Patrick van Rensburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Patrick van Rensburg
Født3. desember 1931
Durban
Død23. mai 2017 (85 år)
Serowe
Beskjeftigelse Diplomat, politiker, pedagog, social pedagogue
Nasjonalitet Sør-Afrika, Botswana
Utmerkelser Right Livelihood Award (1981)

Patrick van Rensburg (født 3. desember 1931 i Durban i Sør-Afrika, død 23. mai 2017 i Serowe i Botswana[1]) var en sørafrikanskfødt, botswansk pedagog og anti-apartheidaktivist. Han er kjent for sitt arbeid med å utvikle utdanningssystem for fattige land i det sørlige Afrika.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Familiebakgrunn og utdanning[rediger | rediger kilde]

Van Rensburg hadde en blandet familiebakgrunn med innslag fra flere av Sør-Afrikas europeiskættede grupper.[2] Faren var engelsktalende sørafrikaner, moren fransk-afrikander. Han tilbrakte mye av oppveksten, der det ble talt engelsk, fransk, afrikaans og zulu, hos sin franske bestemor i Pietermaritzburg og ble oppdratt som katolikk av henne.[2]

Familien hadde ikke midler til å gi ham utdannelse. I stedet tok han korrespondansekurs og oppnådde bachelorgrad ved University of South Africa (UNISA).[2]

Motstand mot apartheid[rediger | rediger kilde]

Da han var 21 år begynte han i det sørafrikanske utenriksdepartementet.[2] I februar 1956 ble han postert som visekonsul i Belgisk Kongo. Gjennom andre lands diplomater ble han påvirket av humanistiske verdier og holdninger kritisk til rasediskriminering.[2] I 1957 gikk han av i protest mot Sør-Afrikas apartheid-politikk.[3] Han sluttet seg senere til det politiske partiet Liberal Party of South Africa og ble dette partiets sekretær for Transvaal i september 1958.[trenger referanse]

I 1959 flyttet han til Storbritannia. Her kom han i kontakt med John Collins' Christian Action og gjennom Tennyson Makiwane ble han dratt med i arbeidet med å få til boikott av sørafrikanske varer – Boycott Movement.[4] Dette vakte sterke reaksjoner i Sør-Afrika og da han vendte tilbake til hjemlandet i mars 1960, ble passet hans beslaglagt. Han flyktet til Bechuanaland og fikk britisk pass. I 1962 utga han boka Guilty land. The history of Apartheid som nådde et internasjonalt publikum.[2]

Utdanning for utvikling[rediger | rediger kilde]

Tjenestebolig ved Swaneng-skolen som van Rensburg grunnla i Serowe i Botswana

Sammen med sin kone etablerte van Rensburg seg i byen Serowe i Central-distriktet øst i Botswana. I 1963 grunnla han Swaneng Hill Secondary School, som sto som modell for utdanningsinstitusjoner i regionen.[2] Skolen hadde en progressiv læreplan, med vekt på selvhjelp, samfunnsengasjement og utvikling. Van Rensburg utviklet også nye former for yrkesopplæring og startet selvhjelpskooperativet Boiteko.[2] I 1973 ble han statsborger i Botswana.[3][2]

Han sto for en skolemodell kalt «utdanning for utvikling» (Education with Production).[2] Undervisning skulle kombineres med produktivt arbeid der elevene skulle ta aktiv del i samfunnslivet og samfunnsutviklingen. Han mente at man i fattige land med få ressurser kunne oppnå selvfinansiert utdanning og selvfinansierte skoler gjennom undervisning kombinert med produktivt arbeid.[5] Brigadebevegelsen var et annet innslag i systemet av produksjon og utdanning, samarbeid og utvikling.[6]

Van Rensburg la vekt på en utviklingsmodell basert på lokal kontroll og nasjonal kapitalakkumulasjon, heller enn utvikling gjennom utenlandsinvesteringer.[2] For å fremme dette samarbeidet han med internasjonale bistandsorganer, særlig skandinaviske. I 1980 gikk han i partnerskap med Foundation for Education with Production i Sverige for på utbre modellen med utdanning for utvikling.[2] Den fikk avleggere i blant annet Zimbabwe.

Etter apartheids fall i Sør-Afrika vendte han tilbake dit for å starte prosjekter og samarbeidet med Dag Hammarskjöld Foundation i Sverige om internasjonale seminarer.[2]

Van Rensburg gikk med i det da marxistiske opposisjonspartiet Botswana National Front (BNF), noe han senere angret på.[2] Midt i 1990-årene satt han i BNFs eksekutivkomité.

Han grunnla avisa Mmegi[1] («Reporteren») og utviklet den til Botswanas fremste uavhengige nyhetsorgan.[2]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 1981 ble van Rensburg tildelt Right Livelihood Award.[3]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Guilty Land, London: Penguin Books, New York: Praeger, 1962
  • Education and development in an emerging country, Uppsala: Nordiska Afrikainstitutet, 1967
  • Report from Swaneng Hill, Uppsala: Dag Hammarskjold Foundation, 1974
  • The Serowe brigades: Alternative education in Botswana, Basingstoke: Macmillan Education for Bernard van Leer Foundation, 1978
  • Looking forward from Serowe. A special supplement to the journal Education with production, Gaborone: Foundation for Education with Production, 1984
  • Making education work: the what, why and how of Education with Production, Gaborone/Johannesburg: Foundation for Education with Production, Uppsala: Dag Hammarskjöld Foundation, 2001

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Van Rensburg, founder of Mmegi dies», Mmegi, 24. mai 2017. Lest 25. mai 2017.
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o «Van Rensburg, Patrick», Dictionary of African Biography, bind 6, Emmanuel K. Akyeampong og Henry Louis Gates jr. (red.), Oxford: Oxford University Press, 2012, s. 113–114.
  3. ^ a b c «Biography», Right Livelihood Award. Lest 25. mai 2017.
  4. ^ Christabel Gurney: «'A Great Cause': The Origins of the Anti-Apartheid Movement, June 1959–March 1960», Journal of Southern African Studies, årgang 26, nr. 1, 2000, s. 135.
  5. ^ Botswana. Et av Norges samarbeidsland i Afrika. Oslo: NORAD. 1976. s. 28–29. ISBN 8271230034. 
  6. ^ Utviklingsgeografi. Oslo: Tano Aschehoug. 1998. s. 159. ISBN 8251836999. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Education and development in an emerging country, Uppsala: Nordiska Afrikainstitutet, 1967. Digitalisert utgave fra DiVA, Digitala vetenskapliga arkivet