Big Show
| Paul Randall Wight | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. feb. 1972 (52 år)Aiken | ||
| Beskjeftigelse | Profesjonell bryter, basketballspiller | ||
| Utdannet ved | University of Central Oklahoma Wichita State University[1] Northern Oklahoma College | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Kallenavn | Paul Wight The Giant Big Show | ||
| Høyde | 7'0 ft (213 cm) (som Big Show)[2] | ||
| Vekt | 174 kg[2] | ||
| Trent av | Larry Sharpe WCW Power Plant | ||
Paul Randall Wight jr. (født 8. februar 1972), bedre kjent som The Giant og Big Show, er en amerikansk fribryter som har kontrakt med All Elite Wrestling (AEW). Big Show kom tilbake til WWE i oktober 2011. Han holder rekord med Triple H for flest tap i WrestleMania. Han vant intercontinental-tittelen mot Cody Rhodes under Wrestlemania 28., men tapte den igjen på Extreme Rules mot Cody Rhodes.
Personlig liv[rediger | rediger kilde]
Big Show har sykdommen akromegali som gjør at han har ekstra kraftig vekst, og hans skostørrelse er nummer 55. Han spilte basketball for Wichita State University da han var 19 år, og var da allerede 2,16 meter høy. Big Show har vært med i TV-programmet Hogan Know Best på MTV.
Her er en liste over Big Shows størrelse:
| Alder | Høyde | Vekt | Notat |
|---|---|---|---|
| 6 år | 5’0 (152 cm) | 105 lbs (48 kg) | |
| 12 år | 6’2 (188 cm) | 220 lbs (100 kg) | |
| 13 år | 6'5 (196 cm) | 240 lbs (109 kg) | |
| 14 år | 6’8 (203 cm) | 240 lbs (109 kg) | |
| 16 år | 6'9 (206 cm) | 250 lbs (114 kg) | |
| 19 år | 7’1 (216 cm) | 325 lbs (150 kg) | Begynte med Basketball. |
| 23 år | 7'3 (220 cm) | 430 lbs (200 kg) | Startet i WCW. |
| 27 år | 7'1 (216 cm) | 500 lbs (225 kg) | Startet i WWE. |
| 34 år | 7'0 (213 cm) | 507 lbs (237 kg) | |
| 41 år | 7'0 (213 cm) | 451 lbs (205 kg) | |
| 44 år | 6'11 (211 cm) | 396 lbs (180 kg) |
Notat: Listen er fra hans egen DVD, Big Show: A Giants World som kom ut 22. februar 2011.
nWo og WCW World Heavyweight Championship[rediger | rediger kilde]
Før Big Show kom til WWE var han i World Championship Wrestling. Der var han kjent under artistnavnet The Giant. Han var 216 cm høy og over 200 kg. Han ble medlem av wrestling-laget nWo. Den 29. oktober ble Big Show WCW World Heavyweight Champions, etter han slo Hulk Hogan. Han hadde tittelen i 8 dager. 5 måneder senere ble han for andre gang WCW World Heavyweight Champion etter at han slo Ric Flair. Han tapte til slutt tittelen mot Hulk Hogan, men han hadde tittelen i 110 dager.
I 11. oktober 1998-episoden av WCW Nitro Monday, slo Goldberg The Giant i en No Disqualification-kamp. I et show om styrke, avsluttet Goldberg kampen etter en Jackhammer. Etter at nWo og nWo Wolfpac ble slått sammen igjen i januar 1999, erklærte Hogan at det bare var plass til en "gigant" i gruppen, og tvang Giant og Nash å kjempe for dette området. Nash slo ham etter en Run-in av Scott Hall og Eric Bischoff. The Giant ble deretter angrepet av hele nWo. Big Shows WCW-kontrakt utløp 8. februar 1999 på hans 27-års fødselsdag.
World Wrestlig Federation[rediger | rediger kilde]
Big Show inngikk en ti-årskontrakt med World Wrestling Federation 9. februar 1999. Han debuterte som skurk og et medlem av Vince McMahons stabile, The Corporation, på St. Valentinsdag Massacre: In Your House. Under McMahon mot Steve Austin i en Steel Cage-match, rev han gjennom lerretet fra under ringen og angrep Austin. Imidlertid kostet Big Show McMahon kampen da han kastet Austin inn i siden av buret, og buret brøt sammen, og Austin falt på gulvet og ga ham seieren. Big Show ble senere McMahons livvakt.
.jpg)
I den 3. januar 2000-episoden av Raw, beseiret Triple H Big Show for WWF Championship. For å prøve og få tittelen tilbake, deltok Big Show i Royal Rumble-kampen og snudde hælen når han la seg ut med The Rock. The Rock eliminerte ham og vant Royal Rumble. Big Show ble overbevist om at han hadde vunnet, og til slutt laget han en video som viste at The Rocks føtter traff bakken først. Han ble deretter gitt en kamp med The Rock på No Way Out, med WrestleMania-tittelen skutt på linjen. Big Show beseiret The Rock ved at Shane McMahon forstyrret med å slå The Rock ut med en stol. The Rock var desperat etter å gjenvinne sin tittel, og til slutt var han enige om en kamp med Big Show. I 13. mars-episoden av Raw – hvis han vant – skulle WrestleMania-tittelen bli en Triple Threat-kamp, og hvis han tapte, ville han trekke seg tilbake fra WWF. Shane McMahon var aktiv støtter av Big Show i forsøket på å bli mester, og utnevnte seg selv til å bli gjestedommer. Imidlertid beseiret The Rock Big Show da Vince McMahon angrep Shane og tok på seg dommerskjorten, noe som personlig fikk de tre til å telle etter en Rock Bottom.
I 20. mars-episoden av Raw, forsvarte Triple H tittelen mot The Rock og Big Show på betingelse av at kampen ikke ville finne sted på WrestleMania. Linda McMahon uttalte at denne kampen ikke ville skje på WrestleMania da Triple H ville forsvare tittelen der i en Fatal Four-Way Elimination-kamp, med Mick Foley som fjerdemann. Big Show ble den første som ble eliminert fra kamp på WrestleMania 2000 etter at de tre andre konkurrentene jobbet sammen mot ham.
Etter WrestleMania ble Big Show en fan-favoritt igjen etter å ha startet med en komisk gimmick, der han begynte å etterligne andre brytere, latterliggjorde Rikishi som Showkishi, The Berzerker som Shonan the Barbarian og Val Venis som The Big Showbowski. Han beseiret Kurt Angle på Backlash kledd som Hulk Hogan, komplett med skullcap/parykk og gule tights. Wight begynte feider med Shane McMahon etter Shane uttrykte sin misnøye med Big Shows påfunn. På Judgment Day beseiret Shane Big Show i en Falls Count Anywhere-kamp etter innblanding fra Big Boss Man, Bull Buchanan, Test, og Albert. Big Show kom tilbake to måneder senere, og han ville ha hevn på Shane. I stedet ble han skurk igjen og angrep The Undertaker dermed ble han med Shane igjen, og dannet en kortvarig stall kjent som «The Conspiracy" med Shane, Chris Benoit, Kurt Angle, og Edge og Christian. Etter at The Undertaker kastet Big Show gjennom et bord, ble han fjernet fra WWF TV for resten av året. Big Show ble sendt til Ohio Valley Wrestling, en WWF utviklingsområde, for å gå ned i vekt og forbedre sin hjertekondisjon.
Tilbake til WWF[rediger | rediger kilde]
Big Show kom tilbake i Royal Rumble 2001 etter en liten pause. Han ble eliminert av The Rock. Han var med i WrestleMania X-Seven i en Triple Threat-kamp for WWF Hardcore Champion med blant annet Kane og Raven. Big Show tapte mot Kane. Big Show var også med i Backlash 2001 der han tapte mot Shane McMahon i en Last Man Standing-kamp. Han var med i Survivor Series 2001 på laget til Team WWF. Han ble den første som ble eliminert.
Big Show kom til RAW og var partner til Ric Flair, og de møtte Stone Cold Steve Austin der de tapte i en handicap-kamp. Senere i Judgment Day prøvde de seg igjen, men denne gang ble det også et tap. Big Show ble medlem i New World Order. Han ble kastet ut etter noen måneder siden de tapte mot Jeff Hardy, Booker T og The Dudley Boyz.
SmackDown! 2002-2005[rediger | rediger kilde]
Senere i 2002 i Survivor Series, slo Big Show Brock Lesnar i en Single match, men tapte en måned senere mot Kurt Angle i Armageddon. Big Show møtte Brock Lesnar i en kvalifiseringskamp i Royal Rumble 2003, for Royal Rumble-kampen, og tapte. Senere begynte han å bli uvenn med The Undertaker. Etter et intervju med Big Show skulle han velge partner for WrestleMania XIX. Partneren hans var A-Train. Men de tapte etter forstyrrelser av Nathan Jones. I Judgment Day skulle han møte Brock Lesnar i en Stretcher-kamp, og han tapte kampen. 26. juni 2003 i en episode av SmackDown: Big Show, Charlie Haas og Shelton Benjamin slo Mr. America, Brock Lesnar og Kurt Angle, i en Six-Man-Tag Team-kamp. Det var Hulk Hogan som var Mr. America. I No Mercy Big Show slo Eddie Guerrero, For United States Championship. Big Show tapte tittelen i WrestleMania XX for John Cena. I en episode av SmackDown! den 15. april 2003, lovet Big Show å slutte dersom han ikke klarte å slå Eddie Guerrero den natten. Han tapte til Guerrero (Guerrero hadde satt en skiftnøkkel på baksiden av Big Shows støvel, som fikk Big Show diskvalifisert), og han trodde Torrie Wilson hadde ledd av ham.
Han truet med å tippe bilen overende og kaste den ut av et 5-meters høy avsats. Big Show slo Kurt Angle i en Single-kamp i No Mercy 2004.
3. april 2005 i WrestleMania 21 tapte han en sumo-kamp for Akebono Taro. Neste uke i SmackDown etter WrestleMannia 21, tippet han over en Jeep. Og etter det ble han uvenn med Carlito og Matt Morgan.
Raw 2005-2006[rediger | rediger kilde]
Den 27. juni 2005 ble han dratt tilbake til Raw. Den 17. oktober vant Big Show over Edge i en kamp der vinneren skulle møte John Cena og Kurt Angle i en Triple Threat-kamp for WWE Champions i Tabbo Tuesday. Shawn Michaels fikk flest stemmer og fikk en tittelkamp. Big Show og Kane ble Tag Team-partnere samme natt, etter at de slo Lance Cade og Trevor Murdouch.
Fem måneder senere vant Big Show og Kane over Carlito og Chris Masters, i WrestleMania 22. Noen uker senere tapte Kane og Big Show mot Spirit Squad. Kane ble sinna og tok Chockeslam på Big Show. Den 30. april 2006 vant Big Show en Single-kamp mot Kane.
ECW og ECW Champion[rediger | rediger kilde]
Den 7. juni 2006 debuterte Big Show i ECW. Han møtte Rob Van Dam i en kamp om ECW World Heavweight Champion da han vant tittelen. Big Show slo mange i ECW bl.a. Kane, Sabu, Ric Flair og The Sandman. 23. juli i The Great American Bash 2006 skulle han møtte The Undertaker i en Punjabi Prison-kamp. Det var første gang i historien at det var en Punjabi Prison-kamp i WWE-historien. Undertaker vant kampen. Det var egentlig The Great Khali som skulle i kampen, men Teddy Long nektet. Den 20. august 2006 i SummerSlam vant Big Show en Extreme Rules-kamp mot Sabu, det var en tittelkamp. I Cyber Sunday 2006 møttes Big Show, John Cena og King Booker i en Triple Threat-kamp om King Bookers tittel World Heavyweight Champion. Booker vant kampen. I Survivor Series 2006 var det Team Cena vs Team Show. Big Show hadde Test, Montel Vontavious Porter, Finlay og Umaga. Men laget til Big Show tapte etter en Spear fra Bobby Lashley og en FU fra John Cena. I December to Dismember skulle ECW-tittelen avgjøres i en Extreme Elimination Chamber-kamp, men han tapte tittelen mot Bobby Lashley.
SmackDown 2008-2009[rediger | rediger kilde]
Den 17. februar 2008 kom han tilbake etter en pause og han hadde gått ned 30 kg på ett år. Han veide ca. 200 kg. Han angrep Rey Mysterio og kom med masse ord. Det var en overraskende kveld etter at bokseren Floyd Mayweather jr angrep ham bakfra og bokset ham i nesa. Det ble satt opp en No Disqualification-kamp i WrestleMania XXIV. Big Show tapte kampen. I Backlash 2008 møtte han kjempen fra India, The Great Khali. Han vant kampen etter et ekslusivt Chockslam.
I One Night Stand 2008 slo han CM Punk, John Morrison, Chavo Guerrero jr. og Tommy Dreamer i en Signapore Cane-kamp, hvis vinneren vant skulle han møte Kane. I Night of Champions 2008 vant Mark Henry kampen over Kane og Big Show. Dette var en kamp om ECW Champion. Big Show slo The Undertaker med Knockout Punch i No Mercy 2008. I Cyber Sunday 2008 tapte han mot Undertaker i en Last Man Standing-kamp. Han tapte også en Casket-kamp mot Undertaker i Survivor Series 2008.
Tilbake til RAW, og Tag Team Championship med Chris Jericho[rediger | rediger kilde]
Den 13. april ble Big Show innkalt til Raw-merkevaren som en del av 2009 WWE Draft. På Backlash blandet Big Show seg inn i en Last Man Standing-kamp for World Heavyweight Championship mellom John Cena og Edge da han kastet Cena i en spotlight, noe som resulterte i at Edge vant tittelen, og Cena ble alvorlig skadet. Han fortsatte sin feide med John Cena, men tapte for Cena på Judgment Day 2009 av en pinfall og på Extreme Rules med submission match, før han beseiret Cena i episoden av Raw 22. juni for å avslutte feiden.
I ukene før Night of Champions, angrep Big Show stadig US Champion Kofi Kingston og Evan Bourne blant andre. Han ville gå på å utvikle en feide med Kingston for USA Tittel og tjene seg en plass i Six-pack-utfordringen på Night of Champions. På arrangementet var Big Show annonsert som Chris Jerichos nye tag team-partner, på grunn av at Edge trengte fri for å lege en skade, og dermed tok Big Show ut av Six pack-utfordringen til USAs mesterskap. Sammen var de i stand til å forsvare Unified WWE Tag Team Championship mot The Legacy, når Big Show tvunget Ted DiBiase jr. å sende til Colossal Clutch. På TLC: Tables, Ladders og Chairs den 13. desember, D-Generation X (Shawn Michaels og Triple H) beseiret Jericho og Big Show for å vinne tittelen på Tables, Ladders and Chairs-kampen.
Tag Team med The Miz[rediger | rediger kilde]
Den 8. februar-episoden av Raw, gjenvant Vis tittelen fra DX med sin nye tag team-partner The Miz, i en Triple Threat Tag Team Elimination-kamp som også inkluderte Straight Edge Society (CM Punk og Luke Gallows). Den 16. februar vant han og Miz mot Yoshi Tatsu og Goldust i den siste episoden av ECW. I 1. mars-episoden av Raw, beseiret Big Show og Miz Degeneration X i omkampen deres etter at The Undertaker distraherte Shawn Michaels lenge nok til at Miz kunne komme seg og pine ham. På WrestleMania XXVI, beseiret Big Show og Miz, John Morrison og R-Truth og beholdt tittelen igjen. På Extreme Rules var ShoMiz i en mesterskapskamp der laget som slo dem ville få en tittelkamp neste kveld på Raw. Den første tag team var R-Truth og John Morrison som mistet sin match. Så neste tag team ankom som var Mark Henry og MVP som også mistet sin match. Den neste tag team var Hart dynastiet (David Hart Smith og Tyson Kidd) med Natalya og Bret Hart. De vant kampen som ga dem tittelenkampen neste natt på Raw.
Tilbake til SmackDown 2010-2011[rediger | rediger kilde]
Big Show møtte Jack Swagger på Over the Limit for World Heavyweight Championship, og han vant kampen med Diskvalifikasjon. Big Show var også med i Fatal 4-Way da han møtte CM Punk, Jack Swagger og Rey Mysterio i en kamp om World Heavyweigh Championship, Rey Mysterio vant kampen. Snart begynte han en feide med CM Punk og hans Straight Edge-Society, og konfrontere ham fredag kveld før Money in the Bank-arrangementet og ville avsløre Punk sitt skallede hodet. Etter å ha mislykkes i å vinne den SmackDown for Money in the Bank-kontrakten, kjempet han mot det mystiske maskerte medlemmet av SES, og han avslørte Joey Mercury som det maskerte medlem. Den 15. august 2010 Slo Big Show Straight Edge Society (S.E.S.) (CM Punk, Luke Gallows og Joey Mercury) i en Handicap-kamp i SummerSlam 2010. Den 19. september 2010 vant Big Show mot CM Punk i en singelkamp i Night of Champions 2010. Big Show ble annonsert som Team SmackDown-kaptein for å bli best i 8. oktober-utgaven av SmackDown. På arrangementet Bragging Rights, var Big Show regnet ut med Sheamus i løpet av kampen, men laget hans vant til slutt med Edge og Rey Mysterio igjen på laget. Han var også på Rey Mysterios team i Survivor Series. Den 21. november på Survivor Series var han og Rey Mysterio de eneste på laget til Team Mysterio, og de vant. På følgende utgave av Smackdown var han mislykket i kvalifiseringen for King of the Ring da han ble beseiret av Alberto Del Rio ved å telle ut takket være noe innblanding av hans personlige ringhallomann, Ricardo Rodriguez. I WWE Tribute to the Troops var han partner med Kofi Kingston, og de slo Jack Swagger og Dolph Ziggler i en Tag Team-kamp. I 7. januar-episoden av Smackdown! var han med i en fatal-4-way-kamp for å være første utfordreren for World Heavyweight Championship-kamp mot Edge, vinneren ble Dolph Ziggler.
World Heavyweight og Intercontinental Championships 2011-2012[rediger | rediger kilde]
I episoden av Smackdown 14. januar ble han angrepet av Wade Barrett bakfra. Den 10. februar tapte han mot Wade Barrett for en plass i Elimination Chamber-kampen, i Pay-Per-View'en Elimination Chamber. Big Show tok over plassen fra Dolph Ziggler etter at Ziggler fikk sparken fra Theodore Long. Big Show eliminerte Wade Barrett, men ble eliminert av Kane etterpå.
I episoden av Smackdown 18. mars ble det satt opp en Tag Team-kamp hvor Big Show og Kane møtte Tag Team-mesterne The Corre (Justin Gabriel og Heath Slater). Men de tapte kampen med innblanding av Wade Barrett og Eziekel Jackson. På WrestleMania 27, 3. april, vant Big Show, Kane, Santino Marella og Kofi Kingston en 8-man tag team-kamp mot The Corre (Justin Gabriel, Heath Slater, Wade Barrett og Eziekel Jackson). I episoden av Smackdown 22. april i Storbritannia ble Big Show og Kane nye WWE Tag Team Championship-mestere etter at de slo ut The Corre (Heath Slater og Justin Gabriel). Big Show og Kane forsvarte også titlene på Extreme Rules etter at de slo Barrett og Jackson i en Luberjack Tag Team-kamp. I den 23. mai-episoden av Raw mistet Big Show og Kane Tag Team Championship-beltene mot David Otunga og Michael McGillicuty. Samme kveld kjørte Alberto Del Rio over Big Show med bilen sin, og han brakk leggen. Den 19. juli på WWE Capitol Punishment ble han slått av Alberto del Rio, på WWE Raw ble han satt opp for å møte Mark Henry. Når Henry kom inn gikk han brutalt løs på han. Han vant kampen. På Money in the Bank pay-per-view ble Big Shows høyre ben ødelagt av Mark Henry. Big Show returnerte på Smackdown 7. oktober, hvor han tok hevn på Mark Henry og ble samtidig tittelutfordrer på Vengeance. En returkamp for World Heavyweight Championship fant sted i Madison Square Garden i New York 20. november 2011. Men også da gikk det galt for Big Show. Mark Henry sparket han i privaten og forble World Heavyweight Champion på grunn av diskvalifisering. En tredje returkamp fant sted på WWE TLC, Tables, Ladders & Chairs den 18. desember 2011. Big Show slo Mark Heney og vant tittelen, som gjorde han til den første personen til å holde WCW Champion, WWE Champion, ECW World Champion og World Heavyweight Champion. Etter 1 minutt og 56 sek. tapte han mot Daniel Bryan etter at Bryan cashet inn Money in the Bank-kofferten. I 2. mars 2012-episoden av SmackDown! sa Teddy Long at Big Show skulle Cody Rhodes på WrestleMania 28. Big Show slo Rhodes via en W.M.D. (KO punch) på Rhodes og ble ny Intercontinental Champion. Etter 4 uker tapte Big Show mot Cody Rhodes i Extreme Rules for tittelen.
Heel Turn 2012-[rediger | rediger kilde]
Etter at John Laurinaitis ga Big Show sparken den 14. mai 2012, returnerte Big Show på WWE pay-per-view'en Over the Limit. Under hovedkampen mellom Cena vs Laurinaitis hjalp han Laurinaitis ved å knocke ut Cena med WMD. Den 21. juni tapte Big Show mot John Cena i en Steel Cage-kamp på wrestling-arrangementet No Way Out den 17. juni, kampen handlet om at hvis Big Show tapte skulle John Laurinaitis få sparken. På Money in the Bank-arrangementet tapte Big Show, Kane, Chris Jericho, The Miz i en 5-way Money in the Bank Ladder-kamp for WWE Championship, kampen ble vunnet av John Cena. Den 19. august 2012 slo CM Punk, Big Show og Cena i en Triple Threat-kamp for WWE Championship, men ble skadet.
Den 24. september 2012 i en episode av RAW, returnerte Big Show og angrep Brodus Clay og Tensai i kampen deres. Fire dager senere slo han Randy Orton i kamp om å bli første utfordrer til en World Heavyweight Championship-kamp. Big Show tapte mot Sheamus på arrangementet Hell in a Cell for World Heavyweight Championship. På Survivor Series tapte Big Show i en omkamp mot Sheamus via diskvalifikasjon, etter kampen angrep han Sheamus med en stol. Det ledet inn til wrestling-arrangementet TLC: Tables, Ladders, and Chairs. Big Show slo Sheamus i en Chairs-kamp for World Heavyweight Championship. Dagen etter, den 24. desember, tapte han mot Sheamus i en Non-title Lumberjack-kamp. Den 28. desember på SmackDown!-showet forsvarte Big Show tittelen sin mot Alberto Del Rio, kampen endte til slutt i en No Contest etter at Sheamus angrep Big Show bakfra. Den 8. januar 2013 på SmackDown! tapte Big Show World Heavyweight Championship-tittelen mot Del Rio i en Last Man Standing-kamp, han hadde tittelen i 72 dager. Big Show fikk en omkamp i samme kamp type Last Man Standing-kamp på wrestling-arrangementet Royal Rumble, men tapte kampen etter Ricardo Rodriquez og Del Rio teipet beina til Big Show med gaffateip.
WrestleMania rekord[rediger | rediger kilde]
| År | Result | Rekord | Motstander | Arrangement | Notat |
|---|---|---|---|---|---|
| 2013 | Tap | 4-9 | The Shield (Dean Ambrose, Roman Reigns, Seth Rollins) | WrestleMania 29 | 6-person Tag Team match (med Randy Orton og Sheamus |
| 2012 | Seier | 4-8 | Cody Rhodes | WrestleMania 28 | Singles match for WWE Intercontinental Championship |
| 2011 | Seier | 3-8 | The Corre (Wade Barrett, Ezekiel Jackson, Justin Gabriel, Heath Slater) | WrestleMania 27 | 8-man Tag Team match (med Kane, Vladimir Kozlov, Santino Marella) |
| 2010 | Seier | 2-8 | John Morrison, R-Truth | WrestleMania 26 | Tag Team match for Unified WWE Tag Team Championship (med The Miz) |
| 2009 | Tap | 1-8 | John Cena, Edge | WrestleMania 25 | Triple Threat match for World Heavyweight Championship |
| 2008 | Tap | 1-7 | Floyd Mayweather, Jr. | WrestleMania 24 | Singles match |
| 2006 | Seier | 1-6 | Chris Masters & Carlito | WrestleMania 22 | Tag Team match for World Tag Team Championship (med Kane) |
| 2005 | Tap | 0-6 | Akebono | WrestleMania 21 | Sumo match |
| 2004 | Tap | 0-5 | John Cena | WrestleMania 20 | Singles match for WWE United States Championship |
| 2003 | Tap | 0-4 | The Undertaker | WrestleMania 19 | Handicap match (med A-Train) |
| 2001 | Tap | 0-3 | Kane, Raven | WrestleMania 17 | Triple Threat match for WWF Hardcore Championship |
| 2000 | Tap | 0-2 | Triple H, The Rock, Mankind | WrestleMania 2000 | Fatal four-way match for WWF Championship |
| 1999 | Tap | 0-1 | Mankind | WrestleMania 15 | Singles match |
- John Cena slo Big Show og Edge i WrestleMania 25
- Kane slo Big Show og Raven i WrestleMania 17
- Triple H slo Big Show, The Rock og Mankind i WrestleMania 2002
[rediger | rediger kilde]
[rediger | rediger kilde]
- World Largest Athlete
- Son of André
Finisher & signaturmanøvre[rediger | rediger kilde]
Signatures: Bearhug, Big Boot, Clothesline, Headbutt, Leg Drop, Military Press, Sidewalk Slam og Suplex
Finisher: Chokeslam, Cobra Clutch Backbreaker og WMD (Weapon of Mass Destruction)
Titler og ferdigheter[rediger | rediger kilde]
- Pro Wrestling Illustrated
- PWI Rookie of the Year Award (1996)
- World Championship Wrestling
- WCW World Heavyweight Championship ×2 – med Lex Luger (1), Sting (1) og Scott Hall (1)
- WCW World Tag Team Championship ×3
- WCW World War 3 (1996)
- World Wrestling Entertainment
- ECW World Heavyweight Championship
- WWE World Tag Team Championship x5 – med The Undertaker (2), Kane (1), Chris Jericho (1), og The Miz (1)
- WWE Tag Team Championship x3 – med Chris Jericho (1), The Miz (1) og Kane (1)
- WWE United States Championship
- WWF/E Championship ×2
- WWF/E Hardcore Championship ×3
- WWE World Heavyweight Championship
- WWE Intercontinental Championship x1 (nåværende)
- Slammy Award for Tag Team of the Year (2009) – med Chris Jericho
Filmografi[rediger | rediger kilde]
- Reggie's Prayer (1996) som «Mr. Portola»
- Bjelleklang (1996) som «Huge Santa»
- McCinsey's Island (1998) som «Little Snow Flake»
- The Waterboy (1998) som «Captain Insano»
- Little Hercules in 3-D (2006) som «Marduk»
- MacGruber (2010) "Brick Hughes"
- Knucklehead (2010) som Walter Krunk
TV-opptredener[rediger | rediger kilde]
- Thunder in Paradise (1994)
- Figure It Out (1998)
- Cousin Skeeter (18. mars 1999) i episoden «Skeeter's Suplex»
- Saturday Night Live (18. mars 2000)
- The Cindy Margolis Show (8. september 2000)
- Weakest Link (12. november 2001)
- One on One (25. november 2002) i episoden «Is It Safe?» som «Miles»
- Saturday Night Live (13. april 2002)
- TV total (29. april 2002)
- MADtv (13. mars 2004)
- Player$ (2004) i episoden «Barenaked Players»
- Star Trek: Enterprise (29. oktober 2004) i episoden «Borderland» som «Orion Slave Trader #1»
- Hogan Knows Best (2004–2005)
- Late Night med Conan O'Brien (27. september 2005)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ College Basketball at Sports-Reference.com, besøkt 28. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Big Show». WWE. Besøkt 24. juni 2012.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Paul Wight – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Big Show på Internet Movie Database
- (fr) Big Show på Allociné
- (en) Big Show på AllMovie
- (en) Big Show hos The Movie Database
- (en) Big Show på Twitter
- Big Show på Twitter
- (en) Big Show på Facebook
- (en) Big Show på Instagram
- (en) Big Show – Cagematch
- (en) Big Show – wrestlingdata.com
- (en) Big Show – Online World of Wrestling
- (en) Big Show – Online World of Wrestling
- (en) WWE-profil