Pelshandelen på den amerikanske prærien 1785-1850
Pelshandelen på den amerikanske prærien 1785-1850 fant sted etter seks forskjellige systemer. Fem av disse betinget prærieindianernes medvirkning. Peddlers besøkte årlig bestemte indianerbyer, mens residents var bofaste handelsmenn som var integrerte i de indianske lokalsamfunnene. Det føderale faktorisystemet forsøkte ved offentlig konkurranse å holde de private handelsforetakenes priser og praksis på et anstendig nivå, men ble avskaffet på grunn av sin ineffektivitet. Handelen kom senere til å bli dominert av de store handelskompaniene som likesom karavanseraiene var avhengige av indianske produsenter. Det sjette systemet forsøkte ved å benytte euro-amerikanske jegere å utnytte naturressursene uten å gi noe tilbake til urbefolkningen.
Nordhandelsmenn 1785-1812[rediger | rediger kilde]
Periodisk reisende peddlers (farihandlere) eller Northern Traders (nordhandlere) besøkte regelmessig visse prærieindianske byer og leirer, enten på eget initiativ eller som utsendte fra et pelshandelskompani. Systemet hadde sin opprinnelse i Canada og det var fremfor alt Montréalbaserte handelskompanier, for eksempel Nordvestkompaniet, som på dette vis fant avsetning for sine produkter på den nordlige prærien. Farihandlere dro rundt til fots med hjelp av indianske veivisere. De hadde med seg mindre varer, som ildvåpen, våpentilbehør, kniver, tobakk, filter og glassperler. De hadde ofte med seg utdrag fra handelskompaniene som viste hvilke indianer som hadde fått ut varer mot forskusst fra handelsfaktoriene nord for grensen. Indianerne gav i bytte bøffelhuder, ulve- og revepelser, beverpelser og andre pelsverk. Handelsmennene tok også imot hunder, mais og slavekvinner. Kløvhester var en absolutt nødvendighet for å kunne få med seg de tunge byttevarene nordover.[1]
Bofaste handelsmenn[rediger | rediger kilde]
Residenters (bofaste agenter eller fritthandlende) bodde i prærieindianske byer og leirer der de var fast rotfestede i det indianske samfunn ved ekteskap.[1]
Det føderale faktorisystemet[rediger | rediger kilde]
Thomas Jefferson var initiativtaker til de føderale faktorisystemet som ble innrettet i 1795. Det bestod av en kombinasjon av lisensierte private pelshandlere og føderale handelsfaktorier. Hensikten var å lokke bort de amerikanske indianerne fra de britiske og spanske kommersielle og dermed politiske influenser og oppmuntre gode relasjoner med USA samt ved at for billige priser selge gode varer forhindre at private handelsinteresser skodde seg på indianerne. Da de Montréalbaserte handelskompaniene etter 1812 års krig i stor utstreckning kunne forhindres fra å bedrive virksomhet på amerikansk territorium, begynte de private interessene å virke for at de føderale faktoriene skulle legges ned. Senator Thomas Hart Benton var den drivende politiske kraft og nådde sitt mål i 1822, ved å påvise de stora kostnader for statsverket som faktorisystemet avstedkom, selv om at det skulle være selvbærende.[2]
Private handelsfaktorier[rediger | rediger kilde]
Private handelsfaktorier, handelsstasjoner eller handelsfort var vel utviklet av både Nordvestkompaniet og Hudson's Bay Company. Fra amerikansk side var de fremste eksponentene American Fur Company, Columbia Fur Company og Pratte, Chouteau & Company. Et handelsfort var depot for et større område. Det var beroende av at de indianske «produsenter», det vil si jegerne og fangstmennene, tok med sine pelsverk og huder til fortet. For indianerne fungerte fortet som en «bank» drr man kunne få kreditt for varer over vinteren som senere ble betalt for på våren med fangstens avkastning. I områder med kraftig konkurranse tjente alkohol ofte som et sjebnesvangert konkurransemiddel.[1]
Pelshandel som en del av karavanenettet[rediger | rediger kilde]
Da Santa Fe Trail var blitt åpnet i 1821 oppstod en årlig karavanehandel mellom Missouri og New Mexico. Langs Santa Fe Trail og Oregon Trail reiste ikke bare handelskaravaner og nybyggertog, men også handelsmenn som kjøpte opp bøffelhuder fra prærieindianerne. Langs Santa Fe Trail ble Bent's Fort bygget både som et handelsfort og som et karavanserai og også der kjøpte man opp bøffelhuder.[1]
Rocky Mountains-systemet[rediger | rediger kilde]
Euro-amerikanske fangstmenn som selv bedrev fangst og dermed omgikk de indianske jegerne var grunnlaget for det som kalles Rocky Mountain system. John Colter var en av de første hvite trappers på prærien og Manuel Lisa var den første som forsøkte å systematisk organisere denne handels- og produkdjonsform. De møttes imidlertid av stor motstand frade lokale indianerne. Den første som med framgang gjennomførte denne metode var William Henry Ashley som, til tross for Arikarakrigen, skapte et system som ikke var avhengig av indiansk medvirkning eller faste handelsfort eller stasjoner.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e William R. Swagerty, "History of the United States Plains Until 1850," Handbook of North American Indians, Volume 13: Plains (Washington DC: Smithsonian Institution, 2001), s. 275-279.
- ^ Leonard D. White, The Jeffersonians. A study in administrative history 1801-1829 (New York: The Free Press, 1951), s. 498-504.
- ^ Green River Rendezvous 2013-06-27.