Paul Broca
| Paul Broca | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. juni 1824 Sainte-Foy-la-Grande i Frankrike | ||
| Død | 9. juli 1880 Paris  | ||
| Beskjeftigelse | lege | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Faculté de médecine de Paris |
||
| Barn | André Broca, Auguste Broca |
||
| Nasjonalitet | Frankrike |
||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse |
||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Académie nationale de médecine, Det ungarske vitenskapsakademiet, Académie française |
||
| Utmerkelser | Liste over de 72 navnene på Eiffeltårnet[1] |
||
Paul Pierre Broca (født 28. juni 1824 i Sainte-Foy-la-Grande i Frankrike, død 9. juli 1880 i Paris) var en fransk lege, anatom og antropolog.
Utdannelse[rediger | rediger kilde]
Broca var en fremragende student. Han påbegynte sine medisinstudier i Paris i en alder av kun 17 år og ble uteksaminert som 20-åring, på et tidspunkt i livet da hans jevnaldrende så vidt hadde påbegynt sine studier.
Broca ble tidlig professor innen kirurgisk patologi ved Universitetet i Paris. Han utmerket seg hurtig som en merittert medisinsk forsker innenfor mange områder. I en alder av 24 år hadde han mottatt mange utmerkelser, medaljer og viktige posisjoner. Hans tidlige vitenskapelige arbeider omhandlet brusk- og ben-histologi, men han studerte også patologiske forandringer kreftsykdommer, behandlingen av aneurysmer, og barnedødelighet. En hans store interesseområder var studier av hjernens komparative anatomi. Han skrev omfattende om Darwinismen, kjent som transformisme i Frankrike.
Språkforskning[rediger | rediger kilde]
Broca er mest av alt berømt for sin forskning på hjernens senter for språkproduksjon. Dette er lokalisert i frontallappen og er nå kjent som Brocas område. Han kom frem til denne oppdagelsen ved å studere hjernen hos pasienter med afasi, personer som har mistet evnen til å snakke som følge av en hjerneskade. Grunnlaget for Brocas forskning ble dannet ved hjelp av hans første pasient ved Bicêtre-sykehuset, Leborgne, en pasient som fikk kallenavnet "Tan" da ordet "tan" var det eneste denne pasienten kunne ytre.
I 1861, ved post mortem-obduksjon, avslørte Broca at Tan hadde en lesjon forårsaket av syfilis i venstre hjernehalvdel.
Personlig liv[rediger | rediger kilde]
Mot slutten av hans liv ble Broca innvalgt som livsvarig medlem av det franske senatet. Han var også medlem av Académie française og mottok mange honorære utmerkelser fra mange fremstående utdannelsesinstitusjoner, både i Frankrike og i utlandet. Broca døde i Paris i 1880.
Se også[rediger | rediger kilde]
- Brocas område (i hjernen)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.toureiffel.paris[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Renato M.E. Sabbatini: The History of Psychosurgery. Brain & Mind, september 1997.