Pelagius II
Hopp til navigering
Hopp til søk
Pelagius II Pelagius II | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 520 Roma ![]() | ||
Død | 7. februar 590 Roma ![]() | ||
Beskjeftigelse | Geistlig, katolsk prest, skribent[1]![]() |
||
Embete |
| ||
Dåpsnavn | Pelagius | ||
Valgt | 579 | ||
Innsatt | 26. november 590 | ||
Festdag | 3. september | ||
Forgjenger | Benedict I | ||
Etterfølger | Gregor I den store | ||
Se også liste over paver |
Pelagius II (født ca. 520 i Roma, død 7. februar 590 i Roma) var pave fra 26. november 579 til han døde av pest 7. februar 590.
Faren Winigild var goter, men Pelagius var født i Roma og levde hele sitt liv der.
Pelagius II ble valgt til pave da langobardene okkuperte Roma. Hans tid som pave ble preget av stridigheter mot langobardene, pest og sykdommer i Roma og stadig forfall.[trenger referanse] I striden mot de fremmede okkupantene søkte han forgjeves hjelp både fra keiseren i Bysants og fra den frankiske kongen.
Pelagius arbeidet ivrig for krav om sølibat for prestene og innstiftet en del meget strenge krav på dette området.[2] Noen var så strenge at hans etterfølger Gregor I den store syntes at ham måtte modifisere dem noe.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Mirabile: Digital Archives for Medieval Culture[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Mal:Cite CE1913
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Lothar Kolmer: «Pelagius II» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 7, Herzberg 1994, ISBN 3-88309-048-4, sp. 167–168.
Forgjenger: Benedict I |
Pave (liste over paver) |
Etterfølger: Gregor I den store |