Paul Deschanel
| Paul Deschanel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. februar 1855 Schaerbeek, Belgia | ||
| Død | 28. april 1922 (67 år) Paris, Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
| Ektefelle | Germaine Deschanel | ||
| Far | Émile Deschanel | ||
| Barn | Jean Deschanel | ||
| Utdannet ved | Lycée Condorcet, Lycée Louis-le-Grand | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist | ||
| Parti | PRP | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Språk | Fransk | ||
| Medlem av | Académie française (1899–), Académie des sciences morales et politiques | ||
| Utmerkelser | Storkors av Æreslegionen, Æreslegionens stormester, storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden | ||
| Frankrikes 11. president | |||
| 1920 | |||
| Forgjenger | Raymond Poincaré | ||
| Etterfølger | Alexandre Millerand | ||
| Signatur | |||
 | |||
Paul Eugène Louis Deschanel (født 13. februar 1855 i Schaerbeek ved Brussel i Belgia, død 28. april 1922 i Paris) var en fransk forfatter, publisist, politiker og president. Han var Frankrikes president fra 18. februar 1920 til 21. september 1920.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Deschanel var sønn av forfatteren og politikeren Émile Deschanel. Han ble født i Brussel ettersom faren var i landflyktighet der fra 1851 til 1859 på grunn av sin opposisjon mot Napoleon III.[1]
Deschanel studerte til å bli advokat og begynte sin karriere som sekretær for Deshayes de Marcére i 1876 og Jules Simon i 1877.
Politiker[rediger | rediger kilde]
Han ble valgt til å representere Eure-et-Loir i parlamentet i 1885. Påfølgende år ble han parlamentets visepresident. Han var medlem av den progressive-republikanske gruppen av parlamentet.
Deschanel ble i 1899 valgt til medlem av Académie française.
Han ble kjent for sin støtte til loven som skulle sørge for å skille kirken og staten.[trenger referanse] Den 17. januar 1920 ble han valgt til president.
Deschanel hadde ambisjoner om å oppnå en mer aktiv rolle som president enn det som hadde vært vanlig, men hans mentale helse ble gradvis svekket i den grad at han ikke klarte å sette sine mål ut i livet.[trenger referanse] Deschanel var en tydelig motstander av dødsstraff.[trenger referanse] Hans presidentperiode var den eneste der ingen ble henrettet, fram til dødsstraff ble avskaffet i Frankrike i 1981.
Som president ble hans eksentriske opptreden mer og mer fremtredende.[trenger referanse] I tillegg til merkelig opptreden viste han også tegn på senil demens.[trenger referanse] Den avgjørende hendelsen skjedde om natten 24. mai 1920. På vei med presidenttoget til Montargi klarte han å falle ut av togvinduet etter å ha tatt noen sovepiller, og ble funnet av en stasjonsmester vandrende på et jorde.[trenger referanse] Kort tid etter forlot Deschanel et statsmøte og gikk rett ut i en innsjø, i full påkledning. Han fratrådte som president 21. september 1920 og ble plassert på et mentalsykehus.[trenger referanse]
Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Orateurs et hommes d'état – Frédéric II – M. de Bismarck – Fox et Pitt – Lord Grey – Talleyrand – Berryer – Gladstone, Calmann Lévy, Paris, 1889
- Figures de femmes (1889)
- La Décentralisation (1895), La Question sociale (1898).[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b
Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
Wikisource inneholder tekst fra 1911 Encyclopædia Britannica artikkel Paul Deschanel [1].
|
