Pehr G. Gyllenhammar
| Pehr G. Gyllenhammar | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. apr. 1935[1] (88 år)Göteborg | ||
| Beskjeftigelse | Bedriftsleder | ||
| Utdannet ved | Lunds universitet | ||
| Ektefelle | Christina Gyllenhammar | ||
| Far | Pehr Gyllenhammar | ||
| Søsken | Anne Gyllenhammar | ||
| Barn | Charlotte Gyllenhammar Cecilia Gyllenhammar | ||
| Parti | Folkpartiet | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Medlem av | Norges Tekniske Vitenskapsakademi Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen (1987)
Kommandør av Den nasjonale fortjenstorden (1980) Kommandør av 1. klasse av Vasaordenen (1973) Kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden (1986) Kommandør av St. Olavs Orden (1984) Kommandør av Leopoldsordenen (1989) Æresdoktor ved Göteborgs Universitet (2003) | ||
Pehr Gustaf "PG" Gyllenhammar (født 28. april 1935 i Göteborg) er en svensk næringslivsleder. Han var administrerende direktør i AB Volvo fra 1971 til 1990 og selskapets styreformann fra 1990 til 1993. Han var i årene 2004–2007 styreformann i Investment AB Kinnevik.
Pehr G. Gyllenhammar studerte ved Lunds universitet og tok juridisk embetseksamen 1959,[2] og ble samme år fullmektig i advokatfirmaet Mannheimer og Zetterlöf i Göteborg. I 1960 arbeidet han i advokatfirmaet Haight Gardner Poor & Havens i New York. Han studerte ledelse ved Centre d'Études Industrielles i Genève i 1968.[3]
Gyllenhammar begynte sin karrière som datasjef i Skandia, der hans far, Pehr Gyllenhammar sr., var administrerende direktør. I 1970 etterfulgte han sin far som adm.dir., men allerede året etter gikk han til Volvo.
Karrière[rediger | rediger kilde]
Gyllenhammar gikk fra adm.dir. i Volvo på generalforsamlingen i mai 1971[4] og konsernsjef til styreformann 15. oktober 1990, men fortsatte å være engasjert i Volvos virksomhet. Gyllenhammar vekket følelser og debatt med sine utspill i media og sin egenrådige lederstil i det som på 1970- og 80-tallet var Sveriges største industrikonsern. Hans sterke personlige rolle ble muliggjort blant annet ved at Volvo hadde et spredt eierskap. Gyllenhammar ble flere ganger stemt fram som Sveriges mest populære person.
Et av Gyllenhammars første beslutninger som direktør var å legge ned satsingen på Volvo P1800-serien og i stedet profilere Volvo som en produsent av sikre familiebiler. Volvo-konsernet var allerede ved Gyllenhammars overtagelse et av Sveriges største selskaper og Gyllenhammar forsøkte selv å gjennomføre flere store forretninger. Blant disse fantes det både vellykkede og mindre vellykkede satsinger.
Gyllenhammar lot Volvo overta den statlige bilfabrikken i Kalmar, der postbilen "Tjorven" hadde blitt produsert. Det monotone arbeidet ved samlebåndet ble erstattet av arbeidslag som i fellesskap bygde hele bilen. En liknende fabrikk ble etablert i Uddevalla, i lokaler som tidligere hadde tilhørt det statlige Svenska Varv. Begge fabrikkene ble nedlagt i Gyllenhammars tid som styreformann på grunn av problemer med lønnsomheten. Til tross for at disse satsingene ikke har fått noen oppfølging, har Gyllenhammar fortsatt å betrakte disse fabrikkenes retning som en riktig satsing.[5]
I Gyllenhammars tid utvidet Volvo sin virksomhet til områdene nærings- og legemidler. Dette skjedde gjennom oppkjøp av Procordia og Pharmacia. Det å skape slike konglomerater har blitt betraktet som uhensiktsmessig i svensk næringsliv og oppkjøpene har senere blitt avviklet. Av de større avbrutte operasjonene var et planlagt samarbeid med den norske stat om oljeutvinning, et tenkt samarbeid mellom Volvo og Saab, den kortvarige alliansen med Anders Walls Beijerinvest, samt støtten til Fermenta. Gyllenhammars siste plan om en storstilt forandring var en sammenslåing av Volvo med det betydelig større, statlige franske selskapet Renault. Avtalen var så godt som undertegnet, men ble stoppet av hard motstand fra de ansatte og 25 av de øverste lederne. Det var også motstand fra den påtroppende adm.dir., Sören Gyll. Under et styremøte den 2. desember 1993 i Stockholm gikk Gyllenhammar fra alle sine verv i selskapet. Som en konsekvens av dette solgte Gyllenhammar sine og familiens cirka 10 000 Volvo-aksjer dagen etterpå.[6]
Gyllenhammar ble etterfulgt som konsernsjef av Nordbankens daværende direktør Christer Zetterberg 15. oktober 1990, som i sin tur ble etterfulgt av Sören Gyll 13. mai 1992.[7] Gyll innledet i 1994 et omfattende tiltaksprogram som ble kalt «Volvo 95». Gyllenhammar selv flyttet til London der han i flere år blant annet var styreformann i Aviva, Storbritannias største forsikringsselskap.. Han var også rådgiver og visestyreformann i familien Rothschilds investeringsbank Rothschild Europe. Han var midlertidig tilbake i svensk næringsliv i perioden 2004–2007 for å hjelpe til med Stenbeck-gruppens generasjonsskifte etter Jan Stenbecks død. Fra 2007 var han styreformann og deleier i det svenske vindkraftselskapet Arise Windpower.
Gyllenhammar var på 1980-tallet medlem av Folkpartiets ledelse og skal ha vært påtenkt som partiformann etter Ola Ullsten.[8] Han har skrevet flere debattbøker, blant annet Jag tror på Sverige i 1973. Han er medlem av Bilderberggruppen.
Et utvalg andre verv[rediger | rediger kilde]
Gyllenhammar ble styreformann i Svenska skeppshypotekskassan i Göteborg i 1976, styremedlem i Sveriges industriförbund i 1979, styremedlem i SEB i perioden 1979-94 hvorav viseformann mellom 1991 og 1994. Han ble styremedlem i United Technologie Corporation, Hartford, Connecticut i 1981, i Kissinger Assoc. Inc. i New York i årene 1982-97, i Pearson plc. i London fra 1983 til 1997, i Reuters Holdings PLC i London i 1984-97, i Philips Electronics NV i Eindhoven 1990-95, i Régie Nationale des Usines Renault SA i Paris 1990-93 samt styreformann i Procordia 1990-92. Gyllenhammar var styremedlem i Polygram NV fra 1996, ble styreformann i Commercial Union PLC i 1998 og seniorrådgiver i Lazaed Frèses & Co LLC i New York i 1996.[9]
Familie[rediger | rediger kilde]
Pehr G. Gyllenhammar er sønn av Pehr Gyllenhammar Sr. og Aina Gyllenhammar, født Kaplan (1903–1995).[10][11] Han giftet seg 24. oktober 1959 med Christina Gyllenhammar, født Engellau, datter av Volvos mangeårige adm.dir. Gunnar Engellau og Margit Engellau, født Höckert. Pehr G. Gyllenhammar er far til Cecilia Gyllenhammar, Charlotte Gyllenhammar, Sophie Gyllenhammar Mattsson og Oscar Gyllenhammar (født 1966).[12]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Han ble medlem av Ingenjörsvetenskapsakademien i 1974, medicine æresdoktor ved Göteborgs universitet i 1981, teknologie æresdoktor i London i 1987 og i Halifax i 1988, pol. æresdoktor i Helsingfors i 1990 og jur. æresdoktor i Vermont i 1993.[9]
Forfatterskap[rediger | rediger kilde]
Gyllenhammar har skrevet flere bøker. Her er noen:
- Mot sekelskiftet på måfå / Pehr G. Gyllenhammar. – Stockholm : Robert Larson, 1970. – 64 s.
- Jag tror på Sverige / Pehr G. Gyllenhammar. – Askild & Kärnekull, 1973. – 192 s. – ISBN 91-7008-337-1
- Fortsättning följer / Pehr G. Gyllenhammar. – Stockholm : Bonnier, 2000. – 274 s. – ISBN 91-0-057329-9
Kuriosa[rediger | rediger kilde]
- En av Gyllenhammars tjenestebiler, en spesialutrustet Volvo 244, står utstilt på Volvos museum på Hisingen i Göteborg.
- Gyllenhammar bærer to armbandsur. Klokken på venstre arm viser lokal tid der han befinner seg, og den på høyre arm tiden i London der han bor og arbeider. (Tidigere viste venstre ur göteborgstid og høyre ur New York-tid.)
- Hans karakteristiske dialekt, en slags kombinasjon av göteborgsk og amerikansk, var lenge et populært nummer blant imitatorer.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016945, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Pehr G Gyllenhammar hedersdoktor på Handelshögskolan i Göteborg 2003-09-17[død lenke]
- ^ The Royal Bachelors' Club (1994), s. 316
- ^ Gyllenhammar, Henric Borgström & Martin Haag, Bonnier Fakta, Uddevalla 1988 ISBN 91-34-51017-6 s. 39
- ^ Debattartikkel i Dagens Nyheter 29. januar 2006:Sämre svensk arbetsmiljö hot mot industrins framtid
- ^ Sundqvist, (1994), s. 247
- ^ Exit PG, Sven-Ivan Sundqvist, Bokförlaget T. Fischer & Co, Stockholm 1994 ISBN 91-7054-726-2 s. 227-229
- ^ Artikell i Aftonbladet
- ^ a b Vem är det (1999), s. 401-402
- ^ Vem är det : Svensk biografisk handbok 1999, red. Elisabeth Gafvelin, Kunskapsförlaget P. A. Norstedt & Söners Förlag, Stockholm 1998 ISBN 91-1-300536-7 ISSN 0347-3341 s. 401
- ^ Sveriges dödbok 1947-2003, (CD-ROM version 3.0), utgiven av Sveriges Släktforskarförbund 2005
- ^ The Royal Bachelors' Club 1769-1994 : Jubileumsskrift, Royal Bachelors' Club (Göteborg) & Ulf Andersson, Göteborg 1994. "Biografisk matrikel", s. 317
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Wikiquote: Pehr G. Gyllenhammar – sitater