Paulin-Joseph-Justin Albouy
| Paulin-Joseph-Justin Albouy | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. juni 1880 Frankrike | ||
| Død | 7. feb. 1957 (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1903–), misjonær | ||
| Embete |
| ||
| Medlem av | Det parisiske ytremisjonsselskap | ||
.jpg)
Paulin-Joseph-Justin Albouy (født 9. juni 1880 i Camboulazet i kommunen Carcenac-Peyralès i Aveyron i Frankrike, død 7. februar 1954 i Rodez) var katolsk erkebiskop av Nanning i Guangxi i Kina.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Albouy kom fra stedet Tavernes ved Camboulazet og var tredje barn i en bondefamilie med tretten barn. En av hans søstre ble nonne, en av hans brødre misjonær i Arizona.
Prest, misjonær[rediger | rediger kilde]
Han var medlem av det parisiske ytremisjonsselskap og ble presteviet 21. juni 1903. Han ble 11. november samme år sendt til misjonene i Kina.
Biskop[rediger | rediger kilde]
Han ble den 27. mars 1930 utnevnt av pave Pius XI til titulærbiskop og til apostolisk vikar av Nanning. Bispevielsen fant sted 24. august 1930 med biskop Gustave-Joseph Deswazières (Beihai) som hovedkonsekrator. De to medkonsekratorer var biskop Enrico Pascal Valtorta og biskop James Edward Walsh. Bispevielsen fant sted i Hongkong.
Under annen verdenskrig okkuperte japanernes militære styrker to ganger deler av hans bispedømme. I november 1944 måtte biskopen flykte unna japanerne til de titusen toppers fjell nær grensen til Vietnam, og da han i september neste år kunne vende tilbake, fant han at hans bispegård var blant de mange nedbrente bygninger i Nanning.
Den 11. april 1946 ble han promovert til erkebiskop av samme sted.
Den 4. desember 1951 rykket kommunistiske styrker inn i Nanning. Flere av hans utenlandske prester ble utvist umiddelbart, selv fikk han til å begynne med forbli. Men den 10. september 1952 ble han arrestert. Han ble dømt og utvist noen få dager etter; en eskorte på seks vakter ledsaget ham til grensen mot Hongkong, der han ankom 20. september.
Han reiste så hjem til Frankrike, der han døde etter kort tid. Begravelsesmessen fant sted i katedralen i Rodez og han ble gravlagt i sin hjemlandsby, Camboulazet.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Erkebiskop François de Bovet (1745–1838)
- Biskop Jacques-Léonard Pérocheau (1787–1861) *bispeviet 1818
- Biskop Annet-Théophile Pinchon (1814-1891) *1859
- Biskop Félix Biet (1838-1901) *1878
- Biskop Célestin-Félix-Joseph Chouvellon (1540-1611) *1891
- Erkebiskop Jean-Baptiste-Marie Budes de Guébriant (1849-1924) *1910
- Biskop Gustave-Joseph Deswazières (1882-1959) *1929
- Biskop Paulin-Joseph-Justin Albouy[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.catholic-hierarchy.org balbo, lest 8. januar 2021
| Forgjenger: Maurice-François Ducoeur |
Apostolisk vikar, så første erkebiskop (1946), av Nanning |
Etterfølger: |