Pelagius II
| Pelagius II Pelagius II | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 520 Roma  | ||
| Død | 7. februar 590 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Geistlig, katolsk prest, pave[1], skribent[1] |
||
| Embete | Pave (579–590) |
||
| Dåpsnavn | Pelagius | ||
| Valgt | 579 | ||
| Innsatt | 26. november 590 | ||
| Festdag | 3. september | ||
| Forgjenger | Benedict I | ||
| Etterfølger | Gregor I den store | ||
Se også liste over paver | |||
Pelagius II (født ca. 520 i Roma, død 7. februar 590 i Roma) var pave fra 26. november 579 og til han døde av pest 7. februar 590. Faren Winigild var goter, men Pelagius var født i Roma og levde der hele sitt liv.
Pelagius II ble valgt til pave da langobardene okkuperte Roma. Hans tid som pave ble preget av stridigheter mot langobardene, pest og sykdommer i Roma og stadig forfall.[trenger referanse] I striden mot de fremmende okkupantene søkte han forgjeves hjelp både fra keiseren i Bysants og den frankiske kongen.
Pelagius arbeidet ivrig for krav om sølibat for prestene og innstiftet en del meget strenge krav på dette området.[trenger referanse] Noen var så strenge at han etterfølger Gregor I den store måtte lette på dem.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Lothar Kolmer: «Pelagius II» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 7, Herzberg 1994, ISBN 3-88309-048-4, sp. 167–168.
 |
Forgjenger: Benedict I |
Pave (liste over paver) |
Etterfølger: Gregor I den store |