Eugenius I
| Eugenius I Eugenius I | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ca. 600 Roma | ||
| Død | 657 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest  | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
| Gravlagt | Peterskirken | ||
| Dåpsnavn | Eugenius | ||
| Valgt | Sommeren 654 | ||
| Innsatt | 10. august 654 | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | Kort tid etter sin død | ||
| Festdag | 2. juni | ||
| Forgjenger | Martin I | ||
| Etterfølger | Vitalian | ||
Se også liste over paver | |||
Eugenius I (født ca. 600 i Roma, død 2. juni 657 i Roma) var Den katolske kirkes pave fra sommeren 654 til sin død.[1]
Liv og vIrke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Eugenius var sønn av romeren Rufinian og vokste opp på Aventinhøyden i Roma. Han kom tidlig i kirkens tjeneste og ble prest.
17. juni 653 ble pave Martin I avsatt av keiser Konstans II og forvist fra Roma. Martin ønsket selv at det romerske presteskapet ikke skulle velge en ny pave. I begynnelsen fulgte prestene dette ønsket, og Den hellige stol ble administrert av erkepresten, erkediakonen og protonotaren, slik man gjorde under sedesvakans.
Pave[rediger | rediger kilde]
Keiseren og eksarken Theodor Kalliopas begynte dog å legge sterkt press på prestene, og sommeren 654 valgte de Eugenius til pave. Han ble bispeviet og innsatt i embetet 10. august 654.[2]
Martin I abdiserte aldri, og enkelte mener derfor at Eugenius ikke var legitim pave før Martins død 16. september 655. Men ettersom han var satt ut av stand til å virke i sitt embete, regnes Eugenius i de offisielle pavelister som legitim fra sin konsekrasjon.
Lite er kjent om hans pontifikat. Liber Pontificalis forteller at han bestemte at alle prester skulle leve i kyskhet. Det er mulig at dette skjedde, men bestemmelsen ble ikke universelt akseptert i kirken før langt senere.
Den største teologiske kontrovers under Eugenius var spørsmålet om Kristus hadde én eller to viljer. Den romerske ortodoksi hevdet at han hadde to, mens monoteistene hevdet at han hadde én. Eugenius sendte legater til Konstantinopel for å gjenopprette forbindelsen mellom Den hellige stol og keiserens hoff. Den nye patriarken av Konstantinopel, Petros, foreslo et kompromiss i denne striden. Han formulerte det slik at Kristus hadde to naturer som hver hadde sin vilje, men som person hadde han bare én. Dette ble akseptert av legatene, og Petros avla en skriftlig trosbekjennelse.
Tilbake i Roma presenterte legatene patriarkens trosbekjennelse for paven, som først ville akseptere den. Men presteskapet og folket ble opprørt over formuleringen, som syntes å antyde at Kristus hadde tre viljer. Dermed oppsto i stedet et nytt og dypere skisma mellom Roma og Konstantinopel.
Konstans II truet med å forvise også Eugenius, så snart han var ferdig med å kjempe mot muslimene. Keiserlige embetsmenn forviste abbeden Maximus, som var en sterk forsvarer av det romerske synet og truet paven. Men før noen tiltak kunne settes i verk mot Eugenius døde han, antagelig i slutten av mai 657. Han ble gravlagt 2. juni 657 i Peterskirken.
Han etterlot seg testamentariske gaver til prestene og folket i Roma. Han ble regnet som helgen fra kort tid etter sin død.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Catholic online, Pope St. Eugene I Besøkt 25.01.2019
- Den katolske kirke, Den hellige pave Eugenius I Besøkt 25.01.2019
 |
Forgjenger: Martin I |
Pave (liste over paver) |
Etterfølger: Vitalian |