Paul Cremona
| Paul Cremona | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. jan. 1946 (78 år)Valletta | ||
| Beskjeftigelse | Romersk-katolsk prest (1969–), katolsk biskop (2007–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas | ||
| Nasjonalitet | Malta | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Paul Cremona O.P. (maltesisk: Pawlu Cremona; født 25. januar 1946 i Valletta på Malta) er en maltesisk ordensgestlig og emeritert erkebiskop av Malta.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Paul Cremona gikk på Montessoriskole i Valletta og lyceum i Ħamrun, og inntrådte i 1962 i dominikanerordenen. Den 29. september 1963 avla han profess. Han studerte filosofi og teologi ved ordenshøyskolen St. Thomas av Aquino i Rabat.
Prest[rediger | rediger kilde]
Erkebiskopen av Malta, Michael Gonzi, presteviet ham den 22. mars 1969. In Roma studerte han moralteologi på Angelicum og ble i 1973 promovert til doktorgraden med et arbeid om pave Johannes XXIIIs fredskonsept, betraktet teologisk.
Cremona var fra 1974 til 1980 og fra 1997 til 2003 prior for dominikanerklosteret Our Lady of the Grotto i Rabat såvel som provinsial for ordenen på Malta fra 1981 til 1989. Han var fra 1989 til 1993 sogneprest i Gwardamanġa i Pietà og fra 2005 til 2006 sogneprest i Sliema. Han hadde en rekke funksjoner i erkebispedømmets kurie, blant annet som delegat for det gudviede liv, spiritual ved seminaret Tal-Virtù i Rabat, medlem av presterådet og president for Council of Maltese Religious Major Superiors (KSMR).
Erkebiskop[rediger | rediger kilde]
Pave Benedikt XVI utnevnte ham den 2. desember 2006 til erkebiskop av Malta. Den emeriterte erkebiskop der, Joseph Mercieca, bispeviet ham den 26. januar året etter; medkonsekrerende var erkebiskop Félix del Blanco Prieto, apostolisk nuntius til Malta og Libya, og George Anthony Frendo O.P., hjelpebiskop i erkebiskedømmet Tirana-Durrës i Albania.
Den 18. oktober 2014 innvilget pave Frans hans helsebetingede avskjedssøknad.[1] Erkebiskop Cremona var i lengre tid blitt kritisert for at han,sa man, ikke lenger ledet sitt bispedømme på rett måte. Det ble dermed antydet for ham at det kunne være på tide å trekke seg.[2]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
- Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900
- Biskop Mauro Caruana, O.S.B. (1867-1943) *1915
- Erkebiskop Mikiel Gonzi (1885-1984) *1924
- Erkebiskop Joseph Mercieca (1928-2016 ) *1974
- Erkebiskop Paul Cremona, O.P. (1946- ) *2007[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sala Stampa della Santa Sede: Rinuncia dell’Arcivescovo Metropolita di Malta (Malta), 18. oktober 2014
- ^ Maltese archbishop Paul Cremona asks Vatican to resign, Malta Today, 17. oktober 2014, lest 18. oktober 2014.
- ^ cremona, lest 10. februar 2022