl. (2008). «Antiallergic effect of the root of Paeonia lactiflora and its constituents paeoniflorin and paeonol». Archives of Pharmacal Research, 31 (4), s. 445–450. doi:10.1007/s12272-001-1177-6. ISSN 1976-3786. PMID 18449501. 
  10. ^ Zheng-Wei Chen m.fl. (2014). «Identification of metabolites of Radix Paeoniae Alba extract in rat bile, plasma and urine by ultra-performance liquid chromatography–quadrupole time-of-flight mass spectrometry». Journal of Pharmaceutical Analysis, 4 (1), s. 14–25. doi:10.1016/j.jpha.2013.06.004. ISSN 2095-1779. 
  11. ^ «Paeonia». Flora of North America. Besøkt 30. august 2015. 
  12. ^ D.Y. Hong og K.Y. Pan (2007). «Paeonia cathayana D. Y. Hong & K. Y. Pan, a new tree peony, with revision of P. suffruticosa ssp. yinpingmudan». Acta Phytotaxonomica Sinica, 45 (3), s. 285–288. doi:10.1360/aps07043. OCLC 644375642. 
  13. ^ a b «Paeonia». The Plant List. Besøkt 30. august 2015. 
  14. ^ M. Aghababian (2011). «Paeonia». Paeoniaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 30. august 2015. 
  15. ^ M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 58–59. ISBN 0-7136-7015-0. 
  16. ^ O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 65–66. ISBN 82-562-0490-7. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Paeonia × festiva 'Rubra Plena'
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Paeonia – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Paeonia – detaljert artsinformasjon